I partiprogram-serien er turen nå kommet til Venstre. Eller, turen kom vel egentlig til Venstre for minst ti dager siden, men la oss ikke henge oss opp i detaljer. Med Venstre er vi nå i ferd med å bevege oss over i gruppen av partier som du kan fortelle meg at du har stemt på, uten at jeg vil lure på hva som er galt med deg. Faktisk, da jeg forsøkte meg på Aftenpostens valgomat her en morgen, fikk jeg vite at jeg er omtrent like enig med Venstre som med SV. Jeg tror nok ikke det stemmer helt, men i dag får vi i alle fall halvparten av svaret. Hittil har jeg brukt en del energi på å prøve å finne ting partiene sier som jeg er uenig i, og trekke frem dette. Det vil naturligvis bli vanskeligere når vi nå beveger oss over mot de mer fornuftige partiene, eller mer objektivt sagt de partiene jeg er mer enig med, men jeg skal i alle fall gjøre et hederlig forsøk på å gjøre litt gravende lesing og se om jeg finner noen svin i skapet eller noen lik på skogen.
I denne artikkelen er det altså
Venstres stortingsvalgprogram 2009-2013. Førsteinntrykket mitt er at programmet minner mer om en brosjyre enn et dokument, med kvadratiske ark og mange fine bilder, dog noe færre enn FrP, om jeg ikke husker feil. Med sine 104 sider er det imidlertid en ganske heftig brosjyre vi snakker om, og når man begynner å bla litt virker det hele som en gjennomarbeidet sak som sikkert gjør seg på trykk. Jeg vil faktisk si at Venstre har levert det så langt beste førsteinntrykket. Men det bør jo ikke ha noe særlig å si.
Hvis jeg kan tillate meg å digrere litt, kan jeg fortelle at jeg faktisk fikk en epost fra en som hadde vært med i Demokratenes programkomité. Han kom med noen høflige kommentarer og innspill til artikkelen min, og en av tingene han nevnte var at jeg hadde kommentert at programmet deres ikke så så veldig profesjonelt ut. Dette har altså sin naturlige forklaring, da Demokratene er et forholdsvis lite parti, og dermed ikke har de samme ressursene å bruke på slike ting som de større partiene, men han mente at det viktigste er at man deltar i demokratiet. Og det har han naturligvis rett i. Det er likevel ikke til å komme unna at et mer innbydende dokument øker sannsynligheten for at noen vil lese det. Så kan man jo spørre seg om det er en sammenheng mellom at folk leser et partiprogram og at de stemmer på det partiet. I alle fall, jeg kommenterer partiprogrammenes utseende fordi jeg synes slikt er interessant, men det betyr ikke at jeg benytter typografi som et kriterium for hvem jeg stemmer på.
Men jo. Nei, forresten. En ting til. Venstre kjører to-kolonne-layout, noe vi alle kjenner fra kvalitetstidsskrifter som Physical Review Letters. Men hvorfor i alle dager flesker de ikke til med blokkjustering når de først er i gang? Ikke vet jeg.
Venstres partiprogram åpner med en kjekk liten introduksjon til partiets mål og meninger, og det ser slett ikke så aller verst ut.
Det viktigste for Venstre i neste stortingsperiode er:
• Å ta steget over i lavutslippssamfunnet.
• Overgang fra å være en fossilnasjon til å bli et moderne samfunn basert på fornybar energi.
• Bevare naturen, miljøet og ressursene våre for en bærekraftig framtid.
• Å bygge kunnskapssamfunnet.
• En storstilt satsing på skole, kunnskap og forskning.
• Flere gründere og nye bedrifter.
• Å reformere velferdssamfunnet.
• Mer behandling, bedre pleie og mer omsorg i folks nærmiljø.
• Styrke lokaldemokratiet gjennom nye, sterkere kommuner som er i stand til å overta velferdsoppgaver fra staten.
Det eneste problemet jeg ser her er at mine fordommer mot gründere, som jeg tenker på som litt sleipe og IndØk-aktige, gjør at jeg ikke er så sikker på om vi trenger flere av dem. Men antagelig gjør vi det. Det er videre ikke åpenbart at det er en god idé å reformere veldferdssamfunnet, det kommer jo helt an på hva man ønsker å gjøre. Jeg leser videre, og finner ut at
Velferdssamfunnet står foran store utfordringer, blant annet fordi det vil bli mange flere eldre og pleietrengende i tiårene framover. Norge bruker mer penger på helse enn de fleste andre land, men stadig mer av pengene brukes på dyr behandling i sykehus, mens de mange som mest av alt trenger daglig pleie og omsorg, ikke får den hjelpen de trenger.
[...]
Venstres velferdsreform krever at vi får nye, sterkere kommuner som er i stand til å ta over ansvar for oppgaver som i dag er statlige og sentraliserte. Venstre ønsker derfor en lokaldemokratireform der flere offentlige oppgaver blir desentralisert fra staten til kommunene. En slik reform krever etter Venstres syn en ny kommunestruktur. Det nye kommunekartet i Norge vil etter en slik reformprosess ha større kommuner med større ansvar enn dagens, spesielt innen velferdstjenester og helsevesen.
Så er dette er bra idé? Jeg har jo hørt mange si at Norge bruker mer penger på helse og får mindre igjen i forhold til andre land det er naturlig å sammenligne oss med. Jeg har også hørt at dette skyldes at politikere er redde for å virke som om de ikke er villige til å bla opp når det gjelder helse, og derfor kaster penger på problemet heller enn å ta tak i det fundamentale, som jeg mistenker er at leger må bruke mye av tiden sin på administrasjon og papirarbeid. Jeg understreker at dette er ting jeg har hørt, og ting jeg mistenker, og at jeg ikke egentlig har noen forutsetning for å uttale meg om driften av en såpass stor organisasjon som helsevesenet, men hvis stemmer at byråkrati er problemet høres det ikke helt urimelig ut at desentralisering kan være en god idé. Men siden Venstre åpenbart har gjort seg opp en mening om saken savner jeg litt mer begrunnelse.
Jeg lurer forøvrig på hva det er som gjør at Venstre er et borgerlig parti, for de virker jo så fornuftige i mange saker. Svaret ligger nok blant annet i skattepolitikken, som har et lett lyseblått innhold, om ikke ordvalg:
Venstre mener vi må ha et politisk skifte i skattepolitikken; et grønt skatteskifte hvor beskatningen vris fra skatt på arbeid til skatt på forbruk og miljøskadelig adferd. Med Venstres skat- tepolitikk blir det mer lønnsomt å arbeide og investere i norske bedrifter og arbeidsplasser, og mindre lønnsomt med forbruk og forurensing. Venstres grønne skattepolitikk er derfor både fram- tidsrettet, bra for miljøet og bra for næringslivet.
For Venstre er ikke skattelette et mål i seg selv, men det er viktig for Venstre at vi ikke har så høy skatt på arbeid at vi ikke stimu- lerer til økt arbeidsinnsats. Dersom skatten på siste tjente krone (marginalskatt) på arbeid blir for høy, blir det vanskeligere å konkurrere med omverden om å holde på vår høyt utdannede og velkvalifiserte arbeidskraft.
og dessuten
[Venstre vil:]
• Gjeninnføre aksjerabatt ved formuesberegning slik at private eiere stimuleres til å investere i små bedrifter.
• Redusere og på sikt fjerne formuesskatten.
• Fjerne arveavgiften.
Jeg er imidlertid ikke overbevist om at dette er dårlige idéer. Jeg har forsøkt å følge den siste tidens debatt om formueskatt, og selv om Rimi-Hagen fremstår som en liten sutrekopp synes jeg han har et poeng: Hvis man eier en bedrift som går med tap, må man likevel betale formueskatt fordi man eier noe, forutsatt at man må betale skatt av formue i aksjer, og
det tror jeg man må. Man kan dermed ende opp med å måtte betale en hel del i skatt, selv uten å ha en inntekt, og man må dermed enten ta opp lån, eller selge aksjer. Tidligere fantes det en regel som sa at ingen skulle betale mer enn 80% av inntekten sin i skatt, men ikke nå lenger. Hvis jeg har forstått dette riktig synes jeg det virker litt tullete.
Men, tilbake til Venstre.
[Venstre vil:]
• Opprettholde det høye nivået på alkoholavgifter.
Og det vil jo jeg også. Videre har Venstre en ganske offensiv narkotikapolitikk, med blant annet ganske heftige lovnader om behandlingsplasser, pluss at Lars Sponheim har vært i media og sagt at de vil vurdere utdeling av heroin. Jeg er ikke sikker på om jeg synes det høres ut som en god plan, men jeg må innrømme at jeg ikke har tenkt så fryktelig mye over saken, og Venstre gir i alle fall inntrykk av at de tar dette på ramme alvor.
Energi og miljøMiljø er det første kapittelet i Venstres partiprogram, og det viser seg at Venstre har en ganske god miljøpolitikk, med mange konkrete mål. Jeg merker meg imidlertid at Venstres mål er å redusere Norges utslipp med 25% fra 1990-nivå innen 2020, mens KrF sa 30%, uten at jeg er skråsikker på hvor mye slike forskjeller betyr i praksis. I alle fall, Venstre har et sterkt fokus på miljø, de sier mye bra og det er tydelig at de ønsker å bli sett på som et miljøparti. De sier for eksempel at man bør redusere, ikke øke, takten på utvinningen av olje og gass, og videre
[Venstre vil:]
• Redusere strømforbruket innenlands med 20 prosent innen 2020.
[...]
• Øke grunnfondet for fornybar energi og energieffektivisering fra 20 til 40 milliarder.
• Øke energieffektiviteten i el-nettet og kraftproduksjonen med 20 prosent innen 2020.
• Gå i mot utbygging av nye, store vassdrag.
• Stimulere til utskifting av gamle turbiner i vannkraftverk med nye turbiner og ny teknologi.
• Opprette et program og en støtteordning for bygningsintegrert fornybar energiproduksjon, som for eksempel solenergi, i alle typer bygg.
• Stimulere utbygging av mini-, mikro- og småkraftverk der dette ikke er i konflikt med verneverdier, også for vindkraft.
• Ha 9 TWh vindkraft innen 2013.
[...]
• Ikke gi tillatelse til gass- eller kullkraftverk uten CO2-rensing fra første produksjonsdag
[...]
• At nye konsesjoner til olje- og gassaktivitet ikke skal øke den samlede utvinningen.
[...]
• Øke satsingen på pilotanlegg innen fornybar energiproduksjon, slik som havvindmøller, saltkraft, tidevannsenergi og bølgekraft.
[...]
• Øke innsatsen for å utvikle bioenergi basert på skogs- og landbruksavfall.
[...]
• Forby installering og reinstallering av fossile oppvarmingssystemer fra 2010.
[...]
• Stimulere til smart energibruk, bruk av lav energikvalitet (varme) til oppvarming og spare elektrisitet som har høy energikvalitet til formål der det er nødvendig.
Jeg liker spesielt at de snakker om energikvalitet, og at det spesifiseres at bioenergi skal baseres på avfall. Gode greier. Tillitsvekkende. Det som imidlertid er litt mindre imponerende er det de sier om atomkraft.
Siden klimaproblemet er blitt så alvorlig, er det flere som ser på atomkraftverk som en løsning på verdens energiproblem. Atomkraft innebærer en uakseptabel risiko for ulykker, radioaktive utslipp og spredning av atomvåpenteknologi. Venstre er derfor i mot all investering i atomkraftverk i Norge, også thoriumkraftverk.
Å være mot atomkraft er forsåvidt greit nok, selv om jeg er overrasket over at de ikke engang tar et lite forbehold om fremtidig utvikling, men jeg er altså såpass kjip og pedantisk at jeg reagerer når jeg leser at «risikoen for radioaktiv stråling fra Russland må reduseres» og at Venstre vil «innføre restriksjoner på atomtransport langs norskekysten». Jeg skjønner hva de mener, men litt av tilliten de opparbeidet seg ved å kjenne til energikvalitet forsvant. Men for all del, ikke la dette hindre deg i å stemme Venstre, spesielt ikke hvis alternativet er noe verre.
KulturOgså innen Kultur har Venstre mange vakre ord, men jeg er ikke umiddelbart positiv.
Venstre er kritisk til dagens sterke sentralstyring av norsk kulturliv. Venstre vil ha en samlet gjennomgang av kulturpolitikken med sikte på å erstatte dagens statlige detaljstyring med desentralisering av makt ned på regionalt og lokalt nivå. Desentralisering vil gi grunnlag for mer mangfold og mer frihet i kunst- og kulturlivet. Den offentlige støtten til kultur må kanaliseres på en måte som bidrar til kvalitet, bredde og mangfold, og som gjør kulturaktørene uavhengige av politiske meninger eller føringer. Venstre vil se på alternative måter for hvordan man kan øke privat finansiering av norsk kultur, blant annet gjennom skattesystemet.
Dette høres jo bra ut, men det er mulig «øke privat finansiering» egentlig er politikerspråk for «redusere statlig finansiering». Skjønt, man kan videre lese at
[Venstre vil:]
• Videreføre og oppjustere de eksisterende stipendordningene.
• Forenkle skjemaveldet for kunstnere med enpersonsforetak.
• Innføre et eget næringsfradrag.
• Utrede muligheten for bedre pensjonsordninger for kunstnere.
og det høres jo bra ut. En annen ting jeg merker meg er at Venstre er opptatte av fildeling, og mens for eksempel KrF ga meg inntrykk av at de var mest opptatt av å hindre nedlasting, får jeg følelsen av at Venstre er ute etter å beskytte nedlasteren, men samtidig innføre alternative betalingsmodeller:
[Venstre vil:]
• Begrense internettleverandørenes mulighet til å lagre og benytte informasjon om data de formidler.
• Arbeide for å hindre at EUs datalagringsdirektiv blir en del av norsk lov, og om nødvendig bruke reservasjonsretten i EØS-avtalen.
Venstre mener det må utvikles modeller for vederlag for åndsverksskaperen som gjør det mulig å tillate fri fildeling. Nasjonalt og internasjo- nalt regelverk må endres slik at det gjøres helt klart at de bare regulerer anvendelse og kopiering av verker i kommersiell sam- menheng. vederlag for åndsverksskaperen som gjør det mulig å tillate fri fildeling.
Venstre er dessuten motstandere av TV-lisens, men ikke på en udelt negativ måte, selv om jeg godt kunne tenkt meg noen eksempler på hva de mener med alternative finansieringsmåter.
Venstre vil bevare NRK som en sterk, reklamefri allmennkringkaster. Dette forutsetter at finansieringen av NRK er tilfredsstillende. Dagens lisensfinansiering er foreldet. Venstre vil derfor utrede alternative finansieringsmåter av NRK og se på hvordan NRK i framtiden skal ivareta sin rolle som allmennkringkaster, også i nye medier.
SamferdselVenstre har valgt å bruke et bilde av jernbaneskinner på tittelsiden til kapittelet om samferdsel, og dette er slett ikke bare tomt skryt. Venstre har mange gode meninger om kollektivtransport generelt og jernbane spesielt. For ikke å snakke om at de får plusspoeng for å ha fått med seg at hydrogen er en energibærer, ikke en energikilde.
Venstres mål er en utslippsfri samferdselssektor. Dette kan ikke nås ved norsk innsats alene, men Norge må utvikle en klar plan for hvordan utslippene kan reduseres år for år. Derfor vil Venstre trappe opp satsingen på jernbane, annen kollektivtransport og nullutslippskjøretøy. Venstre vil satse på biodrivstoff, elektrisitet og hydrogen som energibærere i transportsektoren. Venstre har som mål å doble antall reiser med kollektivtransport i Norge innen 2020.
Derfor vil Venstre:
• Øke bevilgningene til jernbaneutbygging og kollektivtrafikk over statsbudsjettet.
• Bruke belønningsordninger til de kommunene som lykkes med å overføre transport fra personbil til kollektivtransport.
• Gi storbykommunene frihet til å velge om de vil overta ansvaret for kollektivtransport.
• Legge miljøkrav til grunn for all statlig samferdselsinnsats i byområder.
• At staten skal bidra til planlegging og finansiering av bybaneløsninger (trikk og bane) i byområder der det er hensiktsmessig.
Venstre har dessuten æren av å være det partiet hittil som nevner ordet «sykkel» flest ganger i sitt partiprogram, og selv om både Høyre og KrF har en sykkelpolitikk vil jeg si at Venstres er hakket mer spenstig.
Venstre vil at andelen av reiser med sykkel skal være tolv prosent innen 2020.
Derfor vil Venstre:
• Innføre en belønningsordning for økning av andel sykkelreiser.
• Satse langsiktig og forpliktende på utbygging av sammenhengende gang- og sykkelveinett.
• Likebehandle eller favorisere sykkel sammenliknet med bruk av bil i alt av statlig regelverk og økonomiske virkemidler.
• Tilrettelegge for bedre by- og tettstedsplanlegging slik at det blir lettere å erstatte daglig bilbruk med sykkel og gange.
ForskningVenstre sier mange fine ting om forskning og høyere utdanning, for eksempel
Fri forskning, fri debatt og kritisk tenkning er grunnpilarer i demokratiet. Forskning er en forutsetning for ny kunnskap og kritisk refleksjon og for å utvikle frie, tenkende borgere.
og
Venstre mener at offentlig forskningsinnsats i størst mulig grad skal skje gjennom frie bevilgninger, og ikke gjennom sentral- styrte programmer eller øremerkede tilskudd til bestemte formål. Den frie forskningen er de høyere utdanningsinstitusjonenes fremste konkurransefortrinn i rekrutteringen av de beste hodene. For å være relevante internasjonalt må forskere våge å gå i nye, uprøvde retninger, og bruke tiden på forskning, veiledning og undervisning framfor søknadsskjemaer og administrasjon. Dette kan kun sikres gjennom en økning i basisbevilgningen. Samtidig må den resultatbaserte komponenten for forskning åpnes opp, slik at institusjonene faktisk blir økonomisk belønnet for å øke forskningsinnsatsen.
Som alle andre vil de også at vi skal bruke 3% av BNP på forskning, og legger til at staten skal bidra med 1/3 av disse pengene. Venstre har dessuten spenstige utspill om undervisning på høyere nivå.
Forskningsmiljøer med særskilt god undervisning bør belønnes gjennom egne incentivordninger, og få status som SFU-er (Sentre for fremragende undervisning).
Dessuten vil Venstre prisregulere studiestøtten årlig, samt utvide støtten til å dekke 11 måneder. I likhet med alle de andre partiene jeg har sett på så langt vil Venstre også gjeninnføre støtten til første år av lavere grad i USA og ikke-vestlige land. Ettersom dette poenget har dukket opp så ofte at det ikke kan være tilfeldig, har jeg gjort litt research. Støtten til det såkalte freshman-året ble fjernet i 1985 (under Kåre Willochs andre regjering, med H, KrF og Sp), fordi man mente at altfor mange studenter dro til USA, og man ville heller at flere skulle studere i Europa. Forslaget fungerte angivelig etter hensikten, men nå har man altså ombestemt seg. Greit nok sier jeg, utveksling er en bra ting.
Jeg merker meg forøvrig at Venstre vil øke opptakskravene til lærerutdanningen ytterligere, ved å kreve minst 4 i matte og norsk fra videregående. Jeg har spurt før, og jeg spør igjen: Er dette egentlig en god idé? Vil det virkelig gi bedre lærere, eller vil det bare føre til at man ikke får nok kvalifiserte kandidater? Med mindre man samtidig gjennomfører andre tiltak som får opp søkertallene til lærerutdanningen, holder jeg en knapp på det siste.
KonklusjonVenstre ser faktisk ut til å være et mye bedre parti enn jeg hadde trodd, basert på mine fordommer mot det som regnes som borgerlige partier. Det er faktisk så ille at jeg ser at jeg seriøst må vurdere om jeg skal stemme noe annet enn SV i år, skjønt problemet er naturligvis at en stemme til Venstre i praksis er en stemme til en tvilsom koalisjon av alt mulig rart fra sentrum/høyre. Jeg skal i alle fall komme tilbake til spørsmålet i artikkelen om SV. Uansett, stemmer du Venstre kan du trygt innrømme det uten at jeg kommer til å miste respekten for dine politiske meninger. Selv om Lars Sponheim kan være en tulling til tider.
-Tor Nordam
Comments