Turen er nå kommet til
KrFs politiske program 2009-2013. Eller egentlig var vel turen kommet dit allerede forrige søndag, men bedre sent enn aldri. Det er fortsatt lenge til valget.
Jeg har egentlig aldri satt meg noe særlig inn i KrFs politikk, utover at jeg har registrert at K står for Kristelig. Partiprogrammet åpner da også med at
KrF bygger sin politikk på et kristent verdigrunnlag og en kristendemokratisk ideologi. Vårt verdigrunnlag har sin forankring i det kristne menneskesynet, nestekjærligheten og forvalteransvaret.
Akkurat hva kristendemokrati er for noe er jeg litt usikker på, og det kristne menneskesynet kan jo være så mangt, avhengig av hvor man bor, hvilken tid man lever i, og hvilke deler av bibelen man legger vekt på. Det er i alle fall ikke umiddelbart åpenbart at dette er en bra ting, og på meg virker det ganske tullete å legge vekt på religion når man skal ta avgjørelser angår andre enn seg selv. Så fra mitt synspunkt begynner ikke dette så bra.
Det er forøvrig ganske tydelig at KrF er et svært ideologisk parti. Programmet begynner med et lite introduksjonskapittel til KrFs verdigrunnlag og ideologi. De påfølgende kapitlene er sortert på en litt annen måte enn hos de fleste andre partiene, og er dessuten samlet under verdiladede hovedoverskrifter. Utenrikspolitikk sorterer for eksempel under hovedoverskriften «Nestekjærlighet uten grenser». Dokumentet ser forøvrig ganske pent ut, og det eneste jeg egentlig har å utsette er at man ikke kan se forskjell på de to størte overskriftstypene i innholdsfortegnelsen. Pluss at jeg foretrekker rett høyremarg.
En annen ting man raskt merker seg er at KrF har ganske mange sider om saker som helsetjeneste, familiepolitikk, kriminalitet, eldre og livssyn, og ikke så fryktelig mange om skatter og avgifter og økonomisk politikk. Nå er jeg naturligvis klar over at nesten alt i bunn og grunn er økonomisk politikk, fordi det meste handler om hvordan man vil fordele penger, men det er i alle fall rimelig klart at fokuset hos KrF er annerledes enn for eksempel Høyres.
Jeg får ellers flashbacks fra Demokratene her og der, nå jeg leser ting som jeg aldri har tenkt på som en sak, men som muligens gir mening for denne gjengen, som for eksempel
[KrF vil] at alle nygifte, samt førstegangsforeldre skal få tilbud om gratis samlivskurs.
og
[KrF vil] arbeide for at den norske ambassaden i Israel kan flyttes til Jerusalem.
men jeg leser også ting jeg liker:
[KrF vil] innføre "jatakk-prinsippet” for uadressert reklame per post.
Jeg merker meg dessuten at KrF slett ikke er uenige i Høyres utspill om borgerlige ekteskapsinngåelser,
Det er viktig for KrF å sikre at tros- og livssynssamfunn ikke blir tvunget til å gjennomføre handlinger mot sin overbevisning. Derfor vil KrF vurdere en ordning der all ekteskapsinngåelse skjer borgerlig, for å sikre fri religionsutøvelse i Norge.
skjønt det jeg tolket som en sekulariseringsgreie i Høyres partiprogram, leser jeg nå som et forslag som skal la kirken slippe å vie homofile. Nuvel.
Det skal også innrømmes at KrF har et mer balansert syn på Israel-Palestina-konflikten enn jeg hadde trodd. Sant å si hadde jeg forventet noe mer i retning av de debattinnleggene man kan lese på baksiden av Romsdals Budstikke i ny og ne, der folk hevder at det ikke er noe å diskutere da svaret allerede står i bibelen.
Norge må også arbeide aktivt for at de arabiske nabolandene til Israel tar sin del av ansvaret for å få en løsning på konflikten, blant annet ved å integrere de palestinske flyktningene som oppholder seg i disse landene på en bedre måte enn i dag. Israel må også ta sin del av ansvaret for at deres egne krav til sikkerhet ikke går ut over palestinerne i Israel, på Gaza, og på Vestbredden sine rettigheter til et verdig liv.
Energi og miljøPå miljøfronten er KrF rimelig ambisiøse og det virker som om de tar på alvor sitt ansvar for å ta vare på skaperverket, og jeg husker at jeg faktisk fortsatt har en viss respekt for Bondevik etter at han gikk av på grunn av gasskraftsaken. Skjønt, jeg mener å huske at Bondevik II gjorde en del tvilsomt, uten at jeg kan komme på detaljer. Uansett, gamle dåder og synder er ikke temaet i dag. I partiprogrammet kan man lese
Dersom vi skal klare å nå to-gradersmålet, må vi få en reduksjon i globale klimautslipp senest innen 2015, og vi må få kutt på 50-85 prosent innen 2050. Det inngåtte klimaforliket legger en start for at Norge skal ta vår del, men KrF ønsker mer ambisiøse mål. Norge må innen 2020 slippe ut mindre enn 35 millioner tonn CO2-ekvivalenter, og kutte utslippene med 30 prosent i forhold til 1990-nivå.
KrF har dessuten ganske gode holdninger til oljeutvinning
KrF mener at oljeutvinning ikke skal foregå i sårbare havområder der miljøhensyn taler for at slik aktivitet er uforsvarlig. Det må derfor opprettes petroleumsfrie soner i havområdene utenfor Lofoten og Vesterålen, Mørebankene og kystnære områder i Skagerak. Petroleumsfrie soner bør også vurderes opprettet i spesielt sårbare og kystnære deler av Barentshavet. Økt petroleumsvirksomhet på russisk side i Barentshavet og de allerede gitte konsesjonene i Norge medfører betydelig økt risiko for utslipp og skipshavarier. Det må derfor snarest mulig opprettes et senter for oljevern i Nord-Norge.
Det eneste jeg har å utsette på KrFs klimapolitikk er egentlig at de er litt i overkant positive til bioenergi.
I tillegg til vannkraft har vi et stort potensiale for produksjon av vindkraft, vi har gode forhold for tidevannskraft og muligheter knyttet til solenergi, saltvannskraft og bølgekraft. Vi har også tilgang til store mengder bioenergi, hovedsakelig i form av tilvekst i skogene.
Bioenergi i den formen der man brenner skog for å lage strøm er nemlig ikke noe annet enn en håpløst lite effektiv utgave av solenergi. Å brenne for eksempel treavfall fra industri en naturligvis noe annet, men jeg tror ikke det var det KrF tenkte på her. KrF er også motstandere av atomkraft, inkludert thorium, og det er vel sikkert greit nok, selv om jeg personlig nok er i ferd med å bli en tilhenger.
KulturPå kulturområdet har ikke KrF mye kontroversielt å si:
Kunst og kultur har en egenverdi og er grunnleggende for livskvalitet og utvikling.
Kultur er en kilde til kreativitet, opplevelse og kunnskap. KrF vil sikre et mangfoldig,
stimulerende og utfordrende kulturtilbud for hele befolkningen. Bevilgningene til
kultur må økes. KrF vil særlig gi et løft for det frivillige kulturarbeidet. KrF vil bygge på
den kristne og humanistiske kulturarven som et felles grunnlag for samfunnet vårt.
Sant å si har jeg problemer med å kommentere kulturpolitikken til KrF, fordi det er ikke et område jeg har veldig mye å si om selv, og de stiller seg ikke spesielt lagelig til for hogg. Det eneste som stikker seg litt ut som uventet er at de argumenterer grundig for digital radio:
FM-båndet på radio har ikke rom for et større mangfold av radiotilbud. KrF mener det er viktig å sikre et godt og mangfoldig radiotilbud over hele landet, og vil derfor at radioen snarest mulig digitaliseres. Digital kringkasting av radio er den distribusjonsformen som sikrer alle i Norge lik tilgang til de fleste kanalene og et variert programtilbud. KrF vil slippe til et mangfold av aktører i radio, både NRK, organisasjoner og kommersielle almennkringkastere.
De er dessuten tilhengere av mer kontroll med innhold, såvel på TV som på internett:
Mediene bidrar sterkt til det økte presset mange unge opplever med tanke på kommersialisering og usunne kroppsidealer. Lovgivning må tas i bruk for å sikre at voldsinnslag reduseres og at sendingene er voldsfrie før kl 21. Norge må fortsette arbeidet internasjonalt for å begrense barn og unges tilgang til grov vold og pornografi gjennom Internett. Det må legges vekt på å utvikle mekanismer som skjermer ikke minst barn og unge mot skadelig og uheldig påvirkning fra ulike medier.
Dette er vel noe av det mange har å utsette på KrF, nemlig at de vil kontrollere hva du hører og ser på, så vel som hva du drikker og røyker. Jeg har ikke noe stort behov for å se vold på TV før klokken 21, så det er i grunnen det samme for meg.
KrF nevner også opphavsrett flere ganger, og vi husker sikkert at Valgjerd Svarstad Haugland fikk mye tyn for den såkalte mp3-loven, men det står ikke noe sjokkerende i dette programmet.
SamferdselOgså i samferdselspolitikken er KrF ganske miljøvennlige. Selv om Høyre også nevnte utbygging av sykkelveier vil jeg påstå at KrF er hakket mer ambisiøse i sin sykkelpolitikk:
Det ligger et stort potensiale i sykkelen som transportmiddel, og derfor vil vi drive en aktiv politikk for å tilrettelegge for sykling. Det må legges til rette for sammenhengende hovednett for syklister i byer og tettsteder, og trafikkreglene må tilpasses for å gjøre sykling tryggere og mer attraktivt.
De er dessuten ganske ivrige på jernbane, og litt mindre opptatt av vei enn de andre partiene jeg har vært gjennom så langt. Gode greier.
[KrF vil]
• etablere bilfrie soner i byer der det er store problemer med forurenset byluft.
• stimulere befolkningstette byregioner til å ta i bruk prismekanismer som tar bedre hensyn til at miljøkostnadene ved veibruk varierer gjennom døgnet (tidsdifferensierte bompengesatser etc).
[...]
• at veksten i antall personreiser skal komme innenfor kollektivtrafikken. Det må lønne seg å velge kollektivtransport fremfor privatbil.
[...]
• at utredningen av høyhastighetsbane må fortsette. Satsingen må ikke gå på bekostning av eksisterende bane.
• bygge nytt dobbeltspor Oslo-Ski.
• at arbeidet med fornying av Bergensbanen må forseres.
• starte planlegging for videreføring av Nordlandsbanen fra Fauske til Tromsø.
Igjen, det jeg egentlig har å utsette på KrFs samferdselspolitikk er at de kommer dragende med dette biodrivstoffet sitt igjen. De mener riktig nok at man ikke skal bruke matjord til å lage biodrivstoff, men jeg står fortsatt på at dette er et tullete og tøysete sidespor.
ForskningKrF sier mye lurt om høyere utdanning og forskning, og i motsetning til demokratene deler de mitt syn på rollene til høyskoler og universiteter:
Kvalitet på utdanningstilbudet og solide og utviklende fagmiljøer er utslagsgivende for universitets- og høyskolestrukturen i Norge. Høyskolene må ha sitt hovedfokus på profesjonsutdanning, praksis og yrkesutøvelse - og på forskning og utviklingsarbeid på disse områdene. Universitetene må legge til rette for solide fagmiljøer som også danner grunnlaget for forskning og ny kunnskap.
I likhet med de andre partienen jeg har sett over så langt, og antagelig de jeg ikke har sett over også, vil KrF styrke lærerutdanningen:
Lærerutdanningen er forberedelse til et av de viktigste yrkene i samfunnet vårt. KrF vil styrke rekrutteringen til lærerutdanning, bl a ved offentlige rekrutteringskampanjer og ved lønnspolitiske virkemidler. Vil vil også vurdere en forsterkning av inntakskravene. Grunnskolen trenger gode allmennlærere samtidig som man trenger lærere med forsterket kompetanse i noen fag. KrF vil beholde lærerutdanningen som fireårig høyskoleutdanning, men vil innføre et introduksjonsår for nyutdannede lærere. Introduksjonsåret bør inneholde mulighet for 80 prosent arbeid og 20 prosent studierettet veiledning av en mentor. Introduksjonsåret bør avsluttes med en godkjenningsordning. Ordningen med praksis underveis i studiet må likevel videreføres. KrF vil i tillegg gå inn for en organisering av allmennlærerutdanningen som stimulerer til videre utdanning i form av skolerettede
mastergradsprogram.
Kunnskap om religion og livssyn har relevans i mange fag og bør derfor være en del av
allmennlæreres kompetanse.
Jeg merker imidlertid at jeg reagerer litt på at man trekker frem religion hele tiden, selv om det sikkert er naturlig, partiets navn tatt i betraktning. Og i eksempelet over er det vel forsåvidt sant at kunnskap om religion er relevant, ettersom religion har en viktig plass i historien og utviklingen av samfunnet. I neste eksempel får jeg imidlertid en sterk følelse av «Hvem skal ut?»:
Fagskolene, folkehøyskolene, kunstskolene, helsefagskolene og bibelskolene er svært verdifulle
utdanningstilbud. I tillegg til viktig realkunnskap bidrar de til en generell kompetanseheving i
samfunnet og styrker den enkeltes personlige utvikling, modning og etiske bevissthet.
KrF vil ellers, også i likhet med de andre partiene vi har vært innom hittil, øke summen av lån og stipend til studenter:
KrF vil utvide studiestøtteordningen til 11 måneder i året, og at den skal knyttes opp til folketrygdens grunnbeløp og utgjøre 1,5 G pr år.
Dette utgjør for tiden 109321 kroner og 50 øre. Slett ikke verst. KrF får dessuten cred for å vite hva en post.doc. er:
Det må opprettes flere stipendiater og postdoc-stillinger for å ta vare på og legge til rette for videreutvikling av spisskompetanse. Samtidig med utvikling av spisskompetanse, er det vesentlig at også universitets- og forskningsmiljøene legger vekt på allmennkunnskap, samfunnsforståelse og dannelse.
Jeg liker også at de trekker frem dannelse. Yay.
KonklusjonJeg har faktisk ved en anledning blitt mistenkt for å være KrF-velger, men det var av en fyr fra Fræna som trodde at hvis man ikke var en utagerende fester måtte man nødvendigvis stemme KrF. Heldigvis finnes det flere veier i livet enn disse to. Når det er sagt er det faktisk ikke så fjernt som jeg hadde trodd å stemme KrF. Jeg har forstått det slik at de regnes som et borgerlig parti, men jeg har ikke sett særlig mye blå politikk i dette partiprogrammet, skjønt jeg innrømmer at jeg ikke har finlest hele dokumentet. Det jeg reagerer mest på i dette partiprogrammet er egentlig at de kommer trekkende med Jesus og biodrivstoff i tide og utide, pluss at de har et par typiske amerikanske verdier som motstand mot abort og stamcelleforskning, i tillegg til tvilsomme holdninger til homofili. For å konkludere vil jeg si at selv om KrF sier mye bra, tror jeg du tilhører en ganske smal gruppe hvis du føler at KrF er det partiet som definitivt passer deg best.
-Tor Nordam
Comments