Most recent comments
Liveblogg nyttårsaften 2017
Tor, 11 months, 2 weeks
Jogging og blogging
Are, 1 year, 11 months
Liveblogg nyttårsaften 2016
Are, 1 year, 11 months
Reading in dark times
Are, 2 years, 1 month
Moldejazz 2016
Camilla, 2 years, 4 months
Dørskilt
Karoline, 2 years, 5 months
Halifax
Tor, 2 years, 5 months
Sony Smartwatch 3 review
Tor, 2 years, 6 months
Numerikk, takk
Tor, 2 years, 6 months
Topp tur
Camilla, 2 years, 8 months
50 book challenge
Camilla, 11 months, 2 weeks
Controls
Register

Tor leser partiprogram III - Høyre

I tredje del i denne serien akter jeg altså å lese og kommentere Høyres stortingsvalgprogram 2009-2013, som foreligger i en pdf med det noe merkelige navnet "20091305_stortingsvalgrprogram_endelig-1.pdf. Førsteinntrykket er at denne versjonen ikke er spesielt endelig, da den har linjenummerering, hver side begynner med et forbehold om rettelser og korrektur, og på forsiden står det at det er en foreløpig utgave, men det får så være. Den var sist oppdatert 13. mai, så de har hatt god tid til å komme med endringer. Jeg vil forøvrig innvende at programmet ville sett bedre ut med blokkjustering og en mer normal linjeavstand, og jeg tror egentlig flere partier ville fått penere utseende på dokumentene sine om de hadde tatt i bruk LaTeX. Skjønt, i Høyres tilfelle tror de tydeligvis på individets rett til å velge å lage et middelmådig produkt, og er de antagelig ikke enige i Donald Knuths filosofi om at brukeren skal slippe å ta typografiske valg.

Når man begynner å lese er det ganske tydelig at det finnes en rød tråd i dette programmet. Overskriften er "Muligheter til alle", og dokumentet åpner med Høyres formålsparagraf:

Høyre vil føre en konservativ fremskrittspolitikk, bygget på det kristne kulturgrunnlag, rettsstaten og folkestyret, for å fremme personlig frihet og sosialt ansvar, medbestemmelse og eiendomsrett, og et forpliktende nasjonalt og internasjonalt samarbeid.


Høyre har naturligvis en sterk tro på markedets fortreffelighet i de fleste ting, og denne troen later til å være noe mer realistisk enn den man finner hos FrP og Demokratene. Høyre sier blant annet om miljøpolitikk at

Høyre vil ta markedet i bruk ved at miljøkostnader prises inn gjennom avgifter eller ved kjøp av kvoter.


og det er vel ingen tvil om at brutale avgifter er en måte å tvinge frem mer miljøvennlige valg, skjønt jeg er ikke overbevist om at Høyre vil være tøffe nok med virkemidlene i denne saken. I tillegg til troen på markedet har dessuten Høyre en sterk tro på individets frihet, og individets evne til å ta gode valg. Det sier naturligvis også FrP at de har, men mitt subjektive inntrykk er at det for FrP dreier seg mest om frihet til å kjøre bil og drikke billig brennevin, mens for Høyre dreier det seg om frihet til å forvalte pengene sine og slike ting. Høyre sier for eksempel om pensjon at de er tilhengere av det såkalte pensjonsforliket, men de vil også gjøre det enklere å spare til egen pensjon, fordi

Den enkelte person er selv best i stand til å gjøre de beste valg når det gjelder sin egen og sin families fremtidige økonomi.


Når man ser på hvor mange som kastet bort penger på pyramidespill, og på hvor mange fjasete og hurtig skiftende meninger man kan lese om aksjer og relaterte emner, er jeg slett ikke overbevist om at dette er tilfelle. Selv om oljefondet har fått en del tyn i det siste virker det likevel ulogisk for meg å hevde at hvemsomhelst skal være i stand til å vurdere pengeplasseringer bedre enn dyktige statlige forvaltere. Det er imidlertid mulig at blårussene som skrev Høyres partiprogram føler at de ville vært i stand til å treffe de beste valgene selv, men det betyr ikke at alle burde gjøre dette.

Det er ellers litt interresant å merke seg at Høyre ikke tror at den enkelte person er selv best i stand til å gjøre de beste valg når det gjelder hva man skal ruse seg på. De sier nemlig at de er motstandere av legalisering av narkotika, og også behandling med utdeling av heroin. Jeg er ikke uenig, men så var det heller ikke jeg som proklamerte min tro på individets fortreffelighet.


Energi og miljø

Høyre, antagelig i likhet med alle andre partier bortsett fra Norgespatriotene, er tilhengere av miljøvennlig energi. De åpner avsnittet "En aktiv miljø- og klimapolitikk", ved å si at

Høyres mål er å overlate naturen i minst like god stand til neste generasjon. Det viktigste er å arbeide for å sikre internasjonalt forpliktende avtaler i kampen mot menneskeskapte klimaendringer og å følge dem opp med nasjonale tiltak.


Og videre

Det er ingen grunn til å betvile at klimaendringene vi ser, også er påvirket av menneskers aktivitet. Det spesielt alvorlige er at endringene både kan komme raskt og være vanskelige å forutse. Høyre legger derfor til grunn føre var-prinsippet og at Norge skal spille en aktiv rolle i arbeidet mot menneskeskapte klimaendringer. For Høyre er det avgjørende at innsatsen settes inn der den gir størst positiv effekt for miljøet, og at miljø- og klimapolitikken ikke må ende som symbolpolitikk.

Høyre vil ta markedet i bruk ved at miljøkostnader prises inn gjennom avgifter eller ved kjøp av kvoter. I tråd med våre tradisjoner vil Høyre arbeide aktivt for et forpliktende internasjonalt samarbeid. Miljøutfordringene og spesielt spørsmålet om menneskeskapte klimaendringer trenger internasjonale løsninger. Også det internasjonale miljøarbeidet tilsier at Norge burde bli medlem av EU.


Dette høres jo vel og bra ut. Som vi var inne på tidligere, vil naturligvis Høyre bruke markedsmekanismer til å regulere klimagassutslipp, og det er forsåvidt greit. Det som er litt på kanten er at de litt tidligere i partiprogrammet sier

For å styrke petroleumsnæringen vil Høyre:
• styrke forskning og utvikling for å sikre at det utvinnes mer olje og gass fra hvert felt.
• styrke konkurransen og mangfoldet på sokkelen for å sikre utvikling av nye løsninger som både teknisk og miljømessig er bedre. Statens eierskap forvaltet av Petoro må bidra til dette.
• bruke statens direkte økonomiske engasjement (SDØE) til å stimulere omsettelighet av lisenser og mer konkurranse på sokkelen.
• styrke mangfoldet gjennom å gjøre det lettere for mindre aktører å etablere seg.
• åpne for petroleumsvirksomhet i alle lovende områder utenfor Nord-Norge, herunder Nordland VI, Nordland VII og Troms II, men med strenge krav til miljø, sikkerhet og beredskap, og til sameksistens med andre næringer, spesielt fiskeri- og havbruksnæringen.
• sikre at økt aktivitet på sokkelen utenfor Nord-Norge også skal gi seg utslag i økt landbasert aktivitet.
• styrke Petroleumstilsynet og Oljedirektoratet.
• sikre et forutsigbart og robust skattesystem.
• sikre gode og forutsigbare rammebetingelser for den norske leverandørindustrien, herunder gode utdanningsmuligheter.
• utrede konkurransesituasjonen på norsk sokkel og vilkårene for leverandørindustrien som følge av Statoils oppkjøp av Hydros olje- og gassdivisjon.
• utarbeide ordninger som stimulerer selskaper til å samarbeide om fellesutbygging av eksisterende olje- og gassfelt som kan øke utvinningen og bedre ressursutnyttelsen.


Nå hevder naturligvis Høyre at det er miljøvennlig å utvinne norsk petroleum i høyt tempo, fordi de mener dette erstatter værre ting som kull, men jeg er slett ikke overbevist. Å øke tempoet på norsk oljeutvinning, og spesielt i sårbare arktiske strøk, er ikke i tråd med føre var-prinsippet Høyre hevder å legge til grunn. Det virker rimelig å tro at økt utvinning fører til økt forbruk, og det virker ikke urimelig å tro at man kanskje finner på noe smartere å gjøre med oljen i fremtiden, hvis det fremdeles er noe igjen. For ikke å snakke om at naturen selv har bedre muligheter til å henge med hvis vi slipper ut i et lavere tempo.

Høyre sier ellers lite om kjernekraft. Mindre enn jeg hadde trodd, egentlig, tatt i betraktning at Høyre later til å være partiet som bryr seg mer om hva man faktisk oppnår enn hva man føler. Alt de har å si er at

For å få mer og renere energi vi Høyre:
[...]
• støtte initiativ for å forske på og utvikle kjernekraft i Norge, spesielt med thorium som brennstoff.



Kultur

Kapittelet om kultur inneholder en aldri så liten innrømmelse fra Høyre.

Kunst og kultur har en egenverdi, og er et av de områdene i samfunnet hvor markedet ikke er tilstrekkelig. Det offentlige må derfor spille en viktig rolle i arbeidet for å sikre et levende kulturliv. Samtidig er Høyre sterkt imot at kulturlivets mangfold, frihet og nyskaping skal bli hemmet av politikeres og byråkraters styring.


Jeg ser muligens en liten utfordring i å la det offentlige spille en viktig rolle, samtidig som politikere og byråkrater ikke skal bestemme, men utover det har jeg lite stygt å si om Høyres kulturpolitikk. Det som står i partiprogrammet virker i alle fall stort sett fornuftig på meg. Det eneste jeg helt klart er uenig i er at Høyre vil tillate politisk reklame på TV. Jeg er ikke helt sikker på om det er fornuftig av meg å være skeptisk til dette, men jeg frykter stadig mer forenkling og mindre opplyst debatt, og jeg har vanskelig for å se at det vil føre noe godt med seg, utenom muligens å få opp valgdeltagelsen en smule. Men det er jo ikke nødvendigvis en positiv ting, det kommer jo an på hva de forhenværende sofasitterne stemmer på.

Blant tingene som overrasket meg og mine fordommer er at Høyre vil ta vare på begge målformene, som jeg også synes er en bra ting. Høyre foreslår dessuten å vurdere muligheten for å gjøre ekteskapsinngåelse til en ren borgerlig sak, med påfølgende velsignelse i trossamfunn for den som ønsker det. Høres litt kontroversielt ut, men greit for meg.


Samferdsel

Når det gjelder samferdsel sier Høyre en del fine ting om jernbane.

Store deler av jernbanenettverket i Norge er modent for fornyelse. Høyre vil derfor satse på en helhetlig og langsiktig utbyggingsplan som gjør jernbanen til ryggraden i de regionale og det nasjonale transportsystem. Første ledd er utvikling av lokal- og intercity-tilbudet rundt de store byene, samt kapasitetsøkende tiltak for godstrafikk på bane på de nasjonale strekningene. Høyre vil sørge for kraftig opptrapping for å ta igjen etterslepet i vedlikehold av jernbanen.


Man leser jo om togproblemer i Oslo minst en gang i måneden, så det er rimelig åpenbart at det er en del manglende vedlikehold rundtomkring. Høyre vil også bygge ut mer dobbeltspor og flere krysningsspor, men tatt i betraktning at de hevder å ville gjøre jernbanen til ryggraden i transportsystemet savner jeg noen svulstige bemerkninger om høyhastighetstog over større avstander.

Ikke uventet snakker Høyre også en hel del om vei, og mens det er klart at man er rimelig avhengig av bil i store deler av landet er jeg ikke overbevist om at man trenger å bruke fullt så mye penger på vei som Høyre mener. I det hele tatt synes jeg kommentarer som

[Høyre vil] utarbeide en egen opptrappingsplan for utbyggingen av stamveinettet, herunder en nasjonal motorveiplan for å binde sammen regionene og storbyene.


harmonerer dårlig med at jernbanen skal være ryggraden i transportsystemet, som jeg forøvrig synes var en veldig fin formulering. Høyre vil videre oppgradere veiene i byene, såvel som i distriktene, mens jeg personlig heller mer mot å stenge større deler av byene for personbiltrafikk. Gratis buss, sier nå jeg.

Høyre vil ellers effektivisere finansieringen av større vei- og jernbaneprosjekter, og det tror jeg kan ha noe for seg. Jeg er ingen ekspert på temaet, men jeg har inntrykk av at det bygges en del etter prinsippet om at man bygger ut en liten strekning her, og så bygger man kanskje ut en liten strekning rett ved siden av et år senere, og da virker det unektelig mer fornuftig å ha et mer langsiktig perspektiv slik at man kan gjøre alt sammen i en smell. Men langsiktig perspektiv er kanskje en innebygd mangel i et fireårsdemokrati?

Forskning

Når det kommer til utdanning er ikke Høyre redde for å ta hardt i, og åpner med

Høyres mål er at Norge skal ha verdens beste skole. Det viktigste er en økt satsing på lesing, skriving og regning og å løfte lærernes kompetanse og styrke skoleledelsen.


som naturligvis er en bra ting. I det hele tatt har jeg lenge mistenkt at jeg på mange måter er mer enig med Høyre enn med SV når det gjelder skolepolitikk. Jeg tror for eksempel på krav, lekser og respekt for lærerne, og det gjør Høyre også.

Oppdragelsen er foreldrenes ansvar, og det er viktig å anerkjenne foreldrenes rolle i opplæringen og å sikre et tett samarbeid mellom hjem og skole. En skole med krav og kvalitet bidrar til å redusere sosiale ulikheter i samfunnet.

[...]

En bedre skole krever en sterkere satsing på lærerne. Dyktige og engasjerte lærere er grunnlaget for en enda bedre skole, og målet må være å styrke respekten for læreryrket. Lærerens autoritet må styrkes for å sikre ro og bedre læringsmiljø i klasserommet. Høyre vil satse på en bedre lærerutdanning og en obligatorisk og systematisk etter- og videreutdanning for lærere.


Denne troen på valgfrihet lurer imidlertid i bakgrunnen, og jeg er slett ikke overbevist om at det har noe for seg å la foreldrene velge hvilken skole barna skal gå på. La oss for eksempel anta at de nasjonale prøvene avdekker at skole A suger hardt. Naturligvis vil da alle foreldrene sende barna sine til skole B, som er mye bedre. Skole B har imidlertid ikke kapasitet til å ta imot alle, så enten må skole B ansette alle de nå arbeidsledige lærerne fra skole A, noe som formodentlig vil senke kvaliteten på skole B, eller så må halvparten av barna gå på skole A uansett. Så hvorfor ikke bare sende barna til den nærmeste skolen, og så heller bruke resultatene av de nasjonale prøvene til å ta tak i problemer der de finnes?

Også når det gjelder forskning og høyere utdanning lurer markedet i buskene. Universitetenes ansvar overfor næringslivet nevnes påfallende ofte, og det eneste konkrete som sies om grunnforskningen er at Høyre vil styrke den, hva nå det betyr.

Det er viktig for Norge at våre universiteter og høyskoler holder en høy internasjonal standard. Høyre vil derfor videreføre vår politikk for en sterk satsing på forskning og høyere utdanning. Målet om økt forskningsinnsats må opprettholdes og konkretiseres ytterligere. Universiteter og høyskoler har et samfunnsansvar som også inkluderer å samarbeide tett med arbeids- og næringslivet.


Jeg finner det forøvrig litt festlig at Høyre har som mål å konkretisere målet om økt forskningsinnsats. Var det virkelig det mest konkrete de kunne komme på der og da?

Jeg skal ellers ikke nekte for at Høyre sier en hel del fint og fornuftig om høyere utdanning og forskning, og de har blant annet en del fokus på internasjonalt samarbeid. Det er mulig det er fordommene mine som slår inn her, men jeg synes faktisk at Høyres partiprogram bærer mer preg av å være skrevet av folk som faktisk har høyere utdanning enn det som var tilfelle med FrP og Demokratene. Jeg merker meg ellers at Høyre vil utbetale lån og stipend for 11 måneder i året, noe som formodentlig vil falle i god jord hos de som satser tungt på konten i august.


Konklusjon

Det er nok klart at om Høyre kommer i regjering vil det ta mye lengre tid å skakkjøre landet enn med for eksempel FrP. Jeg kommer likevel ikke til å stemme Høyre, og grunnene til det er blant annet at jeg ikke synes jeg trenger å betale mindre skatt, jeg er mot oljeutvinning i nordområdene og jeg synes jernbane er viktigere enn vei.

-Tor Nordam

Comments

Are,  15.07.09 10:09

Bra artikkel. +1000 poeng for Knuth-referanse.

Angående det med fritt skolevalg - poenget er jo at det er vanskelig å "ta fatt i problemene der de finnes" på en ovenfra-og-ned-måte når man ser at en skole sliter i nasjonale prøver. Hvis du lar foreldre velge fritt, og f.eks. lar et lotteri avgjøre hvem som faktisk får gå på en skole av de som søker seg dit (for å unngå sterkt elitepreg), bruker du denne fabelaktige markedsmekanismen til å belønne de gode skolene og gi de dårlige et insentiv til å forbedre seg.

Jeg tror det over tid, i alle fall i byer som er store nok til å ha et fungerende skolemarked, vil fungere bedre enn rettede tiltak. Men jeg har ikke helt bestemt meg for hva jeg synes.

Camilla,  15.07.09 10:20

Glimrende gjennomgang.
Jeg kommer nok heller ikke til å stemme Høyre, mest fordi jeg er uenig i den grunnleggende ideologien deres. Jeg mener den er helt på jordet.

Tor,  15.07.09 10:37

Men hvis du likevel skal fortsette å sende det samme antallet elever til hver skole er det ikke mye igjen av markedsmekanismen. Jeg tror dessuten det har fordeler å gå på samme skole som andre barn som bor i samme område, for ikke å snakke om at karakterbyggingen man får ved å gå til skolen forsvinner om man skal begynne å sende barna sine langt avgårde. Eventuelt kan man tvinge dem til å gå milevis, noe som vil gi barna kjempesterk karakter, men jeg tviler på at Høyrefolk er tilhengere av slikt.

Karsten,  15.07.09 21:12

Gode greier!

Dersom jeg, hardt "inspirert" av prokrastinasjon, likevel skulle kaste noen brannfakler, så lurer jeg på:

"dyktige statlige forvaltere" (i oljefondet)
Det er de sikkert. Men er de på magisk måte blitt bedre nå når de har blitt statsansatte (med provisjon og megabonus, får jeg vel legge til) enn da de var ansatte i en privat bank? Hvordan virker den mekanismen egentlig? :)

Når det gjelder hvem som vet best, Staten eller Individet, så er det lett å stille seg tvilende til dette Individet. Spesielt etter å ha lest kommentarene i et par nettaviser.. Individet gjør fryktelig mye rart. Problemet oppstår jo når en så spør hvem denne Staten er. Det viser seg jo at i de fleste tilfeller der jeg møter Staten, så er Staten også et Individ! Av og til en Politiker, men som oftest en Byråkrat eller annet Skrankemenneske. Et Individ, får jeg vel innskyte, med akkurat like mange rare ideer som alle andre. Konkrete inkarnasjoner av dette Statsindividet finner man for eksempel på Gløshaugen. Når jeg snakker med de såkalte "rådgiverne" på fakultetet så har jeg til dags dato til gode å få samme svar på samme spørsmål fra noen av dem, ei heller fra samme Individ! At de skulle vite bedre enn meg har jeg derfor fryktelig lite tro på, bortsett fra at i og med at de har brukt absolutt alle svaralternativene så får de vel teknisk sett rett. Men vesentlig mer feil.. Det er myyyye lettere å ha tillit til Staten når Staten er en abstrakt størrelse enn når en har møtt ham. Da blir Staten plutselig et Individ. Et Individ med veldig mye makt, men uten individuelt ansvar og uten innsikt i min Individuelle situasjon. Jeg har derfor lenge savnet en forklaring på nøyaktig hvordan Staten vet bedre.


Når det gjelder oljeutvinning i nord er jeg helt enig. Jeg savner derimot et parti å stemme på som faktisk ikke vil gå inn for det. Arbeiderpartiet er enda mer ivrige etter å bore enn det Høyre er. SV er retorisk i mot, men når det kommer til handling er jeg mer skeptisk. Dersom det blir funnet (det er jo allerede åpnet for leting i området..) et stort oljefelt i Lofoten så tror jeg intet parti, uansett flertall, vil la den ligge i fred. Selv SV vil pumpe den opp, sannsynligvis med en forklaring om at "det er mye mere miljøvennlig å pumpe den opp enn å la være. Norsk olje er jo verdens mest miljøvennlige (på samme måte som norsk gass, norsk kull, norsk strøm, og norsk industri. Mystisk det der..), og vi kan få gjort mer for miljøet ved å selge den og bruke pengene til å investere i jernbane og i fornybar energi." Jeg er uenig, men jeg er villig til å vedde en flaske god vin på at det er det som vil skje.


Fortsett det gode arbeidet. :)
Er det forresten noen som vet hvorfor vi ikke har fått valgkort ennå? Forhåndsstemmingen har da allerede åpnet, har den ikke?

Are,  16.07.09 17:19

Godt poeng om Staten og Individet. Tror mange opplever å møte folk som ikke er kompetente nok og/eller ikke har nok backing av systemet de jobber i til å gjøre en skikkelig jobb. Da blir tiltroen til Staten etterhvert veldig lav - eller i det minste tiltroen til etaten man møtte ansikt-til-ansikt.

Forslag til forklaring på hvorfor Staten skal Vite Bedre: På sitt beste vil etatene du møter rundt om være ekspertsystemer med massevis av kunnskap, plassert både i arkiver og i hodene på folk, som kommer opp med gode tiltak, idéer og løsninger når det trengs. Dette er systemer som har kunnskap, erfaring og service som sine eneste mål - og ikke profitt. (Vi har gjort disse systemene offentlige slik at de skal være likt tilgjengelige for alle, uavhengig av status og økonomisk styrke.)

Kristian,  20.07.09 18:12

@Camilla.
Jeg har problemer med dette utsagnet ditt:
"Jeg kommer nok heller ikke til å stemme Høyre, mest fordi jeg er uenig i den grunnleggende ideologien deres. Jeg mener den er helt på jordet."

Det får meg til å undre litt. For det förste hvordan kan du komme med et så sterkt utsagn uten å begrunne det. For det andre så begynner jeg å lure på hva det akkurat er det du står for?

For hva er egentlig Höyres grunnlegende ideologi?

La oss si at det er: Kapitalisme. Dette skumle systemet som alle partier på stortinget i dag önsker å bruke til å skape verdier som de på ulike måter og i ulik grad vil fordele. Ettersom hele den rike verden + alle land som blir rikere (og ikke bare i penger men gjerne i HDI) faktisk stötter denne ideologien så kan det umulig väre dette som er på jordet.

La oss si det er: Liberalisme. Hva er problemet med dette? Troen på like mulgheter og like rettigheter for individer. Troen på en rettstat og religionsfrihet. Nei, ikke alle land i verden praktiserer dette, men liberalisme kan ikke akkurat väre på jordet.

La oss det er: Konservatisme. Så i moderne form, så betyr dette at man vil unngå store sosiale eksperimenter, og gradvis gjöre endringer og å ta vare på kultur og miljö. Dette kan kanskje väre litt dempende på sosiale reformer, og i visse verdisaker kan nok konservatisme idag väre litt politisk ukorrekt. Men alle kan vel väre enig i at viss porsjon konservatisme er sunt? Litt for mye forsiktighet kan da man väre uenig i, men det er vel ikke på jordet?

At du er uenig i Höyres spesifikk poltikk og overliggende idelogi tviler jeg ikke i det hele tatt på. Men om du synes den grunnlegende ideologien er helt på jordet, så lurer på jeg hva du faktisk tror på? Var dette bare en slip of the tongue eller er Calcuttagutta et skummelt fringe-forum?




Camilla,  24.07.09 18:11

Nå skal du høre, Kristian. Grunnen til at jeg føler at jeg kan si noe slikt her uten å forklare i detalj er at jeg har forklart i detalj så mange ganger før. Jeg er rett og slett rimelig sikker på at de aller fleste vet hva jeg snakker om når jeg kommer med en kommentar av den typen, og jeg regner med at de aller fleste leser en, riktignok uskrevet, "ref: alle tidligere diskusjoner om temaet".

Uttrykk som "helt på jordet" er også selvsagt subjektive, men jeg står inne for det. Arbeiderpartiet bommer på mål; Høyre er helt på jordet; FrP er selvsagt knapt på samme klode.

Som Tor sier vil det ta Høyre lengre tid å kjøre landet i grøfta enn hvis FrP tar over; men i grøfta går det likevel. Eller på jordet.

Angående Høyres grunnleggende ideologi har du rett i at den ikke bare kan merkes med "liberalisme", "kapitalisme" eller "konservatisme", men må sees som en blanding av de tre. Resultatet er en liberalistisk kapitalisme med sosial-konservative trekk. Din fremstilling av saken er misvisende. Du bruker begrepet liberalisme i sosial forstand der Høyres liberalistiske trekk først og fremst er økonomiske; kapitalisme er problematisk når det brukes som styrende prinsipp; og konservatisme, og jeg betegner meg jo gjerne som konservativ, er heller ikke i seg selv problematisk -- men høyre benytter det jo nettopp ikke i miljøspørsmål, for eksempel. Og det vet du utmerket godt.
Category
News commentary
Tags
Partiprogram
valg 2009
Høyre
Views
2878
Google hits
11
Last google search
"ryggraden" transportsystemet