Har du lest Lord of the Flies?
Jeg tror noe av svaret ligger der.

I gamle dager var Afghanistan styrt av en Sovietisk marionetteregjering. Denne vanstyrte landet etterhvert så grusomt at Soviet følte de hadde en plikt til å gå inn og rette opp ting. De invaderte dermed, og ettersom de hadde kun* de beste intensjoner regnet de med å bli mottatt som frigjørere og helter. Det ble de som kjent ikke. Rart med det der. Afghanerne gikk mann av huse for å kjempe mot okkupantene, og organiserte seg etterhvert under 7 krigsherrer som til slutt tok makten i landet og kastet sovjeterne på dør.

Landet var nå for første gang siden who-knows-when styrt av afghanerne selv, og popolære frihetskjempere til og med. Men disse hadde ikke før kommet til makten før de satte i gang en storstilt plyndring, raning, voldtaing og myrding. Folkets håp ble most som en bille under et hangarskip. Det har blitt sagt at disse krigsherrene og deres undersåtter har stått bak noen av de verste overgrep siden andre verdenskrig. Etter en spesiellt brutal og grotesk hendelse fikk en lokal skoleleder nok, og sammen med noen av studentene sine gikk han til angrep på den lokale militærforlegningen og endte med å henge kommandanten fra kanonen på sin egen tank. Denne skolelederen var Mulla Omar, og studentene hans var Taliban. (talib=student, taliban=studentene)**

De fikk massiv støtte i befolkningen som var møkk lei av krigsherrenes herjinger, og folk strømmet til Taliban fra hele landet. Taliban gikk på offensiven og klarte å bekjempe 4 av de 7 krigsherrene. Den 10 september 2001 fikk de hjelp av en rik araber som sendte en selvmordsbomber som tok livet av den ene av de tre gjenverende krigsherrene. Dagen etter sendte den rike araberen selvmordsbombere i fly et annet sted. Det at Osama hadde hjulpet Omar i krigen, gjorde det umulig etter afghansk tradisjon å utlevere dem til USA.

NATO invaderte naturligvis. Vi også hadde forsåvidt kun gode intensjoner. Vi også forventet å bli mottatt som venner. Vi også ble nok litt skuffet der ja.

Når afghnerne var noe lunkne i mottagelsen var det nok kanskje til dels fordi de hadde lært noe av historien. Det spiller ingen rolle hvor bra ting ser ut til å begynne med, med en gang de nye frihetskjemperne kommer til makten så blir det det samme gamle tyranniet. Og siden Nordalliansen, våre kjære allierte i Afghanistan er de to gjenværende krigsherrene, vet de godt hva de kan forvente når NATO blir lei og drar hjem.***

Jepp! Taliban er en grusom gjeng rabiate tullinger. Men de har desverre et bedre rykte en de andre "regjeringer" Afghanistan har hatt. Som en afghaner skal ha sagt etter et NATO bombetokt: "We don't like the Taliban, but we can live with them. We can't live with this."


*"kun" er vel kanskje litt tvilsomt. Men hvem har vel egentlig det? Ingen som har invadert noe sted har noengang sett på seg selv som "de onde".

**Det er kanskje greit å vite at når vi sier "vi må bekjempe Taliban" høres det til forveksling ut som noe en kinesisk leder på Den himmelske freds plass kunne ha sagt.

***Ja, vi måtte invadere. Misforstå med rett. Men det var for å bekjempe Al Quaeda, ikke for å gjøre Afghanistan om til et Xanadu. Vi bør prøve når vi først er der, men når Karsai ønsker å bygge en ny hovedstad fordi den gamle var så full av fattige mennesker, føler jeg vel ikke så veeeldigt stort håp...

Oioioi, det var kommentaren sin det.

I alle fall, det forklarer kanskje hvorfor Taliban har en viss oppslutning nå om dagen, men hvordan noen i utgangspunktet kom på idéen med å lage en slik klubb er fortsatt uforståelig for meg.

Der røk min illusjon om at de alle sammen var universitetsstudenter som i mange år hadde satt pris på god vin og personlig frihet mens de diskuterte det tåpelige i religøse lover, som plutselig våknet en dag og ikke hadde lyst til å gjøre det lenger.