Årets påske har i grunnen vært helt utmerket, men jeg er likevel litt bitter. Det viser seg nemlig at praktisk talt alle har forlatt Molde allerede, og med unntak av Camilla og familie har min sosialisering denne uken vært begrenset til ca tre minutter med Jørgen og Trond, som aller nådigst tok seg tid til å stoppe og snakke med meg en liten stund på vei til Trondheim i en liten returbil i dag.

En annen ting det har vært dårlig med er skitur. Nå var jeg faktisk oppe og besiktiget løypene tidligere i dag, og det så forsåvidt ut til å være mulig å gå en skitur hvis man absolutt vil, til tross for både global oppvarming og sen påske, men jeg er for kresen. One must maintain standards, som man sier, med stiv overleppe. Hvis jeg skal gidde å gå på ski bør det i det minste være minusgrader, og aller helst nysnø og dessuten fint vær så man kan brenne bål og koke kaffe med noenlunde grad av komfort.

Jeg ønsker i alle fall ikke å bli assossiert med slike syke folk som går på ski i allslags vær til alle årstider, og som ikke engang ser ut til å nyte opplevelsen. Huffameg. Slik sett er jeg ikke egentlig så veldig bitter over mangelen på skiføre, men jeg hadde en veldig bra skipåske i fjor, med hele to skiturer (den ene med bål), så jeg hadde et lite håp om å holde aktiviteten oppe.

Helt bortkastet har påsken imidlertid ikke vært. Påskeaften deltok jeg på den årlige baccalaomiddagen hos Tante Eva og Onkel Leif Magne (Camillas slekt), der jeg ikke bare spiste en svært god baccalao, men også fikk snakket om jakt og våpen og følt meg som en mann. Og jeg tror jeg har fattet en viktig avgjørelse. Jeg har sånn halvveis bestemt meg for å ta jegerprøven.

Jeg har jo lenge følt at siden jeg synes det er greit å spise dyr, burde jeg også synes det er greit å drepe dyr, og jeg burde derfor begynne å gå på jakt, så jeg ikke ender opp som denne personen. For ikke å snakke om at hagle er et svært stilig accessoir som man dessverre ikke får kjøpe uten å ha avlagt jegerprøven. Onkelen til Camilla antydet dessuten at jeg kunne få bli med på jakt, selv om jeg tror kanskje han ble betenkt da jeg antydet at jeg antydet at tweed-dress kommer høyere opp enn hagle på listen over viktige investeringer for en fordende jeger.

I alle fall, i morgen drar jeg tilbake til Trondheim, og da er ferien over, i den grad det har vært en ferie. Både studentene mine og jeg nærmer oss eksamen, for ikke å snakke om at det fortsatt er to innelevringer igjen i dette programmeringsfaget mitt. De to siste handler om kunstige nevrale nettverk, som ikke er helt lett å vrenge hodet sitt rundt, men jeg tror det begynner å ordne seg, etter mye banning og oppgitthet.

-Tor Nordam