Most recent comments
2021 in Books -- a Miscellany
Are, 2 years, 2 months
Moldejazz 2018
Camilla, 4 years, 7 months
Romjulen 2018
Camilla, 5 years, 2 months
Liveblogg nyttårsaften 2017
Tor, 6 years, 2 months
Liveblogg nyttårsaften 2016
Are, 7 years, 2 months
Bekjempelse av skadedyr II
Camilla, 1 month, 3 weeks
Kort hår
Tor, 3 years, 2 months
Ravelry
Camilla, 2 years, 9 months
Melody Gardot
Camilla, 4 years, 8 months
Den årlige påske-kommentaren
Tor, 4 years, 11 months
50 book challenge
Camilla, 2 months, 2 weeks
Controls
Register
Archive
+ 2004
+ 2005
+ 2006
+ 2007
+ 2008
+ 2009
+ 2010
+ 2011
+ 2012
+ 2013
+ 2014
+ 2015
+ 2016
+ 2017
+ 2018
+ 2019
+ 2020
+ 2021
+ 2022
+ 2023

Objektsformer

Jeg har mer enn anstrøk av det lingvister gjerne kaller "preskriptivist"-tendenser. Ikke av den ubegrunnede "du må aldri avslutte en setning med en preposisjon"- eller "du må aldri splitte infinitiv"-typen, men det skjærer meg i sjelen når folk bruker subjektsform der de burde bruke objektsform. Jeg snakker selvsagt om personlige pronomen.

Jeg liker sjokolade.
Han kjøpte sjokolade til meg.

Du er snill.
Jeg liker deg.

Han liker å lese.
Jeg ga ham en bok.

Hun spiste et eple.
Han ga henne en appelsin.

Vi laget en kake.
Hun ga oss marspian.

Dere går på skolen.
Vi liker dere.

De er veldig fine.
Jeg vil ha dem.

Det er ikke komplisert. Den ene formen (den øverste i hvert tilfelle) skal brukes når det er subjektet i setningen, den andre når den ikke er det.

Likevel finner man setninger som "Jeg ga den til han" eller "jeg liker de ikke". Og hver gang dør jeg litt inni meg.

Jeg kan heller ikke unngå å observere at det er først og fremst de to pronomenene man har problemer med (å bruke "oss" som subjekt er vel stort sett begrenset til enkelte dialekter). Jeg vet at Molde-dialekten ikke skiller mellom han og ham, noe som kanskje gjør det vanskeligere å bestemme hva som er riktig i skrift, men er det noen som skriver "Jeg ga hun en blyant"?

Jeg mente å huske at språkrådet hadde gitt etter for "bruk" i dette tilfellet, og det nå er lov å bruke "han" som objektsform, men det ser ikke slik ut på hjemmesidene (selv om det er noe grums on sammenligninger og predikativ). Jeg skjønner jo at språket utvikler seg osv. osv., men jeg vet også at ikke all endring er til det bedre. Objektsformer har en funksjon som jeg helst ser at norsk ikke mister. I alle fall når grunnen til at vi mister det er at folk bare ikke gidder å være presise.

Jeg skjønner jo poenget til Stephen Fry, for eksempel: Man skal ikke redusere språk til kalde og kjedelige regler, og det er fint at språk er et så flytende medium. Men lek er best med regler (det er slik jeg liker poesi, også); uten dem ender vi med entropi, og det er ikke noe gøy.

Comments

Tor,  23.03.09 11:59

Hør, hør! Når jeg retter innleveringer i fysikk pleier jeg å rette på slike ting (i alle fall hvis jeg ser at studenten ellers skriver feilfritt), og gjerne true med å underkjenne hvis det ikke bedrer seg.

Men entropien tror jeg ikke du slipper unna, kjære. Den øker nok uansett.

Kjellove,  23.03.09 12:05

Det stemmer jo at Språkrådet i sin tid sidestilte ham og han som objektsform; men at man kan, betyr som kjent ikke nødvendigvis at man bør.

Camilla,  23.03.09 12:15

Entropien øker vel bare hvis man ikke bruker energi på å holde den i sjakk?

Og Kjelling: Du har selvsagt helt rett.

Tor,  23.03.09 13:11

Men hvis du bruker energi på å redusere entropien et sted, for eksempel i kjøleskapet, øker entropien et annet sted, for eksempel på kjøkkenet. Og den øker er mer på kjøkkenet enn det den synker med i kjøleskapet, så totalt sett går det bare en vei.

Camilla,  23.03.09 13:16

Jeg tror du tar metaforen litt langt, kjære.

Anne Berit,  23.03.09 15:50

Den lokale "Kan e leige me du" er en slager der (Oversatt "Kan jeg leke med du"), vet ikke om det kommer fra late sørlendinger men det er veldig utbredt i visse områder her nede. Jeg holder på ham/henne/dem-former!

Sverre,  23.03.09 16:00

På Oslo Handelsgymnasium sier de "Hvem bok står det i?" (hvilken bok står det i) og "Henne sa at jeg skulle gjøre det" (hun sa at jeg skulle gjøre det). Men de sier som kjent også "Øøøøy, que pasa, bitch?"

Kjellove,  27.03.09 14:13

Jeg har også registrert at enkelte brukere av «de» som objektsform benytter «dem» i subjektet. Eksempel: «dem trodde jeg sku få svar nese uke så da håper jeg det».

Camilla T.,  23.04.09 09:06

Da jeg leste denne posten, kom jeg til å tenke på en regel-liste jeg kopierte fra nettet for flere år siden. Nå har jeg endelig funnet den gjemt langt nede i rotet mitt i den eksterne harddisken. Tenkte den var noe for deg:

Skriveregler:

1. Lær deg og- å å-reglene.
2. Nøy deg med ett utropstegn!!!!!
3. Unngå forklaringer i parentes (selv om de er relevante).
4. Preposisjoner er uegnet til å avslutte setninger med.
5. Aldri generaliser!
6. Sammenlikninger er minst like ille som klisjeer.
7. Unngå å sprite opp språket med fancy og trendy ord og uttrykk.
8. Unngå fork. o.l.
9. Husk, engelske ord og uttrykk er out.
10. La språket ditt være kjemisk fritt for klisjeer, unngå dem som pesten.
11. Vær mer eller mindre spesifikk.
12. Overdrivelser er tusen ganger verre enn klisjeer.
13. Lær deg, kommareglene.
14. Selv om du føler trang til å bruke usedvanlig mange ord og vendinger for å få frem det budskapet du har til hensikt å kommunisere til andre, bør du legge vinn på å ordlegge deg så kort og konsist som du bare makter.
15. Anvend absolutt aldri allitterasjoner.
16. Si ting bare en gang, ikke gjenta eller fortell det du allerede har sagt på et tidligere tidspunkt.
17. Unngå et-tegnet & unødvendige binde-streker.
18. Unngå sitater, eller som Ralph Waldo Emerson sa: «Jag hater sitater. Fortell meg hva dere vet.»
19. Metaforer er ris til egen bak.
20. Bruk av svesismer er ikke så der videre heftig.
21. Kontaminasjoner i hytt og pine er dårlig norsk.
22. Vær nøye med korekkturen, så ikke viktige utelates.

Camilla,  23.04.09 09:19

3, 5 og 6 er jeg skeptisk til. 4, 15 og 16 er bare tull. 18 er en sannhet med modifikasjoner: Det er ikke noe i veien med sitater hvis man bruker dem til noe. Det gjelder forsåvidt mange av de andre også.

1, 2, 7, 10, 11, 12, 13, 20 og 22 er imidlertid rimelig fornuftige, i alle fall i akademisk skriving.

Jørgen,  23.04.09 09:58

Egentlig bør det holde med null utropstegn. Med mindre man står på gata og blir skutt i ryggen.

Kjellove,  23.04.09 10:36

At du synes 16 bare er tull, overrasker ikke; men det er altså den publikumsvennlige tingen å gjøre.

Camilla,  23.04.09 11:14

16 kommer helt an på hvor langt du skriver. Det hjelper på klarhet å repetere viktige poenger og vise frem og tilbake til hva som står før og etter.

Tor,  23.04.09 16:35

Dessuten har brudd på 16 gitt oss store verker som Wheel of Time.

Camilla,  23.04.09 16:40

Jeg tar tilbake alt jeg sa.

Anders K.,  23.04.09 22:58

Mitt eneste råd: Bruk aldri humor-metatekster som grammatisk hjelpemiddel, uansett.
Category
Language
Tags
Språk
norsk
preskriptivisme
grammatikk
Views
7094