I går og i dag, og delvis i morgen, er jeg på Oppdal, på en konferanse. Eller en workshop er det vel kanskje, i alle fall heter den «Oppdal Workshop on PV Materials», men det later til å bestå mest av å høre på foredrag, så jeg er ikke skråsikker på hva som skiller dette fra en konferanse. Uansett, jeg velger å tenke på det som min første konferanse, og det er jo ganske kult. Hotell og middag og greier, alt sammen betalt for med dine skattepenger. Og jeg kan forsikre deg om at pengene brukes fornuftig.

Forskningsrådet har de siste årene hatt en tendens til å fokusere aktiviteten sin på ulike sentere. Dere har kanskje hørt begrepet «Senter for fremragende forskning», som er et eksempel på slike. Grunnen til at forskningsrådet gjør dette vet jeg egentlig ikke, men jeg tipper det dreier seg litt om politisk styring, og litt om at håper å oppnå bedre resultater ved å hive mer penger på ett sted, heller enn å spre dem i et tynt lag. Merk at med bedre resultater mener jeg ikke nødvendigvis at man driver industrirettet forskning, men at de som får penger får stabile forhold og støtte over flere år, så de kan planlegge forskningen bedre.

Dette opplegget med sentre er nok ganske irriterende for mange som ikke er store nok til å få støtte, og det er nok en slags ond sirkel-effekt ute og går her, ved at hvis du først har fått støtte og kan ansette noen stipendiater og post.doc.er blir det gjerne til at du holder den gruppen på et høyt nivå, slik at de får støtte neste gang også. Og for de som er med i et slikt senter, slik som oss, er det naturligvis fint.

De som er samlet på Oppdal nå er nemlig representanter for de ulike partnerne i ett av landets åtte forskningssenter for miljøvennlig energi, nemlig det som jobber med solceller. Her er det både representanter for industrien, for eksempel er REC representert ved Akido-Jørgen og minst en til, og det er representanter fra private forskningsfirma som SINTEF og et par andre, samt universitetene. Og formålet, og formodentlig noe av grunnen til at det heter en workshop, er at alle sammen mingler, og det er mange foredrag (30 stykker) og alle kan bli kjent og gode greier, for det er jo meningen at man skal samarbeide i dette senteret i åtte år fremover.

Selv om jeg akkurat nå er travelt opptatt med å snike meg unna, har jeg tenkt å få med meg ca 90% av de 30 foredragene, og jeg lærer en hel del. For eksempel lærte jeg i går at når man sager silisium til tynne skiver for å lage solceller, produserer man mye sagflis. Faktisk går hele 40% av silisiumen bort i sagingen. Så her er det åpenbart et forbedringspotensiale, både på resirkulering av dette støvet, og på forbedring av selve sagingen.

Hvordan alt dette er relevant for meg, som skal drive med computational optics, er ikke fullstendig klar for meg ennå, men jeg regner med at det vil ordne seg i løpet av et par år, og da skal jeg komme tilbake med mer. Nå må jeg løpe ned så jeg rekker å få tak i litt kaffe før neste foredragsrunde begynner.

(Forresten, jeg kommer til Trondheim i morgen klokken 3, med tog. Er det noen som kunne tenke seg en kaffe på Dromedar eller et annet sted?)

-Tor Nordam