I går var det fredag, og fredag betyr som regel fredagsforelesning med vin. Vinen smaker som regel ikke av fjellbekker og solskinn (den er mer beslektet med malingsfjerner og lignende preparater, tror jeg), men den er gratis og omgitt av smarte folk.

Gårsdagens forelesning ble i alle fall gitt av en Dr David Bradshaw fra Oxford som kan det som er å kunne om Virginia Woolf. Han pekte på at man gjerne ser Virginia Woolf som en "prude" i forhold til for eksempel Joyce (hvis Ulysses hun skal ha gjemt i et skap slik at tjenerne ikke skulle se den -- hun kalte det "conscious and calculated indecency of a desperate man"), men at man samtidig vet at hun regnet seg selv som relativt frisinnet sammen med Bloomsbury-gjengen, som lo av middelklassens snerpete holdning.

En del av forklaringen, som Bradshaw påpekte, er uanstendighetslovgivningen som sa at hvis et verk var skrevet "for the single purpose of corruption of morals of youth" eller "shock the common decency in the well regulated mind" &c. &c.. I den forbindelse kom han inn på en morsom reaksjon på Ulysses fra James Douglas:

I say deliberately that it is the most infamously obscene book in ancient or modern literature. The obscenity of Rabelais is innocent compared with its leprous and scabrous horrors. All the secret sewers of vice are canalised in its flood of unimaginable thoughts, images and pornographic words. And its unclean lunacies are larded with appalling and revolting blasphemies directed against the Christian religion and against the Holy name of Christ. … The book is already the Bible of beings who are exiles and outcasts in this and every civilised country. It is also adopted by the Freudians as the supreme glory of their dirty and degraded cult.

Det var noe mer om "the most degraded orgies of Satanism", "the service of Priapus" og "worship of Libido", men jeg finner det ikke igjen noe sted. Og trenger man dem egentlig? Secret sewers of vice! Unclean lunacies! Revolting blasphemies! against the Holy name of Christ! Freudians! Jeg liker forelesere som kan komme trekkende med slike sitater. Er det noen andre enn meg som plutselig fikk mye mer lyst til å lese Ulysses?

Men tilbake til Virginia Woolf. Satt hun virkelig bare der og rødmet? Mens denne iren slengte om seg med obskøniteter? Ikke ifølge Dr Bradshaw. Og det er her litteraturvitere kommer til sin rett.

Han siterte en side fra Night and Day hvor Denham ser på Katherine omgitt av orkidéer. Når hun strekker ut sin bare hånd og tar på en av blomstene blir han overmannet av en følelse som gjør at han må snu seg bort. Og videre skriver Woolf at "her still look, standing among the orchids in that hot atmosphere, strangely illustrated some scene that he had imagined in his room at home".

Og det er på dette tidspunktet Bradshaw kommenterte at orkidé kommer av det greske ordet for testikkel, hvorpå han hevet et øyenbryn og lurte på hvordan denne Woolf som snakket om en kvinne "fondling orchids" passet inn i dette bildet av henne som redd for "indecency".

Han vektla også alle de mange referansene til prostituerte og prostitusjon i Woolfs bøker, og i den forbindelse siterte han igjen utførlig fra Jacob's Room, den første selvpubliserte av Woolfs bøker (noe som kan ha bidratt til at hun kunne skrive friere, selv om sensoren fortsatt kunne ha tatt henne for det: En annen bok fra same periode ble forbudt fordi forfatteren på et eller annet tidspunkt skrev at "og den natten var de ikke fra hverandre"). Bradshaw brukte en del tid på å undre seg over at ingen hadde hindret Woolfs bok, som forteller hvordan Jacob, når han får besøk av en prostituert som bringer et brev fra moren hans, tar henne (den prostituerte) med inn på rommet og lukker døren, mens leseren får beskrevet knirking i treverk og "a sudden stir behind the door" før Jacob kommer ut i morgenkåpe og den prostituerte ordner håret og strekker på seg. Hvorpå den prostituerte blir gravid og får råd om diverse "remedies", som Bradshaw beskrev som en av de mest direkte referansene til abort i hele perioden.

Han brukte også my tid på å finlese begynnelsen på romanen for å vise hvordan Woolf sår tvil om hvem som er faren til Mrs Flanders' barn. Han kommenterer for eksempel at Mrs Flanders på et tidspunkt sitter og klapper en katt og tenker på "how she had had him gelded and did not like red-headed men", en noe underlig assosiasjon.

Men jeg skal ikke føre dere helt ut i uanstendighetens grumsete et-eller-annet. Det er imdlertid interessant å bemerke at på tross av alle de tingene Bradshaw fant i teksten, lot det til å være allmen enighet om at ingen har gjort en slik lesning av Woolf før. Han etterlot meg altså med en trang til å lese alt av Woolf om igjen, og med en formaning om å ikke nevne orkidéer i "polite society".