… er hva den aktuelle meningsmålingen innbefatter, men her skal jeg dra frem i lyset en britisk serie som dere sikkert er for små til å huske: Den mistenkte.

På engelsk heter den Prime Suspect og gikk opprinnelig på ITV i perioden 1991–2006. I Norge ble den vist på NRK, senest i sommer. 15 år er lang tid, men i likhet med andre høykvalitetsserier ble det produsert lange episoder, sju i tallet, med forholdsvis stort mellomrom. Skjønt, episoder og episoder: I realiteten er det snakk om sju egne miniserier som hver var inndelt i episoder. Til sammen var hver serie på drøyt 200 minutter (hvor nr. 4 er et unntak med sine drøyt 300 og tre enkeltstående episoder).

Men tørre tall til side. Dette er en såkalt police procedural, som viser politiet i arbeid med ikke bare å finne hvem som har utført forbrytelsen, men også å bevise at «den mistenkte» er den skyldige. Til forskjell fra den vanlige formelen, hvor skurken blir avslørt i siste akt, er ikke alltid hvem noe stort mysterium for etterforskerne – ledet av Jane Tennison (spilt av den eminente Helen Mirren). Selv om Den mistenkte heldigvis handler om arbeidet og ikke privatlivet, blir man i større og mindre drypp kjent med hennes liv også utenfor jobben etter hvert som tiden går. På sett og vis påvirkes også de to sfærene av hverandre, uten at jeg skal gå inn på dette her.

Serien ble i sin tid skapt av «krimdronningen» (én av utallige) Lynda La Plante, som også har mye annen bra krim på rullebladet; og ikke ulikt henne er det nokså grove forbrytelser som behandles. Det fortelles at de politifolkene som hadde fungert som konsulenter i forberedelsen av første del møtte resultatet med stående ovasjoner – endelig en TV-serie som viser hvordan politiarbeid er i virkeligheten. Britisk, sjarmerende, upolert med troverdig dialog(!) etc. osv., konsentrert om hvordan det ikke var lett for en kvinne å skulle være sjef for menn, men først og fremst en flott dramaserie som sjelden tyr til enkle løsninger. Tempoet og actionnivået er neppe noe for de som lever i tiden og forventer CSI, men i likhet med Inspektør Morse (som jeg også savner i galluplisten) blir tålmodighet lønnet med fryd.

Terningkast seks.

PS. Jeg ser nå at meningskåringen utelukkende gjelder komedier, så glem at du leste denne artikkelen. DS.