I dag har jeg fått betalt for å hacke, for første gang. Og da mener jeg ordentlig hacking. Og da mener jeg ikke ordentlig hacking. Altså ikke datainnbrudd, men programmering og kommandolinje og the works.

Jeg har jo fortalt om hvordan jeg er med i arbeidsgruppen for å innføre lagerstyring ogsåvidere. I dag trengte vi noen etiketter å henge opp på reoler, og de måtte ha stor skrift og inneholde bare de første 11 tegnene i navnet. Vi fant ut at den enkleste måten å fikse dette var å skrive ut fem linjer på et A4-ark, for deretter å klippe det opp til 5 etiketter. Dette krever naturligvis litt formatering, riktig font-størrelse og riktig avstand mellom linjene ogsåvidere. Ikke noe jeg følte for å fikse manuelt for flere hundre varelinjer.

Jeg eksporterte fra artikkelregisteret til en csv-fil, som jeg så åpnet i Excel. Deretter brukte jeg omtrent ti minutter på å forsøke å forstå fletting i Word, før jeg sa "Fuck this sheit!", og lagde et skript i Python som hentet ut artiklene fra csv-filen og skrev dem til et passende formatert pdf-dokument via en liten omvei innom os.system og pdflatex.

Jeg er ikke helt sikker på om dette var en riktig avgjørelse, ettersom det antagelig tok minst like lang tid som å bare fikse biffen manuelt i Word, og ettersom gjenbruksverdien er ca 0, med mindre jeg greier å overbevise noen andre på jobben om å installere og gjøre seg bittelitt kjent med Python og LaTeX. Men det var gøy og lærerikt, og det er jo også viktig.

-Tor Nordam