Most recent comments
Liveblogg nyttårsaften 2017
Tor, 10 months, 3 weeks
Jogging og blogging
Are, 1 year, 10 months
Liveblogg nyttårsaften 2016
Are, 1 year, 10 months
Reading in dark times
Are, 2 years
Moldejazz 2016
Camilla, 2 years, 3 months
Dørskilt
Karoline, 2 years, 4 months
Halifax
Tor, 2 years, 5 months
Sony Smartwatch 3 review
Tor, 2 years, 5 months
Numerikk, takk
Tor, 2 years, 5 months
Topp tur
Camilla, 2 years, 7 months
50 book challenge
Camilla, 10 months, 3 weeks
Controls
Register

Remember, remember the 5th of November

Remember, remember the Fifth of November,
The Gunpowder Treason and Plot.
I know of no reason
Why the Gunpowder Treason
Should ever be forgot.

Guy Fawkes, Guy Fawkes, t'was his intent
To blow up King and Parli'ment
Three-score barrels of powder below
To prove old England's overthrow;

By God's providence he was catch'd
With a dark lantern and burning match
Holloa boys, holloa boys, let the bells ring.
Holloa boys, holloa boys, God save the King.


Det var James I/VI de ville ta knekken på da de forsøkte å sprenge Parliament under åpningen i 1605. Og Guy Fawkes har blitt stående som symbolet på det hele (kanskje en smule ufortjent).

Jeg må tilstå at jeg lenge trodde at Fawkes ble feiret 5. november, altså at han var helten. Så feil kan man altså ta. Det finnes selvsagt dem som velger å se ham som en helt. Deriblant V for Vendetta, anarkister og delvis SNP. De to sistnevnte har begge produsert plakater med påskriften

Vote Guy Fawkes, the only man to enter Parliament with honest intent.

Men selv om de aller fleste kan knytte Fawkes til 5. november er det slett ikke gitt at de vet hvorfor han gikk inn for å sprenge parlamentet, eller i det hele tatt hvilket år det hele utspant seg. Hvorfor har det blitt en så stor greie? Hvorfor feires dagen fortsatt, selv etter 400 år? Er det bare fordi folk liker å leke med ild og fyrverkeri?

Et øyeblikk, bare, mens jeg henter Calcuttaguttas historiker-kappe (den er veldig fin, og har til og med en tilhørende lue med en dusk som faller til den ene kanten).

***

Altså.

Mennene bak The Gunpowder Treason (eller Plot) var katolikker. Og de vokste opp i et England hvor det ikke var den enkleste sak av verden. Elizabeth I var jo (måtte være) hardcore protestant -- paven hadde aldri gitt tillatelse til at Henry VIII kunne skille seg fra Catherine av Aragon, så de anerkjente heller ikke Elizabeth som legitim arving (da hun altså slik de så det var født utenfor ekteskapet). I tillegg kom at Pave Pius V i 1570 eksommunikerte henne, og i den forbindelse fritok han engelske katolikker for lojalitetskravet til henne som majestet.

Dette gjorde selvsagt livet enda vanskeligere for engelske katolikker, som nå ble ansett som høyst suspekte, alle potensielle landsforrædere. Det var forbudt å holde katolsk messe, og prester som ble tatt ble straffet som forrædere (hanged, drawn and quartered -- jeg skal komme tilbake til hva det innebar). Man måtte dessuten betale ganske stive bøter (fulgt av fengselsstraffer) hvis man ikke deltok i protestantisk nattverd.

Katolikker hadde ikke muligheten til å studere eller avansere ved hoffet, for det innebar å sverge en troskapsed som anerkjente dronningen smom den høyeste autoritet også spirituelt (som overhode for den engelske kirken), noe katolikker helst ville unngå. Flere av dem hadde også slektninger som hadde blitt henrettet som landsforrædere (og dermed gått gjennom ganske grusomme henrettelsesmetoder), og foreldre som hadde tilbragt tid i fengsel.

Da dronningen døde (etter 45 år på tronen) og ble etterfulgt av James VI av Skottland (men James I av England) hadde engelske katolikker derfor stort håp om at ting kom til å bli bedre. Selv om han var protestant, var han også sønn av Mary Stuart (Mary, Queen of Scots) (som ble regnet som martyr, da Elizabeth I hugget hodet av henne), og hans kone, Anne av Danmark, hadde konvertert til katolisismen. Man snakket om muligheten for trosfrihet, og James, som var en mester i diplomatiske antydninger, gikk ikke inn for å ta livet av de forventningene mens det fortsatt var usikkert om han kom til å få tronen. Det gjaldt å holde på den støtten man fikk.

Men da han satt sikkert på tronen var han ikke lenger like interessert i å opprettholde denne idéen. Han ble samtidig presset fra den andre siden, av puritanerne. Da de av forskjellige grunner overdrevne forventningene ikke ble innfridde, var skuffelsen stor i det katolske miljøet. Det var to komplotter allerede i 1603 (et kjent som Bye og et annet Main): The Bye Plot ville holde kongen fanget i The Tower helt til han ga full trosfrihet og fjernet anti-katolske rådgivere (som Robert Cecil, senere lord Salisbury); The Main Plot ville ta livet av ham og alle hans barn for å sette Arabella Stuart på tronen (hun var nummer fire i arverekkefølgen). I og med at konspiratørene ble avslørte av katolikkene selv hadde det ikke store offisielle konsekvenser, men det er ikke usannsynlig at det preget kongen av katolikker hadde vurdert å drepe ham.

Ved parlamentet i 1604 avviste James at han ville tolerere økende katolsk praksis, og ba biskopene gjøre sitt ytterste for å vende befolkningen til Gud (via den anglikanske kirke). Dette ga klarsignal til gjenopptagelse av forfølgelsene man hadde sett under Elizabeth. Fordi man hadde hatt en periode med mindre forfølgelse hadde imidlertid mange som tidligere hadde vært skap-katolikker nå vist seg mer åpent, og disse ble nå lagt til listene. Paradoksalt nok var altså flere plaget av restriksjonene under James enn under Elizabeth. Selv om han ikke hadde det samme å frykte som hun hadde hatt: Han var ektefødt sønn av en katolsk dronning; fordi han aldri hadde vært katolikk ble han heller ikke regnet som en som hadde forlatt kirken; og fordi han var en dyktig diplomat ble han aldri ekskommunikert.

"Men hva med Gunpowder, Treason and Plot, Camilla?" sier dere vel omtrent nå. "Vi vil ikke ha politikk. Det er kjedelig." Dere tar selvsagt feil, men det får så være.

Som jeg nevnte tidligere er det ikke helt korrekt å legge vekten for komplottet på Guy Fawkes. Grunnen til at han har fått en så sentral posisjon er at det var han som ble funnet sammen med kruttet under House of Lords. Men hovedmannen later til å ha vært en Robert Catesby som ikke bare var meget karismatisk, men også i slekt med de aller fleste av konspiratørene.

Det var fem medlemmer i den harde kjernen som planla det hele, men konspirasjonen ble utvidet til 13 medlemmer underveis, og flere ble innlemmet helt mot slutten. De fire andre i den harde kjernen var Thomas Percy, som hadde bidratt til å overdrive løftene om trosfrihet James ga mens han var i Skottland; Fawkes (som hadde tatt navnet Guido, fremfor Guy mens han sloss på spansk side i nåværende Belgia, mot blant annet England); Tom Wintour, hvis onkel var en av prestene som hadde blitt torturert og henrettet noen år i forvegen); og Jack Wright (som mot slutten av Elizabeth Is styre hadde deltatt i The Essex Rebellion).

De resterende 8, som ble introdusert senere, men som likevel ble henrettet som landsforrædere, var Robert Wintour (Toms bror), John Grant (svoger til Wintour-brødrene), Francis Tresham (nær slektning og veldig god venn av Catesby), Kit Wright (Jacks bror), Robert Keyes og hans svoger, Ambrose Rockwood (som haddde penger og gode hester, noe de trengte). Dessuten Catesbys tjener, Thomas Bates, og Sir Everard Digby (som egentlig ikke hadde noe å gjøre med plottet i London, bare Midlands-delen).

Konspirasjonen begynte allerede 20. mai 1604. De hadde ingen skrupler med å drepe James (det var en lang tradisjon for å tillate opposisjon mot onde ledere), men -- i alle fall ifølge Antiona Frasers bok The Gunpowder Plot : terror and faith in 1605 -- de hadde diskusjoner om hvorvidt de kunne tillate seg å drepe uskyldige i samme slengen. Det teologiske svaret var at man kan drepe uskyldige hvis deres lidelse og død oppveies av det man oppnår ved det, men det er jo slikt som er notorisk vanskelig å kalkulere.

Hvorfor sprenge parliamentet, da? Hvorfor ikke bare skyte kongen?

Parliamentet måtte sprenges fordi det var i Parliament den anti-katolske lovgivningen ble laget. Antonia Fraser antyder at man hadde en tendens til å likestille straff med skyld. Å sprenge Parliament var derfor ikke bare hevn, men også en måte å demonstrere at de hadde gjort noe galt på.

Å sprenge parlamentet var imidlertid ikke hele planen. De regnet med at kronprinsen kom til å være til stede ved åpningen, men kongen hadde flere barn. Konspiratørene var i grunnen ganske dårlige på planlegging, men det var en halv-formulert plan om å kidnappe prinsesse Elizabeth (som bodde i the Midlands) og samtidig sette igang et katolsk opprør som de håpte ville føre til internasjonal hjelp til engelske katolikker.

Men ting gikk skeis.

Det er ikke helt klart hvem som hadde skylden. Det var ikke bare konspiratørene som visste om konspirasjonen. Enkelte kvinner kjente til det (eller later til å ha kjent til det), og (som man senere fant ut) to prester visste om det, men kun gjennom skriftemålet (og kunne derfor ikke avsløre det) -- det førte til at den ene ble henrettet som landsforræder, mens den andre måtte rømme landet. Det bidro også til at det hele til slutt kunne stemples (om enn uten at det var sant) som et Jesuitt-komplott).

Men noen (og ingen vet egentlig hvem) tipset en Lord Monteagle om hva som skulle skje. Han fikk angivelig et anonymt brev av en fremmed i skumringen. Veldig klisjé. Mange har spekulert i hvem som sendte det brevet. Antonia Fraser hevder at Monteagle skrev det selv (sannsynligvis i samarbeid med Salisbury) etter at Francis Tresham hadde prøvd å advare ham.

Uansett hvordan dette hang sammen... Monteagle tok i alle fall brevet til Salisbury, som tok det som i hverdagsspråket gjerne kalles "appropriate action". Det førte etter hvert til at hele komplottet ble avslørt. Brevet sa følgende:

My Lord, out of the love I bear to some of your friends, I have a care of your preservation. Therefore I would advise you, as you tender your life, to devise some excuse to shift of your attendance at this Parliament; for God and man hath concurred to punish the wickedness of this time. And think not slightly of this advertisement, but retire yourself into your country [county] where you may expect the event in safety. For though there be no appearance of any stir, yet I say they shall not see who hurts them. This counsel is not to be condemned because it may do you good and can do you no harm; for the danger is passed as soon as you have burnt the letter. And I hope God will give you the grace to make good use of it, to whose holy protection I commend you.
-sitert i Antonia Fraser, p 180.

Kongens rådgivere gjennomsøkte etasjen under House of Lords (det omtales som en kjeller, men det hele lå på grunnplan). To ganger. Den andre gangen fant de Guy Fawkes, som ble arrestert. Rommene var leid av Thomas Percy, og Fawkes utga seg for å være en av hans tjenere, John Johnson (et alias han holdt på lenge). Robert Catesby, Jack Wright og Thomas Bates hadde allerede dratt til the Midlands for å sette igang opprøret.

De ble fulgt av Thomas Percy og Kit Wright, og deretter Robert Keyes. Rockwood ventet for å finne ut hva som egentlig hadde blitt oppdaget, og fant at man visste om hele planen. Fordi han hadde bedre hester enn de andre, tok han ikke igjen bare Percy og Wright, men også Catesby.

Han fortalte dem så hva som hadde skjedd, at alt var tapt, men Catesby hadde ikke noen planer om å gi seg bare fordi hovedplanen hadde gått skeis: Det var fortsatt muligheten for et opprør.

Imens, i London, begynte man det som i retrospekt er en imponerende tradisjon: Bonfire Night. Man tente "bonfires" (hva i all verden er det på norsk?) for å feire at kongen hadde overlevd et attentat.

Og imens ble Guy Fawkes torturert. Tortur måtte godkjennes av kongen, og James ga ordre om at man skulle begynne med "lett tortur" (å henges etter lenker rundt hendene), for så å avansere til "ekstrem" (som angivelig innebar "the rack"). Man kunne komme seg igjen etter lett tortur, men "the rack" ødela en for livet. Og Fawkes var ødelagt innen han ble henrettet.

Han holdt ut 5. og 6. november (og anga derfor ingen av medkonspiratørene før etter at de hadde blitt tatt til fange eller drept på egenhånd), men begynte å snakke 7. (da han medga at han var Guy/Guido Fawkes og at han hadde konspirert med fire andre), og fortsatte 8. (da han kom med navn, men ikke nevnte noen prester) og 9. november (han endte med å tilstå alt, men hevdet at prestene ikke hadde hatt noe med konspirasjonen å gjøre). Om jeg kan sitere Antonia Fraser igjen:

Før tortur

...etter.

The signature of Fawkes, declining in strength and coherence as the interrogation proceeded, provide, even today, their own mute testimonial to what he suffered. ... The last 'Guido' -- his chosen name, his name of exile -- was scarcely more than a scrawl, and little helpless jabs of the pen beside it showed what it had cost Fawkes even to write as much as this.
-Antonia Fraser, p. 229

Konspiratørene i the Midlands (rundt omkring Stratford, for eksempel) var ikke 100% kompetente. De la vått krutt til tørk rundt en åpen flamme, og Catesnu, Rockwood og John Grant ble stygt brent. Noe som ikke hjalp dem senere, da de måtte sloss mot kongens menn.

Catesby og Percy ble drept i Midlands, sammen med Jack og Kit Wright. De hadde det nok lettest av dem alle. Bates, Keyes, Digby, Tresham, Robert Wintour (helt sist) ble tatt til fange.

Ved siden av Fawkes, Rockwood, Tom Wintour og Grant ble de henrettet som landsforrædere. Og det var ikke den beste måten å dø på (men det hadde i alle fall et gjennomtenkt rasjonale *host*):

Each condemned prisoner would be drawn along to his death, backwards at a horse's tail because he 'hath been retrograde to nature': his head should be near the ground, being not entitled to the common air. He was to be put to death halfway between heaven and earth as unworthy of both. His privy parts were to be cut off and burnt before his face since he himself had been 'unworthily begotten' and was in turn unfit 'to leave any generation after him'. The bowels and heart which had conceived of these terrible things were to be hacked out and the head 'which had imagined the mischief' was to be cut off. Thereafter the various dismembered portions of the traitor's body were to be publicly exposed, that they might become 'prey for the fowls of the air'.
-Antonia Fraser, p.269.

Altså ikke videre hyggelig. Hvis du uttrykte anger kunne det hende de hengte deg ordentlig, slik at du var enten bevisstløs eller død innen de gikk i gang med de mindre hyggelige delene. Siden konspiratørene ikke var videre innstilte på å avsverge katolisismen, var det imdilertid ikke et realistisk alternativ.

Og det er (i alle fall deler av) historien om The Gunpowder Plot. Hvis dere skulle føle trangen til
a. å lese en god bok
eller
b. å vite mer om alt dette
anbefaler jeg på det varmeste Antonia Frasers bok. Hun er ikke alltid helt god (en tendens til å ta litt av når det gjelder kvinners historie), men hun klarer seg veldig bra i denne sammenhengen.

______

Antonia Fraser. The Gunpowder Plot: Terror and Faith in 1605. London: Phoenix, 2002.

Comments

Tor,  05.11.08 23:57

Når jeg leste Christopher Hitchens bok God is not Great: How religion poisons everything, tenkte jeg ganske ofte at han virket litt ekstrem i sin ateisme. Han virket ekstremt oppsatt på å bevise at det meste av ondskap har vært gjort på grunn av religion, og at om en religiøs person har gjort noe godt var det i alle fall ikke på grunn av religion, og dessuten var han/hun egentlig en slask.

Ved nærmere ettertanke tror jeg imidlertid kanskje han har litt rett likevel.

Uansett, moralen i det hele, for man bør jo alltid forsøke å ta lærdom av historien, må vel være at man ikke bør fortelle om sine Plot til kvinner og at man bør ha noe litt mer enn noen kruttønner og en halvformulert plan om kidnapping og opprør hvis man skal få utrettet noe.

Men hvordan kan man egentlig leie en leilighet i etasjen under House of Lords? Det høres jo litt merkelig ut.

Camilla,  06.11.08 00:02

Palaces of Westminster var ikke det de er i dag. Det var bare en samling hus, eller vel -- jeg sier "bare", men det var i alle fall en samling hus, og man kunne leie leiligheter der.

Jeg er ikke enig i at det egentlig handlet om religion: Det er politikk i religionsklær hele veien. Religion brukes som unnskyldning, og det er ingen tvil om at det var enkelte som tok det veldig alvorlig, men i det store og hele er det snakk om et politisk spill som førte til undertrykkelse og en motreaksjon fra den undertrykte gruppen. Religion setter bare noen av rammene for det spillet.

Det med kruttønner har du rett i. Angående kvinnene: Tull og tøv.

Kjellove,  06.11.08 01:01

Uansett, moralen i det hele, for man bør jo alltid forsøke å ta lærdom av historien, må vel være at man ikke bør fortelle om sine Plot til kvinner og at man bør ha noe litt mer enn noen kruttønner og en halvformulert plan om kidnapping og opprør hvis man skal få utrettet noe.

ORD, Tor; ord!

Camilla,  06.11.08 01:19

Du glemte forresten det med å ikke tørke krutt rundt et åpent bål.
Category
Literature
Tags
historie
Gunpowder Plot
Antonia Fraser
Guy Fawkes
anbefalt
Views
3121
Google hits
16
Last google search
Hva skjedde 5. november 1605