Jeg har lenge irritert meg over oppslag som

McCAIN LEDER MED 0.23%!!!11
eller ingresser som forklarer at Obama har støtte fra 49% av befolkningen, mens McCain må klare seg med 42%

Det er ikke fordi jeg mener amerikansk politikk ikke har noen interesse for nordmenn (og selv om jeg nøler med å stemple alle bidragsytere til Dagbladets og Aftenpostens kommentarfelt som idioter -- vel... man kan umulig spille med alle kortene hvis man tror amerikansk politikk ikke påvirker oss).

Det er heller ikke fordi jeg er lei av valgkampen (selv om jeg kanskje synes den er litt vel langtrukken med litt vel mye tull og tøys).

Det er fordi jeg har fått med meg at det amerikanske systemet ikke baserer seg på prosenter i det hele tatt. Det har ikke norsk (eller britisk eller amerikansk, for den del) media fått med seg. Eller hvis de har skjønt det, ignorerer de det for harde livet.

Når amerikanere velger sine presidenter gjør de det ikke ved direkte stemming, men gjennom et system som vel ble laget før kommunikasjon over store områder var en mindre smal sak. Man hadde ikke internet, ikke telefon, ikke telegraf. Man hadde kanskje ponni-ekspressen, men jeg er ikke sikker på om de dekket hele området. Løsningen var å opprette Electoral College.

Electoral College består av 538 representanter fra forskjellige stater (hver stat har like mange som de har representanter i Kongressen, med unntak av Washington D.C.). Det er disse, ikke presidenten, som velges av befolkningen i USA. Vanligvis har de forskjellige representantene (electors) lovet å stemme på én av kandidatene, men i teorien kan de ombestemme seg underveis (hvis det skjedde ville det nok bli skandale, så la oss legge det til side for nå).

Vanligvis (igjen) fungerer det slik at den kandidaten som får flest stemmer i en stat får alle representantene for den staten (det er altså ikke slik at hvis McCain får 49% av stemmene får han 49% eller deromkring av representantene fra den staten). Dette kalles "winner-take-all", og det er bare Maine og Nebraska som har et mer proporsional representation-aktig system. Eller, det er misvisende. Det er fortsatt first past the post, men på et lavere nivå. Mer som det britiske.

For å vinne presidentvalget må man ha over halvparten av stemmene fra representantene i Electoral College. Det er imidlertid usannsynlig at ingen skal få det i våre dager, for hele systemet er skreddersydd for et to-kandidatssystem (det er derfor Nader er en dust). (Historien til Electoral College er forøvrig interessant nok til at jeg vil anbefale Wikipedia-artikkelen om temaet.)

POENGET er i alle fall følgende: Electoral College gjør det mulig for en kandidat å vinne selv om noen andre har fått flere stemmer. Det er ikke videre komplisert, heller. Og derfor er det bare tull å se på prosenter i meningsmålinger av diverse slag. Man kan like godt telle nonstop. Eller se maling tørke. Eller hva man måtte foretrekke.

Jeg henleder derfor oppmerksomheten til denne siden. Den oversetter meningsmålingene til utslaget i electoral college. En liten økning for Obama (som avisene har snakket om, men som i realiteten har mye større utslag enn man skulle tro fra antallet prosentpoeng som de lister opp) blir enorm i Electoral College: 353 mot 185. Det er mer enn 9% økning, eller hva det nå er avisene kaller det.

Så da vet dere det.