I dag har jeg tilegnet meg ny forståelse, og samtidig etterlatt 35 studenter i en svært forvirret tilstand. Nesten som om jeg hadde spist forståelsen deres, eller noe i den dur. Ganske funky.

Jeg holdt forelesning i dag. Det kurset jeg underviser er et støttekurs for de som synes det enkleste mattekurset er for tøft, så de tar det over ett år i stedet for et halvt. Det er imidlertid mange som tar det ordinære kurset, men som også kommer på mine forelesninger for å få litt ekstra hjelp og støtte. Og det viser jo en viss innsatsvilje, vil jeg si, tatt i betraktning at jeg foreleser fra 18.15 til 21.00.

I alle fall, det er en del, faktisk de fleste, som jobber med øvingene fra det ordinære mattekurset når jeg setter dem til å regne oppgaver. Og det er naturligvis helt greit for meg, hvis de vil gjøre noe mer avansert enn det jeg foreslår, så er jo det bare bra. Problemet oppstår når de begynner å stille spørsmål. Det har seg nemlig slik, at på tross av at jeg har haugevis med studiepoeng i matte, har jeg ikke tegnet et fortegnsskjema siden førsteklasse på videregående. Eller funnet en asymptote, som var det de lurte på i dag.

De hadde fått oppgitt funksjonen

og oppgaven var å finne asymptotene. Til å begynne med var jeg litt usikker, men den vertikale asymptoten er i alle fall grei, den ligger ved x=-2, og jeg prøvde å forklare hvorfor, og jeg tror det stort sett var greit. Så gikk jeg løs på den skrå asymptoten.

Til å begynne med var jeg litt usikker, fordi de spurte meg hvordan man regnet ut dette, og det aner jeg virkelig ikke. Men jeg innså snart poenget, og etterhvert som jeg kom i gang begynte jeg å snakke om hvordan vi er interessert i oppførselen når x er veldig stor eller veldig liten, og at vi kan bare hive 2 nede, og 2x-2 oppe, fordi det ikke spiller noen rolle, og at den vil gå som x. Og etterhvert som jeg mer og mer innså at jeg hadde funnet poenget ble jeg mer og mer ivrig og gestikulerte og store og små x ogsåvidere. Og de stakkars studentene så reddere og reddere ut, og begynte å stille spørsmål som «Jammen hvordan skal vi skrive dette på innleveringen?».

Forøvrig er jeg veldig fornøyd med egen innsats, etter at jeg faktisk greide å snakke i to ganger tre kvarter, og akkurat komme igjennom det jeg skulle. Det er første gang i historien jeg har greid å holde meg så bra til tiden. Og det er jo veldig lovende, ettersom jeg skal til Trondheim for å holde teoriseminar nå på torsdag. Spennende, spennende.

-Tor Nordam