Det finnes en kafé i Stavanger som går under navnet Bøker og Børst. En slik koselig kafé hvor veggene er dekket av fulle og halvfulle bokhyller, og man aner at hvis det er børst man er ute etter, så går det helt fint å få det også. Tidlig lørdag ettermiddag kan noen ganger være et bra tidspunkt for slik edel drikke, andre ganger ikke. Denne gangen ble det kaffe. Kanskje ikke fullt så edelt, men likevel nytbart. Kaffen gikk fint sammen med litt bedagelig lesing, selv om den tok slutt lenge før boka gjorde det (The End of Mr. Y, forresten), og den tomme koppen ble stående mens jeg ubekymret fortsatte min virkelighetsflukt.

Det var noe senere at jeg la merke til at kaffen hadde tegnet et tydelig bilde i koppen etterhvert som jeg drakk, og hvis jeg var en slik fyr som tror at kafferester er så fantastiske at de viser fremtiden, så ville jeg ha vært ganske fornøyd med det bildet her.



Jeg har kanskje ikke all tid i verden, men i den tiden jeg har, har jeg kanskje hele verden. Yay!