Det å ta en mastergrad er en ganske utfordrende ting, som fører med seg mange vanskelige problemer. I går, for eksempel, måtte jeg fylle ut et skjema for å melde meg opp til eksamen, og det var ganske vanskelig. Jeg hadde problemer nok da jeg måtte fylle ut hvilke fag som skulle inngå i masteren min, og jeg fikk faktisk litt angst da jeg et kort øyeblikk trodde at jeg hadde et fag for lite, noe som heldigvis viste seg å ikke stemme.
Det ble imidlertid enda mer utfordrende da jeg måtte skrive opp alle fagene som inngår i bachelorgraden min, noe man visstnok må gjøre for at eksamenskontoret skal kunne forsikre seg om at jeg ikke prøver å resirkulere fag. Det høres jo helt latterlig ut, ettersom eksamenskontoret uansett vet disse tingene, og hvem er det egentlig som går rundt og husker alle fagene man har tatt? Ikke jeg i alle fall. Uansett, alle disse store problemene bleknet i forhold til den største utfordringen av dem alle, nemlig det å sette navn på oppgaven.
Når man skal sette et navn på en artikkel, er det viktig å være kort og konsis. Hvis ikke vil ingen finne artikkelen din, og hvis de finner den vil de uansett glemme hva den heter, og så får du ingen siteringer, og uten siteringer blir man ikke en vellykket og innflytelsesrik forsker. Når man lager tittel på en masteroppgave kan man godt tenke på de samme tingene, selv om det ikke er fullt så farlig, ettersom poenget med en masteroppgave ikke egentlig er å fange oppmerksomhet på samme måte som er artikkel.
Uansett, jeg hadde ikke egentlig noen sterke preferanser, så jeg diskuterte saken med Camilla og veilederen min. Camilla mente at presis er bra. En presis tittel kunne for eksempel være
The Casimir effect in the massive scalar field
between delta-function potential-planes in d+1 dimensions
with and without conformal invariance
Men, understreket Camilla, det er viktig å ikke være så presis at man utelukker noe. Og det er helt sant. Veilederen min foreslo derfor
Various aspects of the Casimir effect
Og det er jo veldig dekkende, som også er bra. Selv hadde jeg kanskje sett for meg noe midt imellom, men jeg hadde som sagt ingen sterke preferanser, så jeg gikk for forslaget til veilederen min. Så da vet dere det. Oppgaven kommer ut i et begrenset opplag mot slutten av juli en gang, og man kan få tilsendt et signert eksemplar ved å sende meg en frankert og selv-adressert stor konvolutt og omtrent 30 kroner, eller hva det nå koster å trykke en slik oppgave. Hvis jeg skulle bli berømt kan den sikkert selges på eBay med ganske god fortjeneste.
-Tor Nordam
Comments