Tor har ført meg ut i ulykka.

Han har (for)ført meg bort fra den trygge, trauste og koselige wysiwyg-verdenen og ut i den ubeskrivelig mer sofistikerte, men akk så skumle og forvirrende verden hvor TeX råder.

Det har pågått en stund, nå. Jeg tror det begynte for et par måneder siden, men som alle hjernevaskingsofre har jeg litt problemer med å tidfeste ting. Tor har jo lenge hevdet at LateX var bedre enn alle andre skriveprogrammer, og jeg fikk inntrykk av at det var en skandale at man ikke lært å bruke det allerede i slutten av barnehagen. Det skulle visst heller ikke være noen spesiell grunn til å begrense alt dette til fysikk og slikt; LateX er visst litt som Jesus, og man kan ikke drive og begrense ting til Guds utvalgte folk.

Det er mange regler som regulerer hvordan ting skal gjøres i mine fag. Det aller meste, med hensyn til formatering, er for min del bestemt av MLA (Modern Language Association) -- jeg vet at det er galt å følge amerikanerne i ett og alt, men det later ikke til å være unngåelig. Det som endelig ga meg mot til å kaste meg ut foran LateX-toget (tiden vil vise om metaforen er dekkende) var at Tor hevdet å ha funnet en mal (noe som later til å være viktig i LateX-verdenen) beregnet på MLA. MLA er en stil laget for wysiwyg; den baserer seg på at man skal bruke dobbel linjeavstand, 12-punkts Times New Roman og minst mulig fotnoter. Den har også klare krav til marger og slikt. MLA er Gud. MLA dekker alle eventualiteter. MLA er visst ikke venner med LateX.

Tor hadde hele tiden hevdet at alt var så enkelt med LateX: Man kunne gjøre akkurat hva man ville. Det viser seg i ettertid at dersom man ikke virkelig liker å skrive diverse kode eller lignende, får man det ikke akkurat slik man vil.

Misforstå meg rett: Jeg liker virkelig LateX. Eller TeX. Eller hva det nå heter. Denne artikkelen handler ikke så mye om hvorfor jeg liker det; det er mer et slags bevis på min vilje til å satse på dette programmet.

Problem 1:
Jeg hadde adoptert en mal (MLA) som tydelig hadde blitt laget for studenter som skulle levere eksamensbesvarelser: Jeg fikk ikke lov til å kutte den delen av introduksjonen som siterte navnet mitt, "klassen min" (gudene vet hva jeg skulle ha skrevet der), veilederen min og diverse annet. Tor fikset selvsagt problemet med hardore hacking. Tor er helten min.

Jeg stolte selvsagt blindt på reklamen, som sa at LateX aldri hadde problemer, at det var lett som bare det å få ting akkurat som man vil, og regnet dette lille problemet som et bittelite hinder på veien mot paradis.

Problem 2:
Jeg klarer ikke å huske alle de tidlige problemene, så jeg lar denne stå for alle de tidlige glitchene som hindret meg i å typesette noe som helst. Tor fikset selvsagt alt ved å endre på diverse userpackages og ved å opprette/flytte mapper og filer hit og dit. Det var veldig imponerende.

Problem 3:
Jeg måtte lære å skrive emph{kursiv} istedet for kursiv. Men det er greit. Jeg liker denslags. Det appellerer til elitisten i meg. Selv om det tar dobbelt så lang tid. Det samme gjelder selvsagt citep[sidetall]{citekey} istedet for min vanlige (Forfatter sidetall). Sistnevnte er visst for vanskelig og tidkrevende. Men jeg klager ikke.

Problem 4:
Jeg klaget imidlertid kanskje bittelitt da jeg oppdaget at
a: Bibdesk (som organiserer min liste med "works cited" (som malen opprinnelig insisterte på å kalle 'references', noe vi imidlertid raskt fikk orden på. Takket være Tor) nektet å godta at antologier fantes i dette universet. Dette er litt tragisk, da antologier ofte må siteres i min type studier. Jeg ville vært lykkelig dersom jeg bare kunne sitert et kapittel i en bok. Jeg har ikke store krav. Den gang ei. Dette har jeg ennå ikke sett løst.

b: Bibdesk har tydeligvis ikke tatt inn over seg at ikke alle verk har blitt lest på originalspråket. Det er også en mulighet for at oversettere regnes som undermennesker som man ikke trenger å nevne. Dette er heller ikke løst.

Problem 5:
Bibdesk er et fantastiks verktøy. Jeg vil at dere skal forstå det. Jeg vil at dere skal virkelig forstå når jeg nå sier at jeg hater bibdesk og bibdesk hater meg.

Jeg satt på biblioteket i dag. Jeg var relativt fokusert (etter en veldig kort natt med lite søvn), og forsøkte virkelig å jobbe fokusert og målrettet: Jeg må levere de to første underkapitlene til veilederen min på onsdag og ting har ikke gått fremover så raskt som jeg kunne ønske.

Plutselig nekter Bibdesk å innrømme at jeg har noen referansefil i det hele tatt; jeg får 95 feilmeldinger når jeg prøver å typesette; hele kildelisten min er borte. Panikk? Jeg holder meg heldigvis for god til slikt. Jeg gikk innom en hyggelig liten butikk og fikk tak i nykvernet kaffe, fortsatte hjemover og kontaktet så Tor.

Det viste seg at & og " " ikke er venner med LateX. Dette er nesten tragisk, da '&' er en favoritt blandt viktorianske forlag, og jeg er avhengig av hermetegn for sitater, artikkeltitler og sikkert en rekke andre ting jeg ikke kan komme på i øyeblikket. Jeg nølte ikke med å trenge meg inn på Tors hardt tiltrengte studietid for å kreve en løsning på problemet (det er tross alt hans feil at jeg sliter med dette). Og han fikset det. Selvsagt. Jeg må visstnok skrive &, ikke bare &, og hvis jeg vil ha hermetegn må det være i form av `` på den ene siden og '' på den andre (den siste er ikke en vanlig ", som man får i forbindelse med 2-tallet, men to apostrofer etter hverandre.

Ting Tar Tid, som man sa i Natur og Ungdom en gang i tiden.

Problem 6:
Forleden dag mottok jeg en mail fra veilederen min hvor han beklaget seg over tendensen, de siste årene, til å sende ting i pdf-format istedet for doc. Jeg har ennå ikke hatt hjerte til å fortelle ham at jeg skriver doktorgraden min i et program som skriver direkte til pdf. Jeg skal møte ham på onsdag, og jeg burde sikkert nevne det for ham, men gudene vet hvordan jeg skal rettferdiggjøre dette.

Tor hevder at det i fremtiden vil bli reist en 50 meter høy statue til ære for meg i George Square med inskripsjonen «She ended the oppressive regime of Microsoft in the humanities». Eller kanskje, muligens ``She ended the oppressive regime of wysiwyg in the humanities''.