Extremal dynamics ultrametric long-range depinning
Jeg satt og spiste lunsj i Hyde Park her en dag, det er jo slikt man gjør på denne tiden av året, og der har vi litt av grunnen til at jeg ikke har skrevet artikkel på en stund. Men jeg har ennå ikke blitt så ekkel og snobbete at jeg drar til London bare for å spise lunsj. Jeg var nemlig i England fra lørdag til mandag, i forbindelse med bryllupet til Tim og Rebekah. Det fant sted i Canterbury, en riktig sjarmerende liten by et eller annet sted omtrent en og en halv time med tog sør og øst for London.
Bryllupet var i grunnen veldig hyggelig. Det var ganske mange Wotmania-mennesker der, og de fleste av dem hadde jeg møtt fra før, så det var jo trivelig. Det eneste er at jeg føler at jeg er i ferd med å bli mer og mer trukket inn i denne gjengen, og jeg vet ikke om jeg egentlig vil bli assosiert med et nettsted for Wheel of Time-fans. Denne gangen ble jeg til og med tvunget med på et gruppebilde, og det er jo litt skummelt.
For å komme til Canterbury i tide, måtte jeg opp omtrent klokken fire på lørdag. Derfor skrev jeg ingen artikkel på fredagskvelden, noe jeg ellers hadde tenkt å gjøre. Jeg følte meg nemlig ikke så rent lite kul. Jeg har jo hatt hjemmeeksamen i Numerisk fysikk, og det siste jeg gjorde før jeg la meg, omtrent klokken tolv, var å sette på et program på kjøring på instituttets cluster.
Når jeg sier cluster mener jeg egentlig en maskin på clusteren, og clusteren består uansett bare av maskinene til de fleste som jobber på fysikk, men jeg følte meg ganske kul likevel, spesielt ettersom jeg lette litt rundt og fant en ganske hissig maskin som ikke var i bruk. Jeg satte dessuten to kopier av programmet mitt til å gjøre halvparten av beregningene hver. På den måten kan man nemlig utnytte to kjerner uten å måtte gjøre noe ekstra fiksfaks.
Programmet mitt stod og kvernet i 20 timer eller noe slikt, men jeg glemte å få det til å sende meg resultatene på mail, noe som ville vært ekstremt kult, og antagelig gitt meg ekstra l337-poeng på eksamen. Men resultatene var der i alle fall når jeg kom hjem, og jeg leverte eksamen på tirsdag, etter ganske heftig rapportskriving og gnuplotting.
For de som måtte være interessert, var eksamensoppgaven å anvende en ny metode på et gammelt problem. Han sa han forventet at vi kom til å få de samme resultatene som tidligere, men at det ville være meget spennende om vi fikk noe annet. Resultatene mine var svært annerledes, og jeg tror kanskje jeg greide å forklare hvorfor også, så jeg er i grunnen optimistisk. Jeg skrev dessuten rapporten min i to-kolonne-oppsett, men med abstract i full bredde, og da ser det med en gang helt utrolig proft ut. For de som er ekstra, ekstra interessert kan jeg alltids legge opp rapporten min når sensuren er ferdig.
Nå falt jeg egentlig litt av her, og mistet den røde tråden, hvis det noen gang var en, så jeg tror jeg avslutter. For å oppsummere, grunnen til at jeg ikke har skrevet artikkel på en stund er at jeg har hatt hjemmeeksamen, og vært i et bryllup i England.
Og på forhånd kan jeg nevne at grunnen til at det ikke blir så ofte fremover er at jeg skal levere masteroppgaven i sommer.
-Tor Nordam
Comments