I dag er det da, som de fleste antagelig vet, 17. mai. Og da er det tradisjoner som skal holdes i hevd. For noen innebærer dette å stå opp litt halvgroggy rundt tolv, eller kanskje helst senere, mens andre foretrekker å stå opp tidligere og bake baguetter til frokost. Akkurat her er det nok mange varianter ute og går. Det de fleste imidlertid er enige om, er at klokken ett er det på tide å traske seg ned til byen for å se på toget.

I år, som i fjor, var det mye varierende grad av morsomhet på innslagene i toget, men Elefantklubben var stilte i alle fall mannsterke, denne gangen med megafon. Det var jo ellers litt synd med været. Det var jo den kaldeste 17. mai på 50 år, men det er jo slikt som skjer, og det er jo bare været. Ikke noe man dør av.

Etter toget gikk vi litt rundt på måfå, også i tråd med tradisjonen, før vi kjøpte kaffe. Deretter gikk Trond, Kjelling og jeg opp til Skansegata for å spise. Og her må jeg faktisk innrømme at jeg har pleid å synde litt tidligere. Det har faktisk hendt ganske ofte at jeg hverken har spist pølse eller is på 17. mai. I år, derimot, var jeg godt forberedt. Ikke bare hadde vi kjøpt inn pølser, men jeg lagde(!) også potetsalat. Det er ikke verst, om jeg skal si det selv.

Is spiste vi imidlertid ikke, men det var bare en teit forglemmelse, ettersom vi har is i fryseren. Vi tok imidlertid et lite glass dekadent dessertvin, og det gjør i grunnen samme nytten.

Etterpå var det tid for dagens siste tradisjon, nemlig å stikke på lesesalen. 17. mai er jo hendig plassert sånn omtrent midt i mai, og da foregår det jo ofte heftig leseaktivitet på universitetene. Derfor har det i grunnen vært en tradisjon at folk sitter på lesesalen i pene klær, og så har typisk Torgar pleid å bake noe godt, og det har vært riktig koselig. Men akk, nå har jo alle de gamle vennene mine fått seg lukurative jobber i diverse skitne industrier, så da er det bare meg igjen. Sukk.

Utover det har jeg ikke så mye å si, men jeg kan legge opp et bilde til, av Trondheim sveveklubb.

-Tor Nordam