la meg først be om tilgivelse fordi jeg skriver dette uten bruk av store bokstaver. det er jo et velprøvd litterært grep, og e.e. cummings slapp unna med det, men jeg er ikke egentlig så glad i folk som gjør det til daglig. jeg har imidlertid ødelagt den vanlige shift-knappen på tastaturet mitt med kaffe, og jeg klarer ikke å skrive flytende hvis jeg må bruke den andre. det er tragisk.

jeg mistenker imidlertid at dere kommer til å tilgi meg når dere mottar det som vel mer fortjener å bli betegnet som gospel enn det nye testamente: q.i.. det er snakk om en bbc-serie, selvsagt, men selv om bbc virkelig ligger langt fremme når det gjelder produksjon av tv-serier, har jeg aldri kommet over noe så genialt før.

en del av sjarmen ligger selvsagt i at stephen fry er programleder. jeg henleder igjen oppmerksomheten til den unge frys "lightly scented cloud of gorgeousness", og han har ikke blitt noe dårligere med årene. jeg må tilstå at det har tatt meg noen år å virkelig oppdage stephen fry. jeg er ikke sikker på når jeg hadde mitt store gjennombrudd, men det var en eller annen gang før jeg så gosford park. siden den gang har jeg bare fått bekreftet inntrykket av at mannen er et geni utenom det vanlige (hva genier angår). the chap (som du hvis du ikke vet hva jeg snakker om straks bør utforske - aller helst i papirform, men internet fungerer vel som substitutt) hadde et intervju med ham for en stund siden. og det i seg selv er jo et kvalitetsstempel. mannen har den mest fantastiske måte å snakke på, og er av de ytterst får som kan si de utroligste ting uten å høres det minste vulgær ut. i siste episode av 3. sesong av q.i. sier han for eksemple følgende:

...unlike views espoused in so-called books, and I use the word book very loosely, like The Da Vinci Code. *prft* It is complete loose stool water, it is ass gravy of the worst kind.

og det er selvsagt enda en grunn til å tilbe mannen som selve inkarnasjonen av god smak. om dere ikke alt har gjort det, anbefaler jeg forøvrig at dere sporenstreks tar en tur til youtube og leter opp alt dere kan finne av a bit of fry and laurie, et show fra den gang da både stephen fry og hugh laurie var unge.

ved siden av stephen fry har q.i. en annen fast deltager: alan davies. jeg hadde aldri hørt om ham før jeg så serien, men jeg må si at jeg liker ham bedre og bedre. han spiller dum (det virker som om halve poenget er at fry skal være den smarte og davies den dumme), men det skinner igjennom at dette slett ikke er tilfelle. det hjelper selvsagt ikke på at jeg også har begynt å se en annen serie denne alan davies spiller hovedrollen i, nemlig jonathan creek, hvor han spiller en fyr som tenker opp magiske trisk og som så bruker disse evnene til å finne ut av mordmysterier av forskjellige slag. jeg vet. det høres tragisk ut, og skuespillet, filmingen osv er heller ikke noe å rope hurra for, men det er et eller annet med blandingen q.i. og jonathan creek som er uimotståelig.

best av alt ved denne serien er at de retter på så mange idéer som folk har. ting som alle 'vet', men som ikke stemmer. og jeg liker virkelig denslags. dere kan alltids gå på youtube eller et eller annet ulovlig og få tak i alle episodene (seriene er delt inn alfabetisk), men man kan følge de nye episodene gratis hos bbc - de har en sak de kaller iplayer som lar deg se alle de nye episodene i ca 30 dager eller noe slikt. stephen fry hevder at har benyttet seg av en crack for å kunne se episoder på sin iphone, men sånn er det altså. jeg liker det. la meg imidlertid også si at jeg føler dette er den typen serie man burde betale for, og selv om jeg har lastet den ned ulovlig føler jeg virkelig at dette er den typen serie man burde betale for. man kan kjøpe den via amazon. om dere ønsker å se om det er verd pengene, kan dere se store deler av det i dårlig kvalitet på youtube, selvsagt.

jeg må forøvrig bemerke at episoden der stephen fry forsøker seg på cockney rhyming slang (e6s3) er fantastisk.

jeg innså nettopp at jeg ikke fortalte hva serien gikk ut på. q.i. står altså for "quite interesting" og poenget er å nevne ting som er sanne og interessante. man får poeng etter en merkelig skala som jeg ikke forstår noe av. men det er riktig underholdende, og jeg anbefaler det med hele mitt hjerte.