Most recent comments
2021 in Books -- a Miscellany
Are, 2 years, 2 months
Moldejazz 2018
Camilla, 4 years, 7 months
Romjulen 2018
Camilla, 5 years, 2 months
Liveblogg nyttårsaften 2017
Tor, 6 years, 2 months
Liveblogg nyttårsaften 2016
Are, 7 years, 2 months
Bekjempelse av skadedyr II
Camilla, 1 month, 3 weeks
Kort hår
Tor, 3 years, 2 months
Ravelry
Camilla, 2 years, 9 months
Melody Gardot
Camilla, 4 years, 8 months
Den årlige påske-kommentaren
Tor, 4 years, 11 months
50 book challenge
Camilla, 2 months, 2 weeks
Controls
Register
Archive
+ 2004
+ 2005
+ 2006
+ 2007
+ 2008
+ 2009
+ 2010
+ 2011
+ 2012
+ 2013
+ 2014
+ 2015
+ 2016
+ 2017
+ 2018
+ 2019
+ 2020
+ 2021
+ 2022
+ 2023

Evig ulykke

De sier at det betyr sju års ulykke å knuse et speil. Det er imidlertid bare småtterier, i forhold til hva det betyr å knuse en presskanne. Antagelig kunne du stått en hel dag og ledd en ond latter mens du smadret speil med et sjuer-jern, uten å pådra deg like mye ulykke som jeg nettopp gjorde, da jeg knuste presskannen min. Og det var ikke en gang et spektakulært knus. Den kunne i det minste falt i bakken fra stor høyde, og eksplodert i en sky av glass og nytrukket kaffe, men nei. Jeg kom borti den, så den veltet oppå stålbenken her ute, og den fikk en sprekk som gikk hele veien ned.

En eller annen kjent person har visstnok sagt at en fysiker er en maskin som gjør om kaffe til teoremer. Og som vi vet, uten presskanne, ingen kaffe. Dermed er det bare å innse at det spøker for min karriære som fysiker.

«Men vent!» tenker du kanskje nå, «Det finnes håp! Selger de ikke kaffe på opptil flere steder i Realfagbygget?»

Vel, nja. De selger noe greier som ser sånn halvveis ut som kaffe, men egentlig er det noe helt annet, nemlig kantinekaffe. Det er mange år siden sist jeg smakte en kantinekaffe, og det er det naturligvis en grunn til. Likevel gikk jeg ned og kjøpte en kopp nå nettopp, og jeg skjønte øyeblikkelig at hvis prisen jeg må betale for å bli fysiker er at jeg må begynne å drikke kantinekaffe, ja da kan det jaggu være det samme.

«Men oi!» tenker du sikkert nå, «Det finnes en annen løsning! Kan du ikke bare skaffe en ny presskanne?»

Vel jo, jeg kan vel sikkert det. Men det blir ikke helt det samme. Da jeg flyttet inn på lesesal for første gang, i D3-197, i det Herrens år 2005, innså jeg raskt at vi trengte en presskanne. Dermed gikk vi til anskaffelse av en ganske pen sak fra Bodum, som Kristian knuste etter en halv dag.

For å slippe å dra til byen og kjøpe en ny, tok jeg da bare med den jeg hadde hjemme. Den presskannen hadde jeg allerede da hatt i mange år. Jeg fikk den av søskenbarnet mitt, Lene, i første eller andre på videregående. Hun bodde i Trondheim på den tiden, så kannen har røtter her i byen. Siden den gangen har den vært med meg, fra lesesal til lesesal, fra tredje til femte etasje. Jeg husker ikke helt hvor den befant seg den høsten jeg bodde i Edinburgh, men jeg ser sånn halvveis for meg at Torgar brukte den da. I såfall har denne kannen bodd i Realfagbygget i over tre år.

Men nå er den altså død. Og jeg har naturligvis ingen annen utvei enn å ta det som en mann*, bite i meg smerten, og gå til anskaffelse av en ny. Eller en annen kaffetilberedningsduppeditt. Jeg føler egentlig at jeg står ved et veiskille her. Jeg kan for eksempel skaffe meg en perkolator, eller en av de utrolig frekke vakuum-trakterne. Eller jeg kan gjøre som stipendiatene i gangen gjør, nemlig å manuelt helle varmt vann gjennom filterholderen fra en kaffetrakter. Det er mange muligheter, det er helt sikkert. Jeg kommer tilbake med mer.

*Det er noen som mener at uttrykk som «ta det som en mann» er med på å opprettholde uheldige kjønnsrollemodeller, der menn skal være følelsesløse og kalde. Jeg støtter ikke denslags, og bruker uttrykket med ironisk distanse.

-Tor Nordam

Comments

Camilla,  24.04.08 15:33

Men det er jo fryktelig! Det er jo slik en fin kanne. Eller var.

Tor,  24.04.08 19:38

Nå har jeg gravd frem perkolatoren fra bakerst i skapet, og investert nesten 20 minutter i å vaske den. Etter å ha testet den må jeg nok konkludere med at dens merkelige design gir den en unik evne til å lage kaffe som er for svak og for besk på en gang.

Camilla,  24.04.08 20:46

Det er, mistenker jeg, fordi den koker kaffen om og om igjen. Det er vel en slags samovar for kaffe. Veldig dårlig idé.
Tor,  25.04.08 18:15

Jeg skrev et lite kapittel kaffehistorie i dag, tror jeg, da jeg oppfant pulverkaffen.

Først stod jeg og vurderte om jeg skulle prøve å lage kaffe direkte i en vannkoker, men så kom jeg på at jeg har lest at denslags ikke er så bra. Særlig rundt juletider er det visst mange som få magetrøbbel på grunn av slikt. Det som skjer er at når man regelmessig varmer rent vann i en kjele eller vannkoker, vil det legge seg et belegg av kobber på innsiden. Hvis man så plutselig har i noe surt, som gløgg, vil dette belegget kunne løses opp, og det er visst ikke spesielt sunt.

Jeg slo derfor fra meg denne idéen, men så kom jeg på at jeg kan jo bare hive kaffen direkte i koppen. Det fungerte faktisk ikke så verst, så neste gang du vurderer pulverkaffe, kjøp kokmalt i stedet.
Orgis,  25.04.08 19:43

Jeg kan bytte en hel og fin presskanne mot en tilsvarende melkeskummer.
Category
Miscellaneous
Tags
Views
3774