Most recent comments
Liveblogg nyttårsaften 2017
Tor, 11 months, 2 weeks
Jogging og blogging
Are, 1 year, 11 months
Liveblogg nyttårsaften 2016
Are, 1 year, 11 months
Reading in dark times
Are, 2 years, 1 month
Moldejazz 2016
Camilla, 2 years, 4 months
Dørskilt
Karoline, 2 years, 5 months
Halifax
Tor, 2 years, 5 months
Sony Smartwatch 3 review
Tor, 2 years, 6 months
Numerikk, takk
Tor, 2 years, 6 months
Topp tur
Camilla, 2 years, 8 months
50 book challenge
Camilla, 11 months, 2 weeks
Controls
Register

6000 gassentrifuger!

Ahmadinejad er ute i media igjen, og denne gangen skryter han av de nye sentrifugene sine. Men hva er egentlig en sentrifuge, og hvordan kan de brukes til å anrike uran?

Det første man må gjøre er naturligvis å grave ut uran fra fjellet, og så prosessere malmen på et eller annet vis slik at man får ut uran. Jeg er ikke helt sikker på hvordan dette foregår, men det er ikke poenget med denne artikkelen. Det som i alle fall må gjøres, er at uranet må anrikes, slik at det inneholder mer uran-235. Man begynner med å lage uranhexafluorid, UF6, som er en gass. Denne gassen blir så puttet inn i en av de berømte sentrifugene.

En gassentrifuge er et rør, kanskje mellom en og to meter langt, som roterer rundt lengdeaksen. Når man så sentrifugerer gassen i et slikt rør, vil det samle seg litt mer av de gassmolekylene som inneholder uran-238 langs ytterveggene i røret, og tilsvarende litt mer uran-235 nærmere midten. Dette skyldes at uran-238 er bittelitt tyngre enn uran-235, ettersom det inneholder tre nøytroner mer. Forskjellen i vekt er veldig liten, så man får ikke økt konsentrasjonen av uran-235 spesielt mye med en sentrifuge. Derfor har man lange rekker av sentrifuger koblet i serie.

I hver sentrifuge er det to rør som henter ut gass. Et er plassert i midten, og henter ut den gassen med litt høyere konsentrasjon av uran-235. Denne gassen blir så pumpet inn i neste sentrifuge i rekken. Det andre røret henter gass ute ved ytterveggen, og samler opp den gassen som har litt lavere anrikningsgrad, som blir pumpet tilbake til forrige sentrifuge. Slik kan man hente ut anriket uran på den ene enden av rekken, og utarmet uran på den andre.

I følge New York Times er Iran nå i ferd med å installere 6000 nye sentrifuger, i tillegg til de 3000 de har fra før. Det sier meg egentlig ikke så veldig mye, men i følge globalsecurity.org er det egentlig ikke så voldsomt mye. 9000 sentrifuger later til å kunne levere nok uran til å produsere mellom 8 og 2 Twh elektrisk energi pr år. De oppgir litt forskjellige tall her og der, uten noen videre forklaring, så jeg er ikke sikker på om de er til å stole på.

Hvis man vil fremstille uran til bruk i våpen må man ha mye høyere anrikingsgrad enn i et kraftverk, men prosessen er forsåvidt den samme. Det eneste man trenger å gjøre er å kjøre gassen gjennom sentrifugene flere ganger. Igjen, i følge globalsecurity.org vil 9000 sentrifuger holde til mellom 10 og 2 bomber i året.

Men i alle fall, slik bruker man altså sentrifuger til å anrike uran.

-Tor Nordam