Most recent comments
Liveblogg nyttårsaften 2017
Tor, 11 months, 2 weeks
Jogging og blogging
Are, 1 year, 11 months
Liveblogg nyttårsaften 2016
Are, 1 year, 11 months
Reading in dark times
Are, 2 years
Moldejazz 2016
Camilla, 2 years, 4 months
Dørskilt
Karoline, 2 years, 5 months
Halifax
Tor, 2 years, 5 months
Sony Smartwatch 3 review
Tor, 2 years, 6 months
Numerikk, takk
Tor, 2 years, 6 months
Topp tur
Camilla, 2 years, 8 months
50 book challenge
Camilla, 11 months, 2 weeks
Ten years ago
Liveblog fra julemiddag
Tor
Controls
Register

Øko-butikken

Som The Guardian peker på i artikkelen Are linket til, har det blitt en ganske komplisert affære å holde oversikt over hva som er den mest miljøvennlige maten. Er det best å kjøpe drivhus-squash fra Frosta kommune eller flyfrakt-squash fra Nederland? Og hva er best av økologiske poteter fra Spania og ikke-økologiske tomater fra Norge? Ikke vet jeg, og ikke vet jeg hvordan jeg skulle gått frem for å fått rede på det heller.

Jeg synes derfor noen burde sette seg ned og gründe en butikk som har et team av transportlogistikere eller noe slikt (kanskje disse folka som studerer «industriell økologi» på NTNU?). Dette teamet burde så sørge for at butikken kun tar inn den mest miljøvennlige squashen, de mest miljøvennlige tomatene ogsåvidere. Opphavslandet ville dermed variere med årstider og alt mulig, og jeg ville slippe å tenke.

En annen ting er at hvis man hadde et slikt opplegg ville det faktisk være mulig å sette opp en meningsfull sammenligning av forskjellige produkter, slik at man kan gjøre bevisste valg om hva man kjøper. For eksempel vil jeg tro at den mest miljøvennlige poteten er mer miljøvennlig enn den mest miljøvennlige squashen, men det kunne vi altså fått noen tall på i denne butikken.

Seså, der har dere en helt gratis idé, som sikkert har kjempepotensiale. Om noen plukker den opp og blir multimillionærer ser jeg helst at dere spanderer softis og en doktorgrad på meg.

-Tor Nordam

Comments

B,  24.03.08 13:15

Det er jo viktig at man ikke får et usammenhengende bilde av økosystemet i all denne klimaretorikken.
Jeg tror det er viktig og bra at vi har fått såpass fokus på klima-problem og forbruk, men det er like viktig at det blir formidlet på et ideologisk plan at man ikke kan sette status quo sammenligninger.

Å sammenligne grønnsaker i et industrielt jordbruk i England med grønne bønner fra Kenya som dyrker på manuell metode virker ikke som en rettferdig sammenligning.
Det får et illevarslende gufs av neo-imperalisme over seg. De skal ikke få forandre seg og vi skal kjøpe øko-samvittighet fra de som vi holder under oss fremfor å endre vår livsstil.

I industrialiseringsiveren har vi glemt og gått bort fra mange dyrknigsmetoder som ikke krever soya-kraftfor og kunstgjødsel for å virke.
I artikkelen fra The Guardian blir det hevdet at våre vestlige jorder er glasert i vekstfremmende oljer, noe som stemmer bra, men så hevdes det at Kenyanske bønner dyrkes bedre fordi de gjødsler med ku-møkk.
For det første bæsjer kuene også i Vesten og vi bruker det som gjødsel her også, for det andre bidrar husdyret i seg selv til et betydelig karbonutslipp. Kyr er forøvrig et kjempe-klimaproblem.
De fleste regnestykker på om det lønner seg å dyrke mat i nord går nettopp ut på at vi skal dyrke grønne-bønner eller avokado i kull, gass, diesel-fyrte drivhus. Når man setter det opp mot produksjon i grønnsakenes naturlige miljø er det selvfølgelig overveldende forskjell.
Men det finnes allerede i dag metoder å varme med som ikke krever rovforbruk av fosile drivstoffer.
Det blir en intensjonert sammenligning for å få moderne transport til å komme heldig ut.
Heldigvis nevner de også charter-fly forbruk som det onde det faktisk er.
Når den lokale rådmannen jubler over økt flytrafikk til den lokale flystripa gråter jorden.

Noe flytransport må vi nok påregne i fremtiden også, men at mp3-spillere er ferskvare som må flytransporteres for å nå markedene bør kanskje møte sterkere restriksjoner i fremtiden.

Teknologi kan på sett å vis være med på å redusere utslippene, men det kan også føre til økt forbruk fordi det ikke er så farlig lengere.
Teknologien har det misforståtte rykte om at det er noe nytt vi må finne på ved å anvende vitenskap, men teknologi er alt mennesket omgir seg med av kunnskap og verktøy og det eksisterer mange jordbruksteknologier vi kan anvende for å klima-avvæpne f.eks jordbruket vårt.

At man er hyklers fordi man kjøper øko-mat og flyr til Paris er jeg heller ikke helt med på, selv om jeg også synes at det er noe dårlig logikk ute å går når man kjøper klima-kvoter og økomat og velger å dra 14 turer i året for å shoppe i Paris.
For inntil noen få år siden var ikke øko-mat begrepet særlig befattet med hvor mye karbon-utslipp som forekom, det var en renessanse for enklere jordbruksmetoder og et forsøk på å befri seg fra sprøytemiddler og tilsettningsstoffer som vitenskapen og direktivene vekselsvis var enige og uenige om hadde skadevirkninger.
Men ettersom karbon-footprint begrepet også har fusjonert med øko-begrepet har alt blitt mye mer komplisert.
Det er viktig å prøve å se forskjellen på rasjonell økofilosofi og new-age-aktig "tree hugging".

Å legge om kostholdet er jo en metode å bidra til miljøforbedringer på. Kålrot, potet og rotfrukter vokser helt fantastisk fint i temperert klima og har veldig lav karbon-footprint. Så hvis man dropper ris og oksekjøtt og soya til fordel for stekt-kålrot, kylling karri med potet og pasternakk så har man biddratt enormt på matfronten.
Å skape inflasjon i økonomien slik at folk ikke har råd til luksusvarer og weekendturer er jo også en effektiv metode.
Man kan absolut bidra til en bedre verden ved å spise mer grønnskaper og mindre kjøtt, mer lokalt og mindre import. Selvfølgelig hvis man skal sammenligne en ananas dyrket i Thailand med en som er dyrket på Lillehammer vil det neppe være global-karbon-økologisk, men en nepe fra tønnsberg og kaffe fra Brasil kan man nok unne seg.

Det er viktig at dette mer naturlige karbonutslippet ikke overfokuseres som syndebukk for hva det unaturlige forbruket fra olje og gass og transport sektoren bidrar med.
Verden er tross alt i stand til å hente seg inn etter alt forbruket naturen kan bidra med og det er balansen vi må finne.

Equilibrium won`t be reached by tipping the scale.

-Bjørn Inge Schjerve

B,  24.03.08 13:21

*FIXIT*
Are eller Anders, hvorfor escaper calcuttagutta-editoren quotes?? Det ødelegger linkene mine, kan dere rette opp i det. Hadde vært kult med edit, muligheter på kommentarer. hint hint...

B,  24.03.08 13:49

Oi, dette er jo en parade i skrivefeil. Der får man for å skrive fort å ikke lese over...

Jørgen,  24.03.08 14:31

Plokkje.

Are,  24.03.08 17:10

Bjørn Inge, Calcuttagutta er et write once-medium ;)

Vi er klar over at det er noe fjas med escaping av anførselstegn og denslags.

B,  24.03.08 18:34

ishj.......

Kristian,  24.03.08 18:44

Her sa du endel ting jeg er enig i og endel ting jeg er uenig i Bjørn Inge:

"Det er viktig at dette mer naturlige karbonutslippet ikke overfokuseres som syndebukk for hva det unaturlige forbruket fra olje og gass og transport sektoren bidrar med."

Hva pokker er dette for noe tull spør jeg? Dette er typisk eksempel på en falsk motsetning. For det første det er ingen som gjør hva man kan kalle "naturlig" som syndebokk. Ettersom moderne landbruk ikke er naturlig, faktisk masse av jordbruken vi i verden har er ikke "naturlig". Moderne landbruk står for en veldig stor del av klimautslippende fordi de bruker masse olje og gass. Økobønder i Tromsø bruker også enorme mengder strøm.

Og tanken om "naturlig" sirkulering har jo skapt den kommende mat-krisen som biodrivstoff står for. Vi må stoppe C02 forurensingen der den er.

Det er i min mening nesten helt meningsløst å snakke om hva som er naturlig, og om det er noe som er naturlig har det etter min mening aldri, av noen, blitt gjort som syndebukk. Ingen skylder på bøndene i Kenya.

Kan du forklare hva du mener med dette utsagnet?

B,  24.03.08 19:45

Det kan jeg absolutt.

Jeg innser i ettertid at dette resonementet kanskje virket mer relevant i hodet mitt i det jeg skrev det enn hva kan leses ut av det.
Men først den ene delen av utsagnet.
Med olje, gass og transportsektoren mener jeg at sett det som en gruppe så inkluderer det også traktor og andre former for industrialisert landbruk.
Her kan alt effektiviseres med ting som tog-transport, jordvarme, isolasjon, mer fornybar energi og mindre avhengighet av karbon baserte brennstoff, selv om noe diesel må nok påregnes.
Det er av min oppfatning at disse kildene til karbon som har krevd en forbrenningsmotor, borerigger eller tung industrialisering for å tilføres til atmosfæren er av en unaturlig opprinnelse. Selv om jeg ser andre vinklinger på saken. Men for argumentasjonens skyld er det definert slik.
Kort sagt, gammelt nytt.

Så til den andre delen.
Som en motvekt til det unaturlige vil jeg si at karbon-utslipp ved risdyrking, forråttnelsesprosesser og utånding av levende karbonbaserte individer, til og med vulkan-utbrudd er en del av det naturlige sirkulasjonen og at dette forhåpentligvis kompanseres for i form av fotosyntese og sedimentering.

At det moderne landbruket har forårsaket unaturlig populasjon av kveg og snauhogst av urskog og den store landbrukskultivering av ris og annen mat anser jeg som en del av industrialiseringen.
Mennesket har vært klar over svi-jordbruket og utarming av jordsmonn siden tidenes morgen da overlevelse var målet og ikke personlig profitt.

Poenget mitt er at gitt den naturlige variasjonen av ubundet karbon må utelates fra regnestykket, alle de prompende dyrene på Serengeti og all urørt skog bør spille en passiv rolle i ethvert karbonregnestykke.
Sånn at ikke industrien skal få sjansen til å handle til seg urettmessige ressurser i utviklingsland som et botshandling for å fortsette forbruksveksten.

Det faktum at man forsøker å rettferdiggjøre flytransport opp mot at tradisjonelt jordbruk ikke har tatt i bruk industrialiserte virkemidler er ikke en reell sammenligning.
Hvis øko-bønner har muligheten til å hente strøm fra andre kilder enn ikke-fornybare kilder er det faktisk helt legitimt å foretrekke det. Selv om de bor i Tromsø.
Hvis forutsetningen for squash og zuccini er koks-kraftverk og oljefyr er jeg absolutt en motstander og det tror jeg enhver oppriktig øko-bonde med forstand på hva han driver med også kan være enig i.

Men dit vi har kommet nå og med antall mennesker på jorden er vi nødt til å finne løsninger som virker for alle. Hvis vi skulle gå tilbake til gårsdagens metoder og forbruk vil det fremdeles ikke bote for problemet.
Det er ikke mange av oss som setter oss mål å jobbe i tertiær-næringene som ønsker å ha høner og geiter eller rein for å holde oss med mat og det er både bra og dårlig samtidig.
Vi må velge hvilke ressurser som er verd bryet.
Category
Miscellaneous
Tags
grønnsaker
økologisk
Views
2800
Google hits
12
Last google search
gjødsel grønnskaper