I anledning Kvinnedagen er det ganske mange som skriver om hvorfor denne dagen fortsatt er relevant. De fleste er inne på at det er ganske mange kvinner i verden som ikke er spesielt likestilt, og så lenge de finnes har Kvinnedagen en hensikt. Men også i Norge har vi fortsatt likestillingsaker det er et poeng å rette oppmerksomheten mot. De tre tingene som jeg har inntrykk av går igjen er:

1: Kvinner tjener 85% av det menn tjener

2: Kvinner velger tradisjonelle kvinneyrker

3: Kvinner jobber mye mer deltid enn menn

Alle disse tingene henger naturligvis sammen. «Kvinneyrker» har generelt lavere lønn enn «manneyrker», og når man jobber deltid opparbeider man seg ikke ansinitet og forhandlingsposisjon like raskt som om man jobber heltid. Det med lønnsnivået i kvinneyrker burde det imidlertid være en relativt smal sak å gjøre noe med.

Når det gjelder det at kvinner jobber mer deltid er jeg litt usikker på hva som er årsaken til dette. Dette gjelder jo flest kvinner med barn under skolealder, men skyldes det at kvinner velger å jobbe deltid for å få mer tid med barna, og er dette i såfall negativt, eller skyldes det at mange kvinner har problemer med å få heltidsstillinger.

Uansett hva årsaken er, dette er ikke bare et problem for kvinner, men et problem for hele samfunnet, ettersom vi har behov for arbeidskraft i Norge i dag. På Statistkisk sentralbyrås temasider om arbeid kan vi lese at 42% av sysselsatte kvinner har deltidsjobb, og at av disse er det 51000 som ønsker å arbeide mer. Det står ikke hvor stor stillingsprosent disse deltidsarbeidende kvinnene har, men det er åpenbart at her ligger det en del årsverk det burde være mulig å hente ut.

Hva utdanningsvalg angår, vil jeg si at det er et ganske vagt problem. Jeg vil tro at det er et gode for samfunnet å ha en blanding av kjønnene i flest mulig yrker, men det ikke åpenbart for meg hvorfor kvinner velger tradisjonelle yrker, og heller ikke hva man skal gjøre med dette. Er det egentlig et mål å påvirke folk til å velge noe annet?

Det har imidlertid vist seg at slike tiltak som NTNUs «Jenter og data» faktisk fungerer, og har økt andelen kvinnelige søkere ganske bra. Det at slike reklamekampanjer fungerer kan jo tyde på at grunnen til at kvinner velger tradisjonelt rett og slett er tradisjon, manglende informasjon og en idé om at en del ting er «manneyrker», og eventuelt en forestilling om at en del ting er kjedelige.

Jeg tror ponget mitt med denne artikkelen er at et problem som rammer kvinner rammer faktisk halvparten av menneskene i samfunnet, og er dermed et problem for hele samfunnet. Kvinnesak burde dermed være noe alle er opptatt av, ikke en sak for spesielt interesserte.

Jeg vil imidlertid tillate meg å være litt fornøyd på vegne av det norske samfunnet også. I fjor ble 47% av doktorgradene i Norge avlagt av kvinner, som er en ganske stor fremgang, og som viser at kvinner er i ferd med å ta igjen menn, også på høyere nivåer. Vi høster dessuten cred fra internasjonale kommentatorer for den radikale kvinnekvoteringen i styrer, og jeg merker meg med stor fornøyelse at veldig mange sier det samme som jeg sa, nemlig at kvotering ikke er noe nytt, og at kvinnekvoteringen bare erstatter kompiskvoteringen menn har drevet med i alle år.

Uansett vil jeg bare si gratulerer med overstått til alle som en. Dette er som sagt noe som angår oss alle.

-Tor Nordam