På kort varsel bestemte jeg meg for å dra til Molde i helgen, og det viste seg å være et bra tiltak. Det har jo vært ekte vinter i helga, akkurat slik det pleide å være da vi var små. Du vet, slik vinter med snø. I gamle dager var det riktignok regelmessig over en meter, ja ganske ofte bortimot to, og det var det ikke nå i helga. Ikke i Molde i alle fall. I Finnmark er det sikkert bra, men det har jo ingen ting med meg å gjøre.
Uansett, det er egentlig ikke så farlig om det er to meter snø eller ikke, for den nederste halvannen meteren har jo ingen funksjon uansett. Det er den øverste halvmeteren som gjør jobben hvis man for eksempel er ute og går på ski. Og nettopp det har jeg gjort i dag.
Jeg er ganske kresen av meg, så det skal være ganske bra være for at jeg skal spenne på meg skiene og labbe avgårde, men jeg kompenserer med å ikke sette meg for høye mål. Hvis jeg får til to turer i løpet av en sesong er jeg godt fornøyd, og hvis ikke går jeg like godt på kafé og syter over været, og så er jeg egentlig nesten like fornøyd uansett.
(For de som er interesserte og lokalkjente kan jeg jo legge til at jeg bestemte meg for å styre unna oppkjørte løyper, så jeg gikk opp til Bergsvannet, som jeg så krysset, og gikk videre oppover. Når jeg kom til foten av Skolmelia tok jeg til venstre, og kjørte ned Moldedalen, hvor jeg fulgte elva på sørsiden ned til broen der skytterhuset var før, og så gikk jeg lysløypa hjem derfra.)
Det var riktig fint vær i dag, 5-6 minusgrader, og lett snøfall, så det var naturligvis mye folk og stor aktivitet, men der jeg gikk var det fredelig og fint. Jeg liker i grunnen best å søke litt ut i skogen på slike dager. Jeg blir rett og slett litt psyket ut av slike «langrennsfamilier», typisk en far eller to og en horde med unger på ti eller noe, og alle har slike trange klær og smale ski, og skøyter avgårde i en voldsom fart. Jeg prøver å si til meg selv at jeg synes det er bedre å sette pris på naturen enn å bare løpe avgårde på den måten, men sannheten er nok at jeg ikke liker små barn som er flinkere enn meg.
-Tor Nordam