Most recent comments
Jogging og blogging
Are, 8 måneder, 1 uke
Liveblogg nyttårsaften 2016
Are, 8 måneder, 1 uke
Reading in dark times
Are, 10 måneder, 1 uke
Moldejazz 2016
Camilla, 1 år, 1 måned
Dørskilt
Karoline, 1 år, 2 måneder
Halifax
Tor, 1 år, 3 måneder
Sony Smartwatch 3 review
Tor, 1 år, 3 måneder
Numerikk, takk
Tor, 1 år, 3 måneder
Topp tur
Camilla, 1 år, 5 måneder
Tolkien reading day
Tor, 1 år, 5 måneder
50 book challenge
Camilla, 8 måneder, 3 uker
Controls
Register

Løsrevne observasjoner fra en kafé i Cuenca, Ecuador.

Det er den 9. januar, 2008, og en amerikaner ved bordet ved siden av utbryter til sin britiske kamerat: "That's awesome! I can't wait to see how it turns out." Jeg aner ikke hva de snakker om, men det har sannsynligvis noe med laptopene deres å gjøre. Amerikaneren taster entusiastisk på PCen sin, mens eplesymbolet lyser tydelig fra baksiden av britens Mac.

En pike i rommet ved siden av har særdeles høylydte, høyhælte sko, og hver gang hun går forbi døråpningen tvinges man til å se opp, og hver gang er man glad for at man gjorde det.
Jeg legger merke til at briten mislykkes med et tappert forsøk å spise ei penn; en ende stikker ut fra hver side av munnen hans. Det ser ikke ut til at han bryr seg nevneverdig, muligens fordi han holder på med noe som er awesome.

Det ligger en knappenål på bordet. Da jeg kom inn lå den på gulvet.

Piken med de høylydte skoene snakker lavmælt i telefonen mens hun vifter med en åpen bok. Jeg klarer ikke å lese den. Jeg lurer på om boka inneholder noe personen i den andre enden er interessert i, eller om den bare er en rekvisitt. "Chao," sier hun og avslutter samtalen. Ikke "Ciao" som i Italia, tenker jeg.

En mann sier noe jeg ikke helt hører til noen jeg ikke kan se, og ler hjertelig. Han tar paraplyen sin, og flørter litt med de høylydte skoene. Hun forsvinner opp en trapp, han roper "¡Gracias!" over skulderen og forlater.

Skriften på veggen lover ostekake. Disken lover skuffelse.

The shadow of the wind av Carlos Ruiz Zafón later til å være en bok om en bok. De første fem kapitlene er lovende.

På veggen til høyre balanserer en oransje fugl en kaffekopp på nebbet. Den ser lykkelig ut, i all sin to-dimensjonale prakt, og allværsjakker samarbeider med lyset som langsomt trenger seg gjennom takvinduet, og sprer rykter om regn.

Briten har gitt opp sitt forsøk på å spise penna si, og han bruker den i stedet til å skrive med, mens en ung mann som jobber her synger idet han går forbi. I stereoanlegget synger en annen mann. De synger samme sang. Omtrent like bra også.

En åpenbar turist iført gul keps kommer inn. Kjæresten hans ser sur ut. Kanskje for at kepsen er veldig gul. Fuglen på veggen gliser.

Skriften på veggen lover Sachertorte. Disken lover sjokoladekake.
"No tengo cambio. ¿Tienes dos dolares?"
To dollar har jeg, og et kakestykke kommer farende i lykkelig duett med en kopp kaffe.
"¿Quieres azucar?"
"No, gracias. Soy dulce suficiente."
Dessuten har jeg sjokoladekake. Den er søtere enn sjokoladekake har noen rett til å være, men kaffen er mørk og bitter. Det ordner seg.

Mannen i stereoanlegget synger om sommerfugler. Mariposas. Mas hermosa del mundo.

En liten gutt tømmer i seg sukker rett fra sukkerskålen mens lillebroren hans drikker varm kakao. Han får en egen kopp og tilsetter sukker.
Mye sukker.
Litt til, bare for sikkerhets skyld.
Kaffen min er mørk og bitter.
Servitrisen kommer med en sjokoladefrosk.
De deler broderlig.
Storebror får mest.
Den oransje fuglen smiler blant gule blader.
Sjokoladekaken er søt, og smaker av appelsiner.
Appelsiner og sjokolade.
De høylydte skoene har stilnet.
Har hun gått hjem?
Kaffen er mørk og bitter.

Storebror går tilbake med koppen sin, og takker pent. Går ut i det andre rommet.
"No quiero jugo," sier han. Svaret er en utydelig mumling, men det ser ikke ut til at han må drikke juice.
Servitrisen rydder etter lillebror.

De høylydte skoene er tilbake.

Søt, med hviskede løfter om appelsin og sjokolade. Mørk, aromatisk og bitter. Noe forbudt og mystisk. En port til sansenes rike.

"Hidden in the heart of the old city of Barcelona is the Cemetery of Forgotten Books."

Over stereoanlegget mangler mannen en peso, men sangene om kjærlighet er en uvurderlig skatt. Han klarer seg. I hvert fall lenge nok til neste sang.

På bortre veggen smiler Bill Clinton fra forsiden av hva jeg tror er GQ magazine. Kanskje for at Hillary vant i New Hampshire? Kanskje? Kanskje ikke?
Han smiler, og øynene hans følger lyden av høylydte sko rundt i rommet.

Den siste biten kake smaker av appelsin og sjokolade, og amerikaneren og briten forlater bygningen. Briten nikker, hilser idet han går forbi. Kafégjengernes brorskap. Dagslyset falmer, men regnet uteblir. I Barcelona har Bernarda anlagt en seremoniell tone, men den kan ikke skjule dialekten fra Cáceres, som er tykk nok til å kunne smøres på ristet brød.

De høylydte skoene rydder i ukebladene, og jeg lurer på hva det er hun hvisker til Bill det korte øyeblikket de er ansikt til ansikt. En hemmelighet? Noe ingen andre vet?
Bill forsvinner ut av bildet, som om han har noe annet han må gjøre. GQ magazine står igjen med en tom forside. Svakt, svakt, knapt hørbart over de høylydte skoene kommer lyden av en saksofon. De mørkeblå tonene sniker seg inn i den glade sangen til mannen i stereoanlegget, og han skifter tempo. Langsommere. Mer melankolsk. Til slutt blir han helt stille og bare lytter, som alle vi andre.

Hva var det hun hvisket, Bill?

Saksofonen toner ut i samme øyeblikk som vi lærer at Bernarda har bakt kanelkaker som tar pusten fra deg. Det er helt stille. Omtrent så lang tid som det tar å spise et par kanelkaker. Mannen i stereoanlegget begynner å synge igjen, og jeg legger merke til at Bill er tilbake på veggen sin. Smiler gjør han også.

Jeg drikker den siste slurken kaffe, som er mørk og bitter, før jeg nikker til Bill, smiler til de høylydte skoene og går ut i kveldsmørket.
Camilla likes this

Comments

Anders,  10.01.08 03:29

Du må hilse fra meg til de høylydte skoene.

B,  10.01.08 09:59

Hills like white elephants på norsk. Jeg likte det.

Anders K.,  10.01.08 15:30

Trivelig.

Ragnhild,  10.01.08 20:59

Estás en Cuenca?! Que chevere. Y yo aqui en Bergen todavida, mojadita y fría... Bueno, así es la vida. Viva Ecuador, país hermoso, con todo to resplandor, rico y caloroso!

Johannes,  10.01.08 22:39

Ah. Det var en forfriskende og kjekk tekst å lese på tampen av en temmelig kjip dag i regnvåte London. Jeg sitter i flat'en min og er halvparten storfornøyd med å ha levert det ergelige essayet, samtidig som jeg er halvparten fantastisk misfornøyd med den tett opp til horrible innsatsen med nettopp det samme essayet.

Hvorfor?! Hvorfor, kjære verden, har det blitt stelt i stand slik at jeg liksom skal ta høyere grads studier når jeg slett ikke er eslet for det?

Akk. Behagelig å la tankene fly til Cuenca, eller hvor som helst.

Akk. På tide å repetere om bærekraftig byutvikling foran "prøveeksamen" i morgen.
(Men det er litt kult også da, bare jeg slipper å bevise at jeg faktisk lærer noe.)

Are,  11.01.08 01:50

Fengende!

Sjelden jeg leser noe, er uforberedt på å bli fraktet vekk til et annet sted og plutselig blir det. Kjekt!

Jørgen,  11.01.08 11:57

*klappklapp* Fantastisk!

Eivind,  11.01.08 12:42

Finfint :) Jeg også vil reise!

Johannes,  11.01.08 22:38

Reis! Ikke fordi det er etisk 100% forsvarlig, men fordi du har muligheten og det tross alt er hakket bedre enn det fleste andre måtene du kan forbruke de samme pengene på.

Anders K.,  12.01.08 14:58

Dette med fly og miljø er et hot topic. Det er latskap å ta fly fra for eksempel Oslo til Molde, når det går behagelige og billige busser. Men man kan heller ikke la være å dra til andre land og verdensdeler, fordi det er en kjemperessurs å ha mennesker som har sett hvordan det er i resten av verden. Det er selvsagt varierende grader av hvor mye de får med seg, men jeg mener fremdeles at det er helt forsvarlig, ja, fremdeles positivt, å ta fly til fjerne verdenshjørner og lære ting om det som foregår der. Miljøet er viktig, men vi må ikke glemme å prøve bli klokere.

Ragnhild,  12.01.08 16:28

Da er jo den reisendes hensikter av stor betydning. Flyturen er ikke verdt sin forurensingsandel for en som skal legge forholdene til rette for MacDonalds i et land preget av sult og underernæring.

Tidsaspektet kan også spille en rolle, for eksempel i mit tilfelle. Den dag i dag angrer jeg i de sene nattetimer på røverkjøpet jeg gjorde av glassdiamantene til en eldre indianerkvinne. Den dag i dag! Ja, jeg har lært noe, men den lærdommen er kanskje ikke verdt sin vekt i gull, selv om jeg handler på fretex og tar eksamener i utviklingsstudier.

Ragnhild,  12.01.08 19:07

Si estás en Quito, tienes que irte al Cafecito, y prueba la torta de chocolate, si existe todavía.
Y para tomar; hierba buena.

Anders K.,  12.01.08 22:21

jeg forutsetter selvsagt at formålet er inntrykk, berikelse nye horisonter. Det er verdt sin vekt i CO2. Mallorca eller Hellas er ikke verdt mer enn ei sterk lampe og ei flaske sprit.

Are,  13.01.08 03:58

Hvis man kjøper en flybilett, spesielt når man flyr internasjonalt, bør man kjøpe klimakvoter, synes jeg.

B,  13.01.08 11:45

Klimakvoter er like nyttig som å kjøpe våpen for ekte penger i world of warcraft.

Johannes,  13.01.08 11:57

Jeg er hjertens enig med Anders. Norge hadde vært et bedre land og nordmenn bedre folk om de hadde reist mer for å lære. Ellers støtter jeg Marit Brubæk, om ikke helhjertet, så i alle fall nesten. Det bør gå fint å slakke på de bedritne sikkerhetsreglene. Det stjeler millioners tid kun for å spare et knippe liv i ny og ne. Disse ressursene burde vært satt inn på terrorbekjempelse ved softere metoder. Hva med å bruke 423 milliarder (anslått omsetning i "sikkerhets"-bransjen) på en anti-terrorfestival?

Ellers så hadde det meste gått bedre (det aller meste går allerede veldig bra, for all del) om nordmenn var generelt mer innstilt på å lære og ta til seg ny kunnskap.

Jeg er bare deppa over alle dritfolka som dominerer alle nettavisfora. Enhver sak om det "fremmedkulturelle Oslo" eller om en tilfeldig kjendis som sier noe teit om innvandrere blir jo teppebomba av anonyme hverdagssuperrasister (som gjerne samtidig hyller USA for å ha reddet oss i andre verdenskrig).

Johannes,  13.01.08 12:00

Ellers kan vel de fleste være enige om at å spøke om ei bombe ikke er noe kjempetriks uansett hvilken verden vi lever i. Uflaks for henne at hun møtte en av de nye spesialdesignede Anti Terror Robot Garder Moen XT 2000 som ikke leser kroppsspråk, men er programmert til å slå alarm så snart noen på flyplassen sier ordet "bombe".

Ragnhild,  13.01.08 14:24

Det er for generaliserende å dømme etter destinasjon. Charterturismen er adskillig mer akseptabelt enn forretningsreiser med kun profitt for øyet. Hvorvidt den reisende oppnår en ønskelig form for "åndsberikelse", avhenger av tilfeldigheter, personlig innstilling og jeg vet ikke hva. I hvert fall ikke av reisemålet alene.

Are,  13.01.08 14:46

Ragnhild: Her må jeg skyte inn at "forretningsreiser med kun profitt for øyet" er en viktig indirekte årsak til at du og jeg får billige datamaskiner, klær og så videre. Sånn sett kan man si at slike reiser bidrar til en sterk økonomi og bedre levekår for millioner av mennesker. Sagt på annen måte - reiser av mange slag er viktige for livskvalitet og velstand på mange nivåer ;)

Are,  13.01.08 14:48

Angående nettavisfora - de er ytringsfrihetens kloakk, og jeg har så langt klart å holde meg milevis unna og bruker ikke tid på å lese dem. Internett favoriserer de med stort engasjement og mye tid fremfor de med forståelse og fornuft. Brukerdeltakelse gjennom ikke-modererte fora er stort sett drit, spør du meg.

Ragnhild,  13.01.08 15:40

Mange forretninger er positive og konstruktive, kan bidra til økt kommunikasjon, kunnskap og forståelse. Ja. Jeg tenkte i hovedsak på kynisk, utnyttende big business som vi vet finnes, og som jeg ikke er videre stolt over å kaste kroner inn i gjennom eget konsum.

Jørgen,  13.01.08 17:52

Ei ny tid kommer sjøl om fjellan står ...

Matteus,  13.01.08 19:10

Whohoo! Min usammenhengende galskap skaper debatt om det etiske ved reise. Skulle inntrykk, berikelse og nye horisonter ikke være nok, så er det i tillegg ufattelig gøy. Hvordan skal man ellers kunne lære gærne italienere grunnleggende geometri med hjelp av ei snor, eller få grisebank i sjakk av en gammel argentiner i en park. So many places, so little time.

Bolivias sikkerhetskontroller er forøvrig fantastiske. En plakat som viser hva du ikke skal ta med. Ferdig.

Ragnhild: Sjokoladekaken på El Cafécito er god, men ikke fantastisk. Sjokoladeisen på Helado Hollanda, derimot...

Ragnhild,  14.01.08 00:03

Sjokolade, "chocolatl" er ikke hva det engang var. Så hyggelig å høre at El Cafécito er ved godt gjenge! Det var et likandes sted dengang, i alle fall.

Fortell mer, da.

Johannes,  15.01.08 00:43

Nå vil jeg nødig være en sånn smartass her altså, men er det ikke strengt tatt "xocolatl" eller attpåtil "xocoatl" når man først skal være så oppesen? Også er det jo herlig spennende om dette egentlig er et opprinnelig nahuatl-ord eller om det er et tulleord spanjakkene fant opp. Innmari mye man tror man "vet" om bl.a. aztekerne, ord inkludert, finner man første gang nedtegnet i mer og mindre upålitelige kilder med opprinnelse en god stund etter at spanjolladaene satte sine snuskete pailabber på amerikansk jord. Han derre Cortés, han var en slu luring av ypperste politisk kjeltring-merke og fant det ofte for godt å klusse til og fikse på "sannheten" og historien i sin egen favør. En herlig type. Jeg utkårer ham herved til en av historiens slueste, tidenes comeback-kid og en taskenspiller i Galacticos-klasse, men det er egentlig en annen historie. Og det beste av alt er at omtrent ingenting er sikkert!

I mitt neste liv skal jeg forske på pre-columbianske samfunn; aztekerne, mayaene og nahuatl-etymologi især. Og kanskje litt på tidlige spanjoler i fremmed farvann. Det er dynamitt, altså!

Men dette hadde jo egentlig ikke noe med sjokolade å gjøre. Det er jammen mye som er gøy der ute.

Ragnhild,  15.01.08 11:34

Takk for korreksjonen, det var på sin plass, men oppesen er vel strengt tatt ikke det som karakteriserer en søthungrig sjokoladeromantiker. Jeg skrev det bare slik en gamme dame uttalte det. Jeg er ikke på noen måter kyndig i nahuatl, men har lært meg navnet på enkelte gudeskikkelser.

Mye gøy ja. Helt enig. Og skjebnesvangert.
Category
Miscellaneous
Tags
Views
2731