Most recent comments
2021 in Books -- a Miscellany
Are, 2 years, 2 months
Moldejazz 2018
Camilla, 4 years, 7 months
Romjulen 2018
Camilla, 5 years, 2 months
Liveblogg nyttårsaften 2017
Tor, 6 years, 2 months
Liveblogg nyttårsaften 2016
Are, 7 years, 2 months
Bekjempelse av skadedyr II
Camilla, 1 month, 3 weeks
Kort hår
Tor, 3 years, 2 months
Ravelry
Camilla, 2 years, 9 months
Melody Gardot
Camilla, 4 years, 8 months
Den årlige påske-kommentaren
Tor, 4 years, 11 months
50 book challenge
Camilla, 2 months, 2 weeks
Controls
Register
Archive
+ 2004
+ 2005
+ 2006
+ 2007
+ 2008
+ 2009
+ 2010
+ 2011
+ 2012
+ 2013
+ 2014
+ 2015
+ 2016
+ 2017
+ 2018
+ 2019
+ 2020
+ 2021
+ 2022
+ 2023

Forbrytelse og straff

Jeg er ikke alltid så glad i å snakke om seriøse tema. Det har en tendens til å bli tatt seriøst når man gjør det, og så må man plutselig forklare seg, og stå for det man har sagt og denslags, og det er bare stress. Av naturlige årsaker er jeg enda mindre glad i å skrive om seriøse ting, i alle fall saker som er både komplekse og seriøse, der det er vanskelig å vite hva man skal mene.

I dag har jeg imidlertid tenkt å gjøre et unntak, og skrive om forbrytelse og straff. Det har jeg også gjort en gang før. Den gangen argumenterte jeg for at vi burde ha dødsstraff for å smøre innholdet i en hundepose utover benken i et busskur. Grunnen til det er at det dreier seg om unødvendig kriminalitet som ikke gir noen personlig vinning, og formodentlig vil ingen gjøre slikt dersom de potensielle konsekvensene er store nok. Jeg regner imidlertid med at ingen tok meg så veldig seriøst den gangen.

Dagens tema er fortsatt unødvendig kriminalitet, men av et mye alvorligere slag. Vi skal nemlig snakke om blind vold. Med meg i studio har jeg som vanlig min ekspertkommentator Trond.

Utgangspunktet for diskusjonen er en artikkel på Aftenposten.no. Kort fortalt beskriver den to menn som angrep tilfeldige forbipasserende under en bytur, og utøvde massevis av grov, umotivert vold, som for eksempel å trampe på hodet til noen som ligger på bakken.

Når saken kom opp i tingretten nedla aktor påstand om to og et halvt års fengsel. Fagdommeren var enig, mens de to legdommerne mente dette var alt for lite. Artikkelen fokuserer på begrepene «personlig rettsfølelse» og «almenn rettsfølelse», og den ene legdommeren forteller at hun protesterte, og mente hennes personlige rettsfølelse tilsier fem års fengsel for grov og umotivert vold.

Slike ting som dette får meg til å lure på om jeg er en ond kyniker. Min personlige rettsfølelse tilsier nemlig at slike personer bør hogges rett ned. Det er dessuten ikke bare min rettsfølelse som tilsier at dødsstraff er passende for grov, umotivert vold, men også min praktiske sans. Jeg tror ikke vi bør la slike folk gå løse, og jeg tror ikke de vil utgjøre et spesielt stort tap for samfunnet.

Her iler jeg imidlertid til, og sier at jeg kun er tilhenger av dødsstraff på prinsipielt grunnlag. Det vil si at det er mange forbrytelser jeg mener kan straffes med døden, men man kan aldri være helt sikker i dette skyldspørsmålet, så livstid i fengsel er nok mye bedre i praksis. Og da tenker jeg på ekte livstid, slik de har i Sverige.

Men. I tillegg til å være utstyrt med en rettsfølelse og en praktisk sans, er jeg heldigvis også utstyrt med en viss evne til å tenke over ting. Og det er jo et faktum at USA, som har både dødstraff og ekte livstid, har mye mye mye styggere statistikker enn oss. Og, kanskje det beste eksempelet på at latterlig høye straffer ikke fungerer, er den såkalte «three strikes» lovgivningen, som tilsier at du skal straffes svært hardt tredje gangen du gjør en forbrytelse. Jeg sakser fra wikipedia:

Some unusual scenarios have arisen, particularly in California — the state punishes shoplifting and similar crimes as felony petty theft if the person who committed the crime has a prior conviction for any form of theft, including robbery or burglary. As a result, some defendants have been given sentences of 25 years to life in prison for such crimes as shoplifting golf clubs (Gary Ewing, previous strikes for burglary and robbery with a knife), nine videotapes (Leandro Andrade, previous strikes for home burglary), or, along with a violent assault, a slice of pepperoni pizza from a group of children (Jerry Dewayne Williams, four previous non-violent felonies, sentence later reduced to six years). In one particularly notorious case, Kevin Weber was sentenced to 26 years to life for the crime of stealing four chocolate chip cookies (previous strikes of burglary and assault with a deadly weapon).[5] However, prosecutors said the six-time parole violator broke into the restaurant to rob the safe after a busy Mother's Day holiday, but he triggered the alarm system before he could do it. When arrested, his pockets were full of cookies he had taken from the restaurant.[6]

http://en.wikipedia.org/wiki/Three_strikes

Så jeg er altså veldig usikker på hva jeg egentlig skal mene om slike ting. På den ene siden har jeg ikke overvettes stor tro på rehabilitering av folk som gjør grove ting, fordi jeg er ikke sikker på om det er verdt bryet. Det er litt som å bruke 50 millioner dollar på å rehabilitere en spekkhogger til et liv i havet, bare at folk som utøver grov, umotivert vold er vesentlig mindre verdt enn en spekkhogger. På den annen side, jeg vil jo ikke at vi skal ha et samfunn som dødstraffer folk i hytt og vær.

Jeg spurte Trond hva han mener om saken, men han diskuterte lenge og tok forbehold, akkurat som meg. Kort sagt er han ikke tabloid nok til at jeg gidder å gjengi det han sa. Trond og jeg har altså ingen bastante meninger om denne saken, men jeg vil gjerne høre andres synspunkt.

-Tor Nordam

Comments

Kristian,  26.11.07 21:45

Forbrytelse og straff er diskutert her på calcuttagutta før. Jeg mener det jeg pleier å gjøre, nemlig at straff er og bør være mer enn beskyttelse for samfunnet og almennpreventasjon.

Det handler om at samfunnet må være mer "menneskelig", og straffe de som gjør slemme ting fordi det de gjør er slemt.

Et spørsmål: Hvis en viktig lege berger pasienter ingen andre ville klart å berge flere ganger om året, men dreper en tilfeldig uteligger, men hennes religion tilsier at man bare kan drepe en gang i livet, og du er det eneste vitnet (men du har også harde bevis), bør man da anmelde det, sånn hypotetisk sett?

Tor,  26.11.07 21:55

Litt vel usannsynlig situasjon der, men den ligner en del på noe Trond og jeg har snakket en del om i det siste. Jeg tror vi må komme tilbake til det.

Are,  26.11.07 22:33

Jeg har også store problemer med å "tolerere" meningsløs kriminalitet, spesielt av den voldelige sorten.

Problemet er jo at man strengt tatt bare har tre muligheter:

1) Sperr dem inne på livstid. Greit nok - det koster mye penger, men problemet er løst. Ikke noe mer faenskap fra den kanten.

2) Dødsstraff. Samme som 1), men større fallhøyde hvis skyldspørsmålet er uklart; dessuten synes jeg rent prinsipielt at staten (vi) skal være forsiktig med å ta livet av folk.

3) Fengelsstraff på spesifisert tid. Og her er det store problemet at så lenge det ikke er snakk om 1), skal disse folkene altså tilbake i samfunnet. Og jo lengre man sperrer dem inne, jo større blir problemene når de skal ut igjen - i den forstand at sannsynligheten for nye lovbrudd når de en gang slipper ut blir større jo lengre de sitter inne (når man kommer forbi et visst punkt, la oss si 3-4 år?).

Jeg har ikke noe statistikk å backe opp dette med, men det virker rimelig. Noen andre kan godt finne litt statistikk :)

Derfor - selv om min rettsfølelse tilsier 20 år i fengsel for å utøve grov, meningsløs vold mot noen, så er det kanskje ikke så lurt, med tanke på effekten på samfunnet vi får av å stadig vekk ha fullstendig isolerte individer ramlende ut av fengsel.

Når det er sagt fins det jo workarounds her - man kan ha i større grad åpne fengsler, man kan bruke ressurser på å la folk gradvis tilpasse seg, følge de opp i stor grad med tilsynsverger og så videre, men det er altså et problem man må ta seg av.

Jeg vet altså ikke helt. Jeg kjenner at jeg på tross av dette godt kan si ja til 10 - 15 års fengsel for overfall av den typen du skisserte i artikkelen, og heller investere mer i rehabilitering av de som da skal reintegreres i samfunnet. Litt skummelt, egentlig, nå følte jeg meg veldig på linje med Frp...

Med 10-15 år vil kanskje rettsfølelsen bli ivaretatt - kanskje er det en gevinst som er stor nok? Den preventive effekten - fins den i noen særlig grad? (Jamfør dødsstraff og murder rates og det hele.)

Hmmm. Jeg har jo også alltid vært en fyr som synes det høres himmelsk ut med strenge, strenge bøter for å kaste avfall på gata.

Anders,  26.11.07 22:46

Jeg tenker at de milde straffen er til for de som vil eller blir rehabilitert. Og rehabilitering er, for meg, den viktigste delen av en fengselsstraff. Som Are sier, jo lengre man sperrer noen inne jo større sjanse er det for at de ikke vil passe inn i samfunnet når de slipper løs.

Skybert,  26.11.07 22:47

Jeg må bare mene noe. Jeg skulle gjerne ha skrevet en heil haug med ord. Men jeg er en lat slask, og det kommer jeg aldri til å gjøre. Men. Er det værre å henrette noen, enn å hive de i fengsel i alle år? Med mindre det er et slikt kose-fengsel som koster folk som jobber mange poenger, så er det vel bedre å daue med engang. Om man er skyldig eller ikke. Sitte inne uten grunn må jo være heilt jævlig.

Camilla,  26.11.07 22:55

Dødsstraff kan man aldri gå tilbake på. Hvis man fem minutter etter å ha trykt på knappen oppdager at personen var uskyldig er man fucked. Hvis noen har tilbragt 20 år i fengsel for noe de ikke har gjort, har i alle fall samfunnet en mulighet til å forsøke å gjøre det godt igjen. Man kan ikke gi de årene tilbake, men man har bedre sjanser enn dersom man drepte dem.

Skybert,  26.11.07 23:12

Jeg ville ha valgt å være dau, enn tjue år bak et jævlig fengsel. Å si; "Oi!, vi har gjort en feil." gjør ikke opp for tjue år bak murene. Er du død, og ikke kristen eller noe slikt tull, så blir du ikke straffa meir enn den tida fra du skjønner at du skal dø, til du faktisk er død.

Are,  26.11.07 23:35

Hva ville du gjort hvis du ble satt uskyldig i fengsel? Det er tross alt en del du kan gjøre - utdanne deg, for eksempel. Lese masse. Jeg hadde definitivt foretrukket å sitte i et norsk fengsel resten av livet heller enn å bli henrettet. Kjipt, ja, men det er bedre enn alternativet.

Skybert,  27.11.07 01:57

Du veit ikke om det er bedre enn alternativet. Og hva er målet med straffen? Holde folk vekk fra sammfunnet? Hva skal du med utdanning da? Og hvem skulla ha betalt? Tenk det et fengsel etter norsk standar. Der skal det sitte en bøtte folk i en million år. Kan du tenke deg hva det kommer til å koste? Nei, da tror jeg vi må alle stemme på FrP, få de til å bygge en haug med fengsel fra oljepengan, importere en bøling negra fra langtvekkistan, og vi andre må vel flytte til spania fordi Norge ville ha vært fullt med fengselarbeidera.

God plan, eller?

Are,  27.11.07 22:49

Jeg diskuterte formålet med straff lengre oppe i tråden, og også livsvarig versus begrenset fengselsopphold. Og jeg kommenterte at jeg mente det var verdt å investere pengene det vil koste å holde folk sperret inne lengre, men på en slik måte at de kan integreres i samfunnet igjen.

For å konkludere: Nei, jeg har ikke noe særlig tro på planen din.
Category
Miscellaneous
Tags
Views
5705
Google hits
5
Last google search
rettsfølelse wikipedia