Most recent comments
Liveblogg nyttårsaften 2017
Tor, 11 months, 1 week
Jogging og blogging
Are, 1 year, 11 months
Liveblogg nyttårsaften 2016
Are, 1 year, 11 months
Reading in dark times
Are, 2 years
Moldejazz 2016
Camilla, 2 years, 4 months
Dørskilt
Karoline, 2 years, 4 months
Halifax
Tor, 2 years, 5 months
Sony Smartwatch 3 review
Tor, 2 years, 6 months
Numerikk, takk
Tor, 2 years, 6 months
Topp tur
Camilla, 2 years, 8 months
50 book challenge
Camilla, 11 months, 1 week
Ten years ago
Pics or it never happened!
Tor
Controls
Register

Som poteten

I dag gikk jeg bortover en korridor i Realfagbygget, blid og fornøyd etter å ha produsert ca én og en halv side med ligninger, som kanskje tar meg litt nærmere et delmål. Jeg var rett og slett ganske fornøyd med meg selv. Helt til jeg møtte en jeg kjenner, som går siste året på siv.ing.-studiet i fysikk.

Jeg spurte hvordan det gikk med ham, og han kunne fortelle at han stort sett var ferdig med prosjektet sitt. For de som ikke er godt kjent med opplegget kan jeg fortelle at på masterstudiet er det slik at man i løpet av de to siste årene skriver en oppgave, som skal telle 60 studiepoeng, altså et års arbeid.

På sivilingeniørstudiet er det litt annerledes. Der begynner de ikke med oppgaveskriving før i høstsemesteret det siste året. Da skriver de et såkalt prosjekt, som teller 15 studiepoeng tror jeg, og i vårsemesteret skriver de det som heter diplomoppgaven, som teller 30 studiepoeng (tror jeg). Disse to oppgavene trenger ikke handle om det samme, men jeg tror det er mest vanlig å holde seg til ett tema.

I alle fall, han var nesten ferdig med prosjektet sitt, som handlet om gassutslipp fra havbunnen eller noe slikt. Han hadde laget en ny modell for dette, og det enste som gjenstod var at han skulle sammenligne modellen sin med noen data fra et forsøk. Han kunne dessuten fortelle at han hadde fått en stipendiatstilling, der han skulle jobbe med strømninger i smeltet aluminium.

Og da sier jeg bare goddamn. Disse anvendte fysikerne er så nyttige at jeg blir rent uvel. Se bare på denne fyren. Han kan jo brukes til alt mulig rart, både oljerelaterte greier og aluminiumsgreier. Til sammenligning har jeg så langt greid å finne et stort og stygt uttrykk for Casimirenergien til et felt som ikke finnes, i d+1 dimensjoner.

Jeg prøver naturligvis å tøffe meg litt ved å kalle ham en sellout, men jeg vet jo at det han driver med er minst like vanskelig og teoretisk som det jeg driver med, og sikkert like intellektuelt tilfredstillende, så sannheten er at jeg av og til lurer på om jeg burde valgt å studere noe nyttig. Heldigvis går det fort over.

-Tor Nordam

Comments

Tore,  14.11.07 14:49

Og så må du ikke glemme at når han skal ut i arbeidslivet, eller sannsynligvis allerede nå, så kommer statoil og exxon og kpmg og pricewaterhousecoopers til å slosse om å få ansette han, og tilby seg og fylle endetarmen hans med tusenlapper en gang i måneden...

Are,  14.11.07 19:08

Hmm. Jeg må jo vedgå at det praktiske aspektet ved systemutvikling appellerer til meg. Samtidig må jeg få si at tungt teoretisk kunnskap uten umiddelbar praktisk anvendelse har en helt egen sjarm, som fører mye cred med seg. Med andre ord er det på sin plass at dine tanker om ditt studievalg er forbigående av natur.

Kristian,  14.11.07 22:55

Jeg har noen meninger om denne saken. Jeg er selvsagt enig i at teoretisk kunnskap uten umiddelbar anvendelse har en viss sjarm. Men i lengden finnes ingen unnskyldning for å gjøre ting som ikke gagner andre mennesker. Da kan du like greit bli lommetyv, det er ganske kult det og.

Saken er den at når man gjør ting fordi de er nyttige så blokkerer det ofte for evnen til virkelig å lære noe. Man bør derfor først velge ting som er nyttige å gjøre og så glemme at de er nyttige.

Det er et annet viktig aspekt her: Du undervurderer dine kunnskaper på det groveste i denne artikkelen, selv om overskriften avslører deg. For det første, det konkrete, Casimir-kraften er veldig viktig for framtidens teknologi. For det andre, du er under utdanning, hvis det du har gjort under masteren faktisk er anvendbart, da synes jeg det nesten er litt trist. Derimot om de analytiske evnene og regneferdighetene du har gjort er nyttige så er det en helt annen sak.

Og om du hele livet gjør ting som ikke er anvendbare, så utvikler du kanskje teknikker, eller vedlikeholder kunnskap som kan bli nyttige for andre siden, eller stimulerer interessen i feltet. Eller på annet vis gjør mennesker lykkelige.

For å summere opp:
Jeg har ingen problemer om du resten av livet regner på Casimir-krefter i 152 dimensjoner. Men slutt å kalle det unyttig! Ikke bare er det feil, folk kan faktisk begynne å tro på deg.

Tor,  15.11.07 08:15

Du har naturligvis helt rett. Og ikke bare det, men det er vel for det meste slik at de virkelig store fremskrittene blir gjort av folk som driver med grunnforskning, mens sånne industrifolk kanskje greier å forbedre en eller annen prosess med 3%.

B,  15.11.07 10:33

...av og til er dere bare sååå teite...

Kristian,  15.11.07 15:38

Selvsagt gjöres de store oppdagelser av folk mest i grunnforskningen, men sånne store oppdagelser er ofte ikke mulige om ikke industri-folkene hadde gjort jobben sin. Altså, for å oppdage nye ting trenger man ofte teknologi til å oppdage det. For å beregne nye ting trenger man bedre datamaskiner.

Tor,  15.11.07 15:46

Det er sant. Men det er ikke de som lager teknologien som får Nobelprisen.

Arne Brattås snakket om det der nå nylig. Om hvordan de som lager prøvene som regel ikke får cred, mens de som måler på prøvene får cred. Så hvis du lager prøver, sørg for å være til stede når det måles.

B,  15.11.07 18:18

Visste du forresten at Casimir self var en habil potetdyrker?