Tidligere i høst gikk jeg hen og brukte uansvarlig mye penger på en sykkel, som et ledd i min stadig eskalerende besettelse med kvalitet. For å forsvare dette innkjøpet overfor Camilla, og forsåvidt også overfor meg selv, måtte jeg derfor love å sykle hele vinteren, i stedet for å ta buss, som jeg vanligvis har pleid å gjøre.
Jeg kjøpte sykkelen på
Axel Bruun i Trondheim. Der får man tre års gratis service når man kjøper en sykkel, og jeg fikk beskjed om å komme tilbake etter å ha brukt den en måned. Ganske seriøst egentlig. I alle fall, i går leverte jeg inn sykkelen, og ba dem samtidig sette på piggdekk for meg, og i dag hentet jeg den.
Jeg har aldri syklet på piggdekk før, men jeg har hørt veldig mye bra om konseptet, og dessuten sett mange som sykler som villmenn på isen. Ikke at jeg har tenkt å sykle som en villmann, men jeg regner med det betyr at disse folkene stoler på dekkene sine, og ettersom det ikke dør flere syklister om dagen i vinterhalvåret må det jo være bra saker.
Foreløpig er det heller dårlig med vinterføre, så mitt eneste inntrykk så langt er litt øresus, men dekkene ser i alle fall veldig seriøse ut. Dessuten er det Hakkapeliitta, som er bra. Det sier i alle fall Trond. Han hadde Hakkapeliitta Q på den derre sinte bilen han hadde en gang, og han er jo fortsatt i live.
Etter at jeg hadde kjøpt dekkene leste jeg noen anmeldelser på nettet, og det var mange som mente at dette var dekk du kunne ta med om du skulle delta i Vinterkrigen, og at du må være gal for å kjøpe slike dekk til bruk på vei. Det er jo nettopp det jeg har gjort, men jeg tar det ikke så tungt, da anmeldelsene lot til å være skrevet av amerikanere som lot til å mene at antall pigger burde være proporsjonalt med antall dager med glatt føre i løpet av en vinter.
Konklusjonen er at jeg ikke har noen konklusjon ennå, men hvis det blir vinter i år også kommer jeg tilbake med mer.
-Tor Nordam
Comments