Most recent comments
2021 in Books -- a Miscellany
Are, 2 years, 2 months
Moldejazz 2018
Camilla, 4 years, 7 months
Romjulen 2018
Camilla, 5 years, 2 months
Liveblogg nyttårsaften 2017
Tor, 6 years, 2 months
Liveblogg nyttårsaften 2016
Are, 7 years, 2 months
Bekjempelse av skadedyr II
Camilla, 1 month, 3 weeks
Kort hår
Tor, 3 years, 2 months
Ravelry
Camilla, 2 years, 9 months
Melody Gardot
Camilla, 4 years, 8 months
Den årlige påske-kommentaren
Tor, 4 years, 11 months
50 book challenge
Camilla, 2 months, 2 weeks
Controls
Register
Archive
+ 2004
+ 2005
+ 2006
+ 2007
+ 2008
+ 2009
+ 2010
+ 2011
+ 2012
+ 2013
+ 2014
+ 2015
+ 2016
+ 2017
+ 2018
+ 2019
+ 2020
+ 2021
+ 2022
+ 2023

Matspalte!!

Ja, da kjører jeg på med matprat. For i dag tok jeg nemlig å lagde meg middag. På butikken fikk jeg det for meg at jeg burde gjøre noe litt fancy, men samtidig ufancy. Camilla hadde bedt om kjøttdeig og pasta, og det syntes jeg var et godt utgangspunkt. Jeg kjøpte/hadde fra før følgende (til to personer):

Ca 300 gram ytrefilét av storfe
En liten løk
Et par tomater
En boks skinnfrie tomater
En liten løk
Hvitløk
Tagliatelli
Frisk basilikum
Oregano
Parmesan
Pepper

Det første jeg gjorde var å hakke kjøttet. Teorien er at kjøttdeig ikke er særlig bra saker, delvis fordi det inneholder mye fett og tøys, delvis fordi det er mer most enn skåret, slik at man sprenger cellene i kjøttet og greier. Det sier i allefall Andreas Viestad. Derfor tar man en skarp kniv, og tar seg på tak og kutter kjøttet i bittesmå biter, så blir det mye bedre. Men det må kuttes ganske fint, det er ikke meningen at det skal bli som små biter kjøtt når du steker det, men mer som deig. Men ikke helt deig heller. Noe at det bra med å finhakke kjøttet på denne måten er jo at man får små biter som er mer spennende å spise.


Kjøttet slengte jeg i stekepannen i olivenolje, som jeg også hadde, selv om jeg glemte å skrive det på lista. Mens den stekte litt kuttet jeg løken i små biter. Jeg liker den best når den er i så små biter at den nesten blir en del av sausen.


Så kuttet jeg tomatene også i små biter, men hvis man skal ha mye saus må man ha fryktelig mange tomater, så jeg spedde på med litt deilig hermetikk.


Når kjøttet Når kjøttet var sånn passe stekt slengte jeg oppi løken og de ferske tomatene. Boksen venter vi litt med. I mellomtiden fant jeg frem litt baslikium, og grovhakket et liten bunke blader.


Så slengte jeg oppi basilikum og tomatboksen, oregano, hvitløk og litt pepper, og druste opp varmen. Sånn ca nå er det også på tide å sette på vannet til pastaen. I dag hadde jeg valgt tagliatelli, som jeg synes passer bra når man har en rett med middels mye saus.


Det beste er å bruke rikelig med lettsaltet vann, og slenge oppi pastaen etter at det koker, og la det koke friskt hele tiden. 7-8 minutter eller noe slikt, så blir den ikke helt myk. Jeg glemte meg og kokte den minst 12 minutter. Når pastaen begynner å bli ferdig har sikkert sausen på kjøttet også kokt inn en del og blitt litt tykkere, så da er det bare å servere. Jeg liker å druse på masse parmesan.


Parmesan er slikt som er greit å ha i kjøleskapet. Man trenger ikke å bruke den så ofte, for den står seg nesten evig, og blir egentlig bare mer spennende med alderen. Klumpen på bildet er nok ca et år gammel, jeg har i allefall hatt den så lenge jeg kan huske. Men nå er den snart tom, og det blir jo litt trist. I tillegg til parmesan er det nesten alltid en hit med pepperkvern på bordet. Hva drikke angår, så funker en rett som dette naturligvis meget bra med en vin av det røde slaget, gjerne fra Italia. Det hadde jeg ikke for hånden, så det ble vann med vannbiter i.


Å lage denne maten tok meg noe i overkant av to timer, men hvis du ikke tar det bryet med å rigge studioblitser, og lar være ta nærmere 300 bilder mens du holder på burde det være gjennomførbart på en halvtime eller noe. Altså bare litt lengre enn det tar å lage en grandis. Fordelen med grandis er naturligvis at du kan gjøre hva du vil mens ovnen gjør grovarbeidet, men det er greit med litt bedre mat også avogtil. Og takk til Alasan for lån av blitser.


-Tor Nordam

Comments

Eivind,  17.02.05 23:45

Fin spalte med fine bilder! Blir nesten sulten, selv om jeg er mett! *MMM*

Are,  18.02.05 03:18

Hey, kul artikkel :) Matinspirasjon er fine greier!

Jørgen,  18.02.05 09:50

Fin liten sak, men litt vel i overkant med bilder. Nesten så man bare ser på bildene og lar være å lese det som står. Pass på så du ikke blir helt tabloid, Tor. :-)

Tor,  18.02.05 12:12

Da må jeg bare innrømme at hovedpoenget var å se om jeg kunne ta bilder av kokeboktype, og se om folk synes det var kokebok-karakter over bildene. En kokebok av den litt mer moderne typen, ikke som i Ingrid Espelid sine, med instruktive sort-hvitt bilder av fremgangsmåte.

Noe av det jeg oppdaget var at det var vanskelig å få dybdeskarpheten jeg ville ha, fordi jeg rett og slett måtte bruke blender rundt 6 for ikke å få utbrente partier når blitsene stod på minste drus. Jeg ser for meg to løsninger:

1: Kjøp større bod bak kjøkkenet, så jeg kan flytte blitsen lengre unna.

2: Kjøp noe dyr makro-optikk.

Eventuelt bruke en mindre paraply eller noe slikt. Jeg har ikke helt oversikt over hva som finnes av slike ting.

Tor,  18.02.05 12:13

Når jeg sier "dybdeskarpheten jeg vil ha" er det underforstått at jeg vil ha bitteliten dybdeskarphet.

Anders,  18.02.05 13:51

Flere bilder mindre tekst!!

Tore,  18.02.05 18:31

Irriterende at blogspot alltid er overbelastet på nattestid, når jeg vi poste kommentarer. Bare henger seg og klurer. Nuvel. Jeg synes bildene ble konge! :) Rock on!
Category
Food
Tags
middag
snobbepasta
pasta
matspalte
Views
5088
Google hits
5
Last google search
eivind viestad pasta
Last edited by
Tor, 27.07.10 16:04