O' Intarweb, let us bask in thy glory!
Da er endelig alt i sin skjønneste orden her i Skansegaten. Vi har nemlig fått internett. Raskt og fint nett. Det kom en «montør» i dag morges, og fikset biffen til en timepris på rund 4200 kroner, men det gjør ingenting. Vi tenker ikke på slikt når vi har internett.
Tidligere har vi pleid å snylte på naboen, men det nettet har vært ganske ustabilt i det siste. Ganske frustrerende egentlig, å måtte sitte helt i ro i en litt ubehagelig stilling for ikke å miste dekningen. Slett ikke optimalt. Og den siste uken eller så har det skjedd stadig vekk at vi har kommet oss på nettverket, men ikke fått internett. Antagelig har de et dårlig modem som må restartes av og til.
Vi vurderte om vi skulle prøve å finne ut hvem sitt nett det var, så vi kunne gå og ta en alvorsprat med dem, men det hadde jo vært kjipt om de slo på kryptering. Egentlig har jeg forventet at de skulle ane ugler i mosen en god stund nå. Det må jo være ganske påfallende at hver gang man restarter modemet går det to minutter, og så kan man høre gutturale brøl fra leiligheten under:
«JA, JA, VI HAR INTERNETT, Å HERREGUD!»
Men nå har vi altså vårt eget nett. Vi gikk for en slik frekk 20 Mbit/s-linje, skjønt så langt er vi ikke imponert. Vi har testet med
Speedometeret til ITavisen, og så langt har vi ikke fått mer enn 8 Mbit/s.
Ellers kan jeg nevne at hvis noen har forsøkt å få tak i meg på telefon de to siste dagene, så er grunnen til at jeg ikke har vært tilgjengelig at jeg glemte PIN-koden min. Nå har jeg imidlertid fått PUK-koden fra leverandøren, så nå er alt i orden igjen. Og hvis noen lurte, en av grunnene til at OneCall er billige er at de bruker lang tid på å svare på e-post.
-Tor Nordam
Comments