Det står en million sommere på hylla
Da nærmer altså slutten på sommeren seg med stormskritt. I morgen er det siste dagen min på jobb, deretter skal jeg ha en uke velfortjent, vil jeg si, ferie, før jeg drar tilbake til Trondheim for å skrive ferdig masteren min.
I sommer merker jeg i grunnen at jeg har blitt litt mer vant til å sitte i kassen på jobben enn jeg var i fjor. Jeg blir ikke lenger like skiplet av folk som forlanger digre rabatter, jeg bare jatter med og gir dem noe jeg synes passer, og jeg tror jeg virker litt sikrere når jeg uttaler meg i byggetekniske saker. Til gjengjeld blir jeg stadig mer provosert når folk antyder at jeg er litt fersk.
Her en dag var det for eksempel et par som spurte om noe som egentlig var helt trivielt å svare på, men likevel så de litt skeptiske ut, og lurte på om jeg ikke kunne spørre noen som hadde vært her litt lengre, og da svarte jeg litt snurt at jeg dessverre bare har jobbet der i ti år, men jeg skulle se om jeg kunne finne han som har vært der i tjue.
Ellers har sommeren som vanlig vært preget av overtid, med ikke mindre enn 113 overtidstimer i juli, noe som er all time high på Malo Sagbruk. Ting går jo som det griner i byggebransjen for tiden. Jeg forstår det slik at vi hadde omsetningsrekrod i juni, og at denne lå 30% over fjorårets rekord, som igjen var 30% over den forrige rekorden. Problemet er at alle andre bransjer egentlig også går unna, og konsekvensen av dette er at vi har mer å gjøre enn noen gang, og samtidig har vi for få ansatte.
Jeg har heldigvis hatt en horde av ferievikarer under min kommando, og jeg konstaterer at årets forsyning, som i fjor, er en gjeng med slasker som ikke har den respekten de burde ha for sine eldre. Jeg begynner å tvile på at det kan være tilfeldig, og det er dermed enda et tegn på at verden går nedover, og dagens ungdom og alt det der.
Planene mine for den kommende uken er å slappe av så hardt som jeg aldri har slappet av før, bortsett fra at jeg skal til Trondheim med en sofa og noe hyllegreier på mandag. Det kommer til å bli kaotisk på jobben i neste uke, for av en eller annen grunn er alle de fast ansatte på ferie samtidig, men sjefen har ikke spurt meg om å jobbe en dag eller to, og jeg har bevisst unlatt å nevne muligheten for å dukke opp. Jeg føler egentlig at jeg burde bidra litt, men jeg vil holde alle muligheter åpne for piña coladas på verandaen hele uken.
Som vanlig har jeg også plaget data-mannen på jobben om å få en Mac, og han har som vanlig ledd av meg og sagt at vi selvfølgelig ikke kan ha noe møkk på kontorene. Jeg fikk dessuten skylden for et ødelagt trådløst punkt. Elektrikerslasken som skulle montere boksen hadde bare gått sin vei uten å henge den opp, og da skjedde det som alltid skjer med ting som ligger og slenger på lageret, nemlig at den ble påkjørt av en truck. Resultatet ble en brukket antenne, og datamannen som satte opp nettverket mente at de må ha skjedd da jeg koblet meg til med macen.
Jeg skal imidlertid vise dem alle. Før neste sommer skal jeg kjøpe meg en mac som kan kjøre Windows i Parallels, og så skal jeg bruke den til kontortjeneste. Jeg gleder meg allerede.
-Tor Nordam