I dag har jeg faktisk blitt møtt med veldig mye tiltro. Litt i overkant egentlig. Det begynte med at en fyr på jobben klagde litt over smerter i kneet. Han hadde hatt det et par uker sa han, og begynte å bli ganske lei, så han foreslo at jeg kunne fikse det. «Du som er fysiker må vel greie såppass», sa han.

Jeg unnskyldte meg med at jeg driver mer med teori, og så skiftet jeg tema, og så ble det i grunnen så hektisk at jeg ikke en gang rakk å spørre arkitekten vår om noe jeg har tenkt på siden lørdag. Da var det nemlig noen som var innom og spurte hvordan de skulle bygge et gjerde for at det skulle være godkjent som innhegning for en engelsk setter. Jeg synes dette var ganske komisk, så jeg tenkte jeg skulle ringe arkitekten og be ham slå det opp for meg.

Senere snakket jeg litt med en annen fyr, som hadde byttet ut en startmotor i en av truckene på jobben, og han mente at «du som er fysiker kan vel fikse den gamle». Nok en gang måtte jeg bare unnskylde meg med at jeg antagelig kunne fikse den sånn teoretisk, men i praksis kom det nok til å ende med en ulykke.

Poenget er i alle fall at dette er første gangen noen på jobben egentlig har antatt at jeg kan fikse noe, i kraft av å være fysiker, og selv om det åpenbart var ment som spøk fra begge tar jeg det som et tegn på at fysikere står høyt i kurs om dagen. Så dagens moral er altså at hvis du kjeder deg en dag, og ikke er helt sikker på hva de skal gjøre, så kan du alltids ta en master i fysikk.

-Tor Nordam