Åpent brev til landets produsenter av trelast
Kjære sagbrukere,
Som dere naturligvis er oppmerksomme på, har det vært vanlig praksis en tid å merke planker og bord med lengde. Først ble det vel vanlig å stemple antall desimeter nær enden av bordet, og etterhvert har man gått mer og mer over til å stemple på selve bord-enden, og gjerne også med antall centimeter.
Jeg har i mange år nå hatt sommerjobb på en trelasthandel, og jeg har lært å sette enormt stor pris på individmerket material, som vel er fagtermen for dette fenomenet. Spesielt gunstig er det når bordene er merket i enden, ettersom man da raskt kan få oversikt over hva som finnes av lengder i en pakke. Jeg tror faktisk endemerking med centimeter må være det definitive høydepunktet i individmerkingens utvikling.
Jeg registrerer imidlertid at flere produsenter av trelast har eksperimentert med forskjellige varianter av denne merkingen i det siste, og som en regelmessig bruker av trelast tenkte jeg å komme med noen synspunkter.
For det første vil jeg si at enden er den optimale plasseringen, og der det er umulig, for eksempel på endepløyde bord, vil jeg anbefale at merkingen plasseres nærmest mulig enden. Én meter inn på bordet er for eksempel veldig upraktisk, for da må man løfte av alt som ligger oppå for å kunne se lengden på et bord.
Også med selve stemplingen har det vært forsøkt mye rart den siste tiden, og det tror jeg er et blindspor. Før pleide trykket å være med fete typer av en eller annen «kalkulator-font», i passe størrelse, og med sort blekk. Rødt blekk er også greit, men sort er å foretrekke.
I det siste har jeg imidlertid sett forsøk med minimale blekkmengder, og dermed uleselig stempling, formodentlig for å spare penger, men jeg tror ikke dette er veien å gå. Usynlig blekk tror jeg også er feil tilnærming. Likedan tror jeg ikke det vil slå helt an å merke alle bordene med samme lengde, til tross for at de åpenbart er forskjellige, og merking med tilfeldige lengder har heller ikke noen hensikt. Og det virker også unødvendig å stemple tallene i kursiv som er så skrå at det nesten bare gjentstår en horisontal linje.
Jeg håper dere vil ta mine velmente råd til etteretning når dere kjører en oppsummering av dette prøveprosjektet.
Vennlig hilsen
Tor Nordam
Comments