Som jeg sa i går sier vi at lys er svingninger i det elektromagletiske feltet. Vi kan tenke på det litt på samme måte som bølger på et tau, og på samme måte som bølger på et tau kan lys svinge i forskjellige retninger. På et tau ser vi alltid at bølgen beveger seg lags tauet, men svingnigene kan for eksempel være rett opp og ned, eller fra side til side, eller et salig kaos, slik det blir når en trassig fireåring ikke vil snurre hoppetauet skikkelig lengre.

Forresten, jeg må bare nevne noe mens jeg husker det. I går så jeg et lokomotiv som kjørte inn i den ellers tilsynelatende ubrukte tunnelen bak Lerkendal stasjon. Det betyr at det kunne vært ganske risky å ta en spasertur gjennom tunnelen. Lyset i andre enden kunne vært et tog, som man sier.

Og mens vi er gang med digresjoner kan jeg jo nevne at det står en gammel brite og roper og skriker borti høgget her. Ikke så verst egentlig, det jeg kan høre, men jeg hadde ventet meg noe litt ondere fra «The Prince of Fucking Darkness». Skjønt alle plenene i nærheten av Lerkendal er preget av drikkende trøndere og/eller ølbokser, og det er jo ganske ondt.

Men jo, det var dette med lyset. Lyset fra solen er omtrent som hoppetauet til fireåringen, det er svinger i alle retninger hele tiden. Det er det vi kaller upolarisert lys. Det finnes imidlertid ting som kalles polariseringsfiltre, og med dem kan man lage polarisert lys. Det som skjer da er at man bare slipper gjennom det lyset om svinger i en bestemt retning, akkurat som tauet som svinges rett opp og ned på en harmonisk måte.

Det finnes også polarisert lys i naturen, og hvis man har et par Polaroid™-briller kan man se det ganske lett. På en dag med blå himmel kan du for eksempel se rett mot sola, og så snur du deg 90 grader til siden, og ser på himmelen gjennom brillen din, mens du roterer brillen. Også lys som er reflektert fra en del overflater, blant annet vann, vil være polarisert i større eller mindre grad, og dette kan du se ved at det er lettere å se hva som er under vann med polariserende briller.

Vi sier vanligvis at lys bare kan være polarisert på tvers av fartsretningen, men i fire dimensjoner kunne det i prinsippet også vært polarisert parallellt med fartsretningen, eller for den saks skyld i tidsretningen. Prosjektet mitt, som jeg nevnte i går, handler om slikt lys, og hvordan det innvirker på Casimir-effekten.

-Tor Nordam