Most recent comments
2021 in Books -- a Miscellany
Are, 2 years, 2 months
Moldejazz 2018
Camilla, 4 years, 7 months
Romjulen 2018
Camilla, 5 years, 2 months
Liveblogg nyttårsaften 2017
Tor, 6 years, 2 months
Liveblogg nyttårsaften 2016
Are, 7 years, 2 months
Bekjempelse av skadedyr II
Camilla, 1 month, 3 weeks
Kort hår
Tor, 3 years, 2 months
Ravelry
Camilla, 2 years, 9 months
Melody Gardot
Camilla, 4 years, 8 months
Den årlige påske-kommentaren
Tor, 4 years, 11 months
50 book challenge
Camilla, 2 months, 2 weeks
Controls
Register
Archive
+ 2004
+ 2005
+ 2006
+ 2007
+ 2008
+ 2009
+ 2010
+ 2011
+ 2012
+ 2013
+ 2014
+ 2015
+ 2016
+ 2017
+ 2018
+ 2019
+ 2020
+ 2021
+ 2022
+ 2023

Enda en artikkel for å lette min dårlige samvittighet

I skrivende stund sitter jeg på toget fra Trondheim til Dombås. Klokken er nå blitt 17.15, og det er dermed nøyaktig 14 timer siden jeg stod opp etter en liten time med søvn, og jeg begynner å bli litt trøtt nå. Jeg tror derfor jeg kansellerer alle impliserte avtaler om kaffe i dag. Jeg tror dessuten jeg har fått i meg nok koffein i dag. Liste over dagens inntak:

En kopp te på flyet fra Edinburgh
En kopp «kaffe» på Schiphol
En kopp te på flyet til Trondheim
En kopp kaffe på flyet til Trondheim
En Red Bull på toget til Dombås
En kopp kaffe på toget til Dombås

Jepp, jeg har smuglet i dag. Jeg smugler ikke alkohol, for jeg stemmer tross alt på et parti som vil ha høye avgifter, men jeg tok meg to bokser Red Bull. Ah, hvilket kick. Det ville i alle fall hatt potensiale for kick i seg, hvis tollen på Værnes hadde vært bemannet. Hvilket den som vanlig ikke var.

Er det forresten greit å gjengi samtaler man har overhørt mellom fremmede? Jeg tror jeg synes det, så lenge man ikke gjør det enkelt å identifisere dem. Jeg fryktet nemlig en kort stund at flyturen fra Amsterdam til Trondheim kunne bli ganske kjip. De kom et par med to barn, hvorav moren og det ene barnet satt ved siden av meg, og faren og det andre barnet satt bak. Moren snakket i mobil i det de kom inn, og da hun la på sa hun til mannen at det var oppstått et problem, fordi noen ikke kunne hente dem likevel. Så sa de noe mer jeg ikke fikk med meg, før damen sa «I just wish we hadn't gone on this fucking trip in the first place».

Jeg fryktet en offentlig krangel med meg selv som uskyldig offer, men det ble heldigvis ikke noe av. Damen bestemte seg for å furte, så hun satte seg godt bakover med mp3-spilleren sin og ignorerte for harde livet. Apropos mp3-spiller, jeg tok ikke med meg hodetelefoner da jeg dro, og det angrer jeg på nå. Hadde jeg hatt det kunne jeg sett en episode av et eller annet nå, og det hadde bare vært helt perfekt. å se på en serie uten hodetelefoner er naturligvis uaktuelt. Da Camilla og jeg kom til Edinburgh første gang i høst tok vi tog, og da havnet vi mellom en ubehøvlet fyr som satt og så på bråkete videoer og lo støyende, og en velkledd mann som stadig snudde seg og så på oss som om det hele var vår feil.

Jeg får ikke postet det jeg skriver nå før senere i kveld, for det er ikke internett på togene i Norge. Det er på skissebrettet tror jeg, men man har fortsatt ikke bestemt hvordan det skal fikses. Litt kjipt i grunn, for svenskene har hatt det en stund allerede. Jeg er ikke sikker, men jeg tror de bruker satelitt. De har det ikke på alle togene sine, men i allefall på de råeste X-2000-togene, samt på noen Intercity-tog i sør. Det går forresten an å kjøpe årskort for første klasse på svenske tog. Du bare blar opp 70.000 svenske spenn, så kan du reise så mye du vil med første klasse. Da får du middag på toget, og du kan ta natt-tog med sovevogn uten tillegg i prisen.

Nå stopper vi på Oppdal. Her er det ganske mange som skal av, og de fleste ser ut til å ha med seg sånne planker man spenner fast under bena. De er på en måte som en slags pilegrimmer, bare at i stedet for å knele for hvert tredje skritt hele veien til Nepal reiser de til et lite tettsted midt i ingenmannsland og renner ned en bakke med planker under bena. Så tar de heisen opp, og renner ned en gang til. Og etterpå inntar de antagelig store kvanta alkohol i et rituale kjent som «after ski». Akkurat som pilegrimmer egentlig.

Oppdal ligger forresten 544 meter over havet. Det er ikke så høyt egentlig. Jeg hadde trodd det var mer. Lurer på hva det skyldes at det alltid er oppgitt høyde over havet på togstasjoner. Er det slik i andre land også? Er det noen som vet?

Oi! Der stod det tre hjorter midt på et jorde. Stilig. Tog er forresten et fantastisk transportmiddel. Jeg merker at jeg bare blir mer og mer tog-frelst. Skjønt, en del av den følelsen vil nok forlate meg om 52 minutter når jeg må forlate plassen min for a bytte tog på Dombås. Særlig hvis været er dårlig. Det er sånn passe fint her og nå, men det er jo umulig å vite hvordan det blir der og da.

Håper vi får dobbelspor mellom Trondheim og Oslo snart. Dobbelspor vil mye mer enn doble kapasiteten, og samtidig kutte reisetiden en hel del, fordi i dag går det mye tid til venting på møtende tog, og man kan ikke ha flere tog på sporet enn at de kan passere hverandre på de få krysningsporene som er. En dobbelsporet jernbane kan frakte like mange mennesker i timen som to firefeltsmotorveier. Tenk på det.

-Tor Nordam

Comments

Skybert,  07.04.07 04:04

har ikke du en slik derre fancy mobiltelefon da, tor?
du veit du kan poste artikler med den i lomma?

Eivind,  07.04.07 04:27

Det er vel antakelig det han har gjort?

Skybert,  07.04.07 08:21

EIVIND!

N¨¨å har ikke diu lest artikkelen igjen. Bare halv-skummet ned til kommentarene.
Typisk, da, vøtt.

Tor,  07.04.07 10:39

Jo, det har jeg, men jeg byttet abonnement for bare litt siden, og jeg har ikke satt meg inn i serveradressen og slikt til det nye selskapet. Og når jeg satt på toget var det naturligvis for sent, for du må ha internett for å sjekke disse tingene.

Are,  07.04.07 10:53

Tog er i grunn ganske koselig, det er ingen tvil om det.

For en stund siden var det jo en debatt om overvektige personer på offentlige transportmidler, og om hvordan noen er såpass store at de egentlig trenger to seter. Jeg fikk oppleve denne problemstillingen selv for første gang på vei tilbake fra Vietnam, da en ekstremt overvektig amerikaner (selvfølgelig) skulle ned i setet mellom meg og en annen kar. Småstusselig, både for oss og for ham.

Flyvertinnen dukket snart opp og påpekte at det var ett ledig sete lengre fremme, og det var kanskje like greit at jeg tok det, så fikk han to seter å boltre seg på...? Jeg smilte nok et litt lettet smil da jeg sa ja takk.
Category
Miscellaneous
Tags
Views
4166