Da sitter jeg for øyeblikket på Schiphol, på vei hjem fra Skottland. Jeg tok samme fly som sist, altså klokken 06.00 fra Edinburgh, som innebar at jeg stod opp omtrent klokken kvart over tre. Da hadde jeg kanskje sovet ca en time til sammen, delvis fordi jeg ikke la meg før rundt tolv, og delvis fordi det var noen som ropte utenfor vinduet hele natten.

Jeg spurte taxi-sjåføren om det var noe spesielt som foregikk, og han sa det pleide å være sånn i anledning fridager i påsken, og det antagelig ville bli verre de neste par dagene, så jeg skulle være glad jeg dro fra byen. Jeg kommenterte at alle butikkene lot til å tenke på skjærtorsdag som en vanlig dag, mens i Norge er jo alt stengt, og da sa han at han ikke visste at Norge var et kristent land, og han beklagde hvis han hadde hørtes «patronizing» ut da han belærte meg om påske og fridager. Jeg forsikret ham om at det ikke var et problem.

Flyturen fra Edinburgh og hit var temmelig begivenhetsløs. Jeg spiste en «sandwhich» som egentlig var et rundstykke, men det var i det minste gjærbakst med antydning til grovmel, så jeg klager ikke. Etterpå sovnet jeg sikkert ti ganger, men jeg greier ikke å sove i en stol, for jeg våkner alltid av at hodet mitt faller forover.

Vel fremme på Schiphol stod jeg i en temmelig treg kø for pass- og sikkerhets-kontroll, og så fant jeg gaten. På det tidspunktet hadde jeg over en time til «boarding time», og det er som regel minst et kvarter fra «boarding time» til boarding time, så jeg gikk for å finne en kaffe. Jeg fant noe som het «cappucino» og som kostet €3.70 for en liten kopp. Jeg aner ikke hva det var, men det smakte i alle fall ikke kaffe.

Etter dette satte jeg meg ned for å vente, og så fikk jeg et anfall av dårlig samvittighet, og bestemte meg for å kjøpe nett-tilgang og poste en artikkel. Og det må jeg nesten gjøre nå, for det er ikke mange minutter igjen av halvtimen min. takk for oppmerksomheten.

-Tor Nordam