Etter ganske mange dager og uker uten å ha skrevet et eneste innlegg føler jeg at det er på tide igjen. Noe av grunnen til dette er at jeg nettopp snakket med min kompis fra Bergen, som også heter Anders, han har en
blogside der han skriver flittig og ofte. Jeg kan ikke lengre leve med skammen, pluss at det på tide at verden igjen får lese noe mer en bare to linjer kommentar i et middels bra innlegg.
I de siste ukene har jeg sluttet å drikke brus for så å begynne igjen sikkert fem, seks ganger. Min evige kamp mot syrlige sukkerbomber ser foreløpig tapt ut, men jeg kompenserer dette med å drikke enda mer øl. Helsen min satser jeg på å redde når temperaturen stiger til over 10 grader og snøen er borte, da skal jeg og min nye mp3spiller ut og jogge. Med deilige pulserende rytmer i øret kan jeg ignorere hvor kjipt det er å bevege beina fort. Hvis noen av dere i april eller mai tror dere ser meg i joggesko og treningstøy springenes forbi så kanskje dere ser rett. Men det er større sjanse at dere ser meg liggende i ei grøft dekket med spytt og spy, i så fall vil jeg sette pris på noe vann og litt hjelp.
Ellers kan jeg meddele at både jeg og Jørgen gjorde det bra på det fryktete muntlige framlegget som vi hadde i går. Jørgen klarte det ved å presentere et utmerket framlegg, han gikk rett på sak og hadde mye interessant å si. Jeg klarte det på grunn av min gutteaktige sjarm. Ved å smile intenst til min kvinnelige hovedlærer klarte jeg å få hun til å se bort i fra alt det tåpelige jeg sa til å gi meg ros istedenfor. Kanskje jeg i fremtiden kan holde et smilekurs, men frem til da må dere klare dere selv.
Comments