Sommeren skal av en eller annen grunn være en dårlig periode for tv-serier. Alle de store seriene tar pause på denne tiden av året, sannsynligvis fordi det da er fint vær i London (og i Amerika, hvor de andre tv-seriene kommer fra), og man derfor antar at folk helst vil være ute.

Her i Skottland, og vel også i Norge, hvor innevær-prosenten er omtrent like stor om sommeren som om vinteren, er imidlertid denne "regelen" bare til irritasjon. Og det er da en serie som Sherlock (selv om "serie" kanskje er en vel generøs beskrivelse på tre episoder) er så velkommen. Jeg vet ikke hva som skjedde, om en eller annen tulling på BBC trodde at dette var noe dårlig som burde gjemmes bort midt på sommeren; om det er et bevisst forsøk på å endre denne idéen om sommeren som dødtid; om Stephen Moffat (som jo er skotsk) informerte London-folket at dette med sommer bare er løgn og fanteri; eller om det er fotball-VM og Tour de France og denslags som har tatt opp alle tv-timene tidligere på året, og det bare var august som sto igjen.

Uansett hvordan det henger sammen dukket altså denne tre-episoders serien opp ut av det blå (vel, ikke helt) for tre uker siden. Jeg var meget skeptisk. Meget skeptisk. Beskrivelsen,

Sherlock Holmes and Dr Watson's adventures in 21st Century London. A thrilling, funny, fast-paced contemporary remake of the Arthur Conan Doyle classic.

fikk meg til å ane det verste. Jeg har jo ...

Da jeg var på vei hjem fra Paris nylig, gjorde jeg den tabben å pakke ned alt lesestoffet mitt i kofferten. Med en nesten to-timers flytur foran meg bestemte jeg meg derfor for å sjekke ut den lokale bokhandelen på Terminal 2E på Charles de Gaulle. Det viste seg at stedet å gå var en liten kiosk ved navn Relay, en forholdvis standard flyplasskiosk med fokus på aviser, blader og bøker. Og innerst i denne kiosken fant jeg til slutt en hylle merket «Foreign books».

Utvalget, som var noe begrenset, bestod av slike bøker jeg forbinder med flyplasser. Stort sett slike bøker som, i følge mine fordommer, blir lest av slike menn i dress som har endt opp i en nokså godt betalt jobb, og som derfor har ganske høye tanker om egen fortreffelighet, uten at de nødvendigvis er spesielt intelligente, og i alle fall ikke særlig reflekterte. Dere vet sikkert hva jeg snakker om. Slike menn som sitter på toget eller flyet eller hvasomhelst sier ting de har lest i avisen til hverandre, uten at det for meg virker som om de har helt kontroll.

Uansett, jeg følte jeg måtte ha noe å lese på, og valget falt til slutt på The Next 100 Years, av George Friedman. Som navnet antyder inneholder den spådommer for de neste 100 årene, og den handler stort sett om politikk og slikt, men en av tingene som er nevnt på forsiden er at han tror rom-baserte solceller vil levere strøm til Jorden i ...

The observant reader will have noticed that there is a new box in the left column. (If you have an opinion on this, please post it here.) At the moment, the "About us" page is an article I wrote ages ago. If you feel up to the task of writing a better one, a text which can serve as an introduction to new readers and random visitors, please let me know. Ideally, it should be written in both English and Norwegian.

Also, I thought it would be useful to have a short html-tutorial, mainly focused on how to control placement of images. Again, if you feel like writing something like that in both English and Norwegian, let me know.

In this article, which has got it's own permanent link from the front page, I will try to keep track of all feature requests and bug reports for calcuttagutta. If you want something added or changed, post a comment to this article. That way we can keep all discussion of features in one place for easy future reference. If you feel that one of the listed features or changes are silly and uneccessary, it is also good to say so. That way I won't waste time implementing some unwanted feature.

What follows is a compilation of all previously posted requests I have found, except those which are already implemented. I will try to keep it up to date, and please let me know if I have forgotten something.

Feature requests

File uploads
Photo album
More complete RSS-feed (to include comments and flashforum)
Static_article variable (?)
Prioritising of articles (?)
Calendar (?)
URL-parsing(?)
Keep track of new articles and comments since last visit (cookie)
Events calendar (Probably made redundant by facebook?)
Personal subdomain (www.username.calcuttagutta.com)

(Fikk en idé for noen dager siden - hva med om vi i tillegg til mulighet for kategorisering av poster legger inn mulighet for å klassifisere en post som "felles" eller "personlig"? Hvis en post er "personlig" dukker den bare opp på den personens bit av Calcuttagutta, som man finner ved å klikke på navnet i spaltistlista (som da vil utvides til å ha med alle medlemmer som har postet noe på sin personlige dings den ...

Jeg liker å tenke på meg selv som er passe avbalansert fyr. En som ikke lar seg irritere så lett, som tar ting som de kommer, og som har et avslappet forhold til det meste. Jeg vet ikke om jeg faktisk er slik til vanlig, eller om det bare er noe jeg liker å tro, men det som i alle fall er helt sikkert er at jeg blir mye mer irritabel når jeg er ute og reiser. Skylden for dette velger jeg naturligvis å legge på mine medreisende. Jeg merker for eksempel at jeg føler de samme tendensene når jeg prøver å bevege meg i en gate med mange mennesker, så jeg tror nok det har mer å gjøre med alle menneskene rundt meg enn selve reisen.

For å gi et lite bidrag til å gjøre verden til et bedre sted har jeg derfor tenkt å sette opp noen enkle regler man kan følge for å unngå å irritere sine medreisende. Jo fortere alle kan innse at det å reise er en fryktelig opplevelse*, og at man bør få det unnå så stille og effektivt man kan, så man kan komme seg dit man skal, jo bedre er det.


1: Stå til høyre, gå til venstre

Dette er en av de enkleste og viktigste reglene. Den gjelder i rulletrapper og på rullefortauer. Hvis vi utvider den litt, slik at vi inkluderer det å gå sakte i det å stå, gjelder den alltid. Og husk, det hjelper ikke om du står ...

I øyeblikket befinner jeg meg i en leilighet i Paris, hvor jeg nå sitter og slapper av etter middag med en liten kopp kaffe og et glass vin. Temperaturen er ganske kurant i dag, så tidligere satt vi på verandaen og kikket utover byen.



Så hvordan har det seg at jeg er i Paris, og ikke i for eksempel Edinburgh eller Trondheim? Vel, veilederen min befinner seg for tiden i Paris, hvor han sysler med noe greier på Pierre og Marie Curie-universitetet. Så for å slå av en liten prat ble jeg rett og slett nødt til å ta meg en tur nedover.

Det er et hardt liv.

-Tor Nordam

Avid readers may have notice a new function I added relatively silently this week, the how-on-earth-did-anyone-find-this-article function. For eksample, if you go to this article about coffee, you will see that someone has found this article by googleing "hvordan lage aprikoslikør", at least at the time of writing. So how can I know that?

As you open a web page, what actually happens is that your browser sends something called an http request to the web server. This request contains a bunch of information, most importantly which page you want to open, but also some other stuff. Some of that information is required, and if it is missing, it will result in an error, whereas some is optional. For example, most browsers allow you to select which languages you prefer to see websites in. Not that many webpages are actually available in more than one language, or at least not in both Norwegian and English, but calcuttagutta currently is, so you can test this if you want.

Another piece of optional information, and the one which concerns us here, is the http_referer. If you click a link to go to a new page, the http request will contain information about which page you came from. If you don't want to give up this information, it is possible to disable it, but most people probably neither know nor care. So for example, if you googled "hvordan lage aprikoslikør", your http_referer would look like this

http://www.google.com/search?hl ...

Think of a Italo Calvino's If on a Winter's Night a Traveller. Now think of Kim Stanley Robinson's The Years of Rice and Salt. Cloud Atlas by David Mitchell (no, not that David Mitchell) is not their secret love child, but I have a sneaking suspicion that those two books are its crazy aunts (at opposite ends of the family tree) at least.

It takes the experimentation with different forms of narrative and different forms of language from the one, and the overarching idea of travelling souls as a way of holding together a (set of) narrative(s) spanning a long period of history from the other. The combination, of course, makes something new and very different from both (do you look like your crazy aunts?), and it is a strange thing to read. In a nice way.

I don't feel that I am giving away anything important in pointing out the travelling souls concept. In part because it is so blatantly obvious from early on, in part because it is mentioned whenever and wherever the book is reviewed elsewhere (everyone else does it!), but mainly because it is something the book sets up only to puncture enthusiastically in its sequence of narratives; at last one character comment on it as a preposterously clichéd device.

It is an odd book, but I keep thinking it wasn't quite odd enough. It seemed to restrain itself from going off into crazy land. And its main problem are ...

Lord Dunsany is one of those names that hover over the fantasy genre, in more ethereal heights than Tolkien or Lovecraft, and not even visible from the murky depths of Goodkind or Jordan. It is my impression that he is not read as much as he perhaps should be.

Penguin Classics has an (as usual) very good annotated collection of his short fiction, edited by S.T. Joshi. It is this one I am taking as my starting point for this review, although I know Dunsany can be approached in all manner of ways other than that. That being said, Penguin editions are all very safe and unthreatening, so there is that (although the annotation in this one is a little disappointing in its sparsity and fact-centeredness).

But to begin.

Now, first a word of warning. People kept telling me Dunsany was one of the great influences on Tolkien, and sometimes it sounded like he had pretty much had every idea Tolkien was later to have. I suspect that if you approach Dunsany from that angle, certainly in this collection, you will be surprised. He does not remind me so much of Tolkien as he does of Borges and Lovecraft. Certainly not in the obvious way. Allow me to explain.

Dunsany wrote The Gods of Pegana in 1905 and Time and the Gods in 1906, and these, with the innovation of a fictional mythology, is frequently brought up when Tolkien and Dunsany are discussed. But whereas the idea of a ...

I've rewritten, updated and fixed various bits of the code, and here is a description of the way things should work. In principle. If you discover any discrepancies, please let me know.

Language

You can choose the language you want for the page itself in your profile, currently available languages are Norwegian (bokmål) and English. If you are not logged in, the page will be shown in Norwegian if that is set as the preferred language in your browser, English otherwise. The categories will also be shown translated into this language. Note that there is only one set of cateories.

You can also choose the languages in which to display articles. Articles will naturally not be translated, so if you choose for example English, you will only see articles marked as English.

Tags

Tags now inherit language from the article. When you view the tag cloud, you will only see tags belonging to articles in the languages you have chosen. If you click a tag, you will only see articles in languages you have chosen, even though those tags might belong to articles in other languages as well. It is also relatively easy to make separate clouds for English and Norwegian tags (if you have chosen to see both), so let me know if anyone would want that.

Also, the tag cloud now loads about a bajillion times faster, because we now calculate the size each time a tag is changed and then store it, rather than calculate it ...