Most recent comments
Jogging og blogging
Are, 9 måneder, 1 uke
Liveblogg nyttårsaften 2016
Are, 9 måneder, 1 uke
Reading in dark times
Are, 11 måneder, 1 uke
Moldejazz 2016
Camilla, 1 år, 2 måneder
Dørskilt
Karoline, 1 år, 3 måneder
Halifax
Tor, 1 år, 4 måneder
Sony Smartwatch 3 review
Tor, 1 år, 4 måneder
Numerikk, takk
Tor, 1 år, 4 måneder
Topp tur
Camilla, 1 år, 6 måneder
Tolkien reading day
Tor, 1 år, 6 måneder
50 book challenge
Camilla, 9 måneder, 3 uker
Five years ago
Champions of Kamogawa
Tor
Ten years ago
Leker
Camilla
Controls
Register

Monarkiets prakt II

Galskap hos herskere var selvsagt ikke noe isolert kjennetegn for antikken. Sammen med resten av sivilisasjonen gikk fenomenet østover for så å komme tilbake til Vest-Europa med mord i blikket. Jeg tenkte jeg skulle ta for meg to gærne familier og en blodsuger sånn til å begynne med.

Vår alles favoritt-gærning er vel gjerne Vlad III Tepes, også kjent under tilnavnet Dracula. Han levde i Wallachia i det sørlige Romania i annen halvdel av 1400-tallet.

Vlad III Tepes - Dracula
Vlad likte å bruke tiden sin på å kjempe mot tyrkerne og i den forbindelse var det ingenting han likte bedre enn å stikke dem på store påler og la dem henge der til de døde og så litt til. En gang han gikk mellom de døende kroppene til ofrene skal han ha utbrutt: "Så vakre de er!". Bona fide rar i hodet, med andre ord. Tepes oversettes gjerne med "The impaler" ("spidderen" har ikke helt den samme klangen).

Han vokste opp som gissel hos tyrkerne, en heller usikker tilværelse da det hele tiden var underforstått at dersom faren hans foretok seg noe tyrkerne ikke likte ville sønnene gå en ublid skjeble i møte. Et av de andre gislene fikk for eksempel rødglødende jern stukket inn i øynene fordi han vurderte å flykte. Det har vært spekulert i om Vlad Tepes plukket opp sine heller ubehagelige vaner i tyrkisk fangenskap.

Det fortelles at en gang ottomanske utsendinger nektet å fjerne turbanene fra hodene for å ære ham fordi religionen deres forbød det, fikk han turbanene spikret fast. Man antar at de aldri tok dem av for noen andre heller. En annen gang satt han ved et bord under åpen himmel og spiste mens han moret seg ved å se på alle ofrene som vred seg på pålene, da han la merke til at en av hoffmennene holdt seg for nesen for å skjerme seg for lukten. Han ga da ordre om at hoffmannen skulle spiddes på en ekstra høy påle, slik at han kunne dø uten å sjeneres av lukten fra de andre. Spidding var en særdeles ubehagelig måte å dø på. Man passet på at pålen ikke var for spiss, for det kunne jo føre til at offeret døde for fort. Dracula moret seg blant annet med å organisere pålene i geometriske mønstre og hundre ofre ble gjerne spiddet på samme dag. På St.Bartholomeus-dagen i 1459 fikk han spiddet 30 000 mennesker i en by i Transylvania. Da han var innesperret i tyrkisk fangenskap senere i livet, fanget han mus og fugler som han hadde stor glede av å torturere og --- spidde på bittesmå spyd.

Litt smågal må man vel også være for å velge livet som vandød bloddrikker, men historien har sannsynligvis sin opprinnelse i en annen som forteller at han spiste brød dyppet i blod far ofrene sine. Heller ikke det er vel et tradisjonelt tegn på et friskt sinn. I Romania er han angivelig kjent som vampyrdreper, ikke vampyr, på grunn av sin forkjærlighet for påler.

De osmanske sultanene var jo nettopp Vlad Tepes' hovedfiender, men heller ikke de klarte alltid å holde seg på den lange, smale, sinnsfriske vei.

Sultan Mustafa I
Sultan Mustafa I er det vel egentlig bare synd på. Det er ikke usannsynlig at han allerede var en smule tilbakestående da han som 11-åring ble sperret inne i et rom uten vinduer i forbindelse med at hans eldre bror tok tronen, men behandlingen han fikk gjorde neppe ting bedre. Da broren så døde og han slapp ut av rommet, var han plaget av sterk paranoia og redsel for å bli avsatt og drept. Skjønt, er det paranoia hvis de virkelig er ute for å ta deg?

Det tok bra tre måneder før man innså at han var helt ute av stand til å regjere, og man sperret ham inne i rommet uten vinduer igjen - denne gangen sammen med to kvinnelige slaver som skulle holde ham med selskap. Da så hans etterfølger på tronen hadde blitt avsatt og drept i det som beskrives som "a combination of strangulation and compression of his testicles", ville man igjen ha Mustafa på tronen. Denne gangen nektet han imidlertid å komme ut av rommet, og da man boret hull i taket og så ham sitte og fnise sammen med de to damene. Etter å ha blitt hentet ut oppførte han seg akkurat som en gal hersker skal, inkludert flere turer rundt i slottet for å lete etter sin døde etterfølger/forgjenger som han ville at skulle ta over byrden ved å styre. Til slutt tok evenukkene saken i egne hender (det er overraskende hvor ofte evenukker griper inn i osmansk historie) og avsatte ham til fordel for Murad IV

Sultan Murad IV
(kanskje ikke et helt godt valg. Mustafa forble denne gangen i cellen sin til sin død.

Murad IV regnes faktisk som en av de dyktigste sultanene i Osmanerriket, om enn også en av de mer brutale. Han drepte alle brødrene sine, utenom en - Ibrahim, som moren overbeviste ham om at var for gal til å utgjøre noen slags trussel (hehehe). Som Vlad Tepes haddde han ikke noe imot massedrap og henrettet blant annet 30 000 soldater og 30 000 sivile etter en beleiring av Bagdad, men for å kvalifisere som gal monark, bør man kanskje trekke det hele ned på et mer personlig plan: Han spiddet og satte på påle et bud som ved en feiltakelse fortalte ham at han hadde blitt far til en sønn, da det egentlig bare var snakk om en datter; han kuttet hodet av en musiker som spilte en persisk melodi; og han drepte folk som gikk forbi haremsveggen i tilfelle de planla å gikk over og inn i haremet.

Igjen er mødrene skumle damer. Murads mor hadde gått inn for å gjøre sønnen homoseksuell for å frigjøre ham fra innflytelsen fra haremet (som kunne være betydelig), men oppnådde bare at sønnen fikk et høyst ambivalent forhold til kvinner: En gang kom han angivelig over en gruppe kvinner som sang på en eng, og fikk dem alle druknet fordi de forstyrret ham. En annen gang fikk han mennene sine til å senke en båt med kvinner som kom for nær veggene til haremet. Kvinnene druknet. Han likte også å tvinge haremskvinnene nakne ut i et basseng, hvor han ville kaste småstein på dem eller fylle det med så mye vann at de måtte hoppe opp og ned for å få puste.

Murad IV forbød også tobakk, alkohol og kaffe og straffet bruk av disse med døden. Han gikk gjerne forkledt omkring i gatene og dersom han så noen med en pipe eller en kopp kaffe, ville han hugge dem ned der og da. Selv var han alkoholiker og døde av skrumplever. På dødsleiet ga han ordre om at broren Ibrahim likevel skulle drepes fordi det ville være bedre om familien døde ut enn om den fikk leve videre med så dårlige gener.

Sultan Ibrahim I
Men kvinnene grep inn igjen.

Ibrahim I nektet først å komme ut av rommet han hadde vært innesperret i, da han trodde broren bare spilte ham et ondt puss, men da man til slutt fikk vist ham liket, løp han angivelig omkring i lykkerus og ropte at slakteren var død. Deretter virker det som om han bestemte seg for å ta igjen for alle årene han hadde tilbragt innesperret, og gikk helt av hengslene med hensyn til orgier og andre hedonistiske utskeielser. Han hadde en spesiell forklærlighet for veldig overvektige kvinner og kvinner han ikke kunne få. Det innebar at han ikke var interessert i slavinner, som jo var det normale, med mindre de hadde fått ordre om å sette seg til motverge. Han forsøkte å få datteren til rikets høyeste religiøse leder til ekte, men faren hadde hørt om utskeielsene og sa nei. Det var selvsagt det samme som å tømme bensin på bålet (ikke det at de hadde bensin, men...), og sultanen fikk kidnappet henne, voldtok henne og sendte henne tilbake til faren da han var lei.

Han var besatt av sex og skal ha lest alle bøker som fantes om emnet, samt oppfunnet enkelte nye versjoner selv. Etter å ha sett en kus genitalier fikk han laget kopier i gull som han sendte over hele riket med løfte om en stor belønning til den som kunne finne en kvinne som så likedan ut. Det fant man i Armenia. Hun het Sechir Para, veide 150 kilo og fikk enorm makt over sultanen. Da hun fortalte ham at en av haremskvinnene hadde et forhold til en annen mann, men tortur av kvinner og slaver ikke kunne avsløre hvem den skyldige var, fikk Ibrahim kastet samtlige 280 haremskvinner (selvsagt med unntak av Sechir Para), innesperret i sekker med vekter, i Bosporus. Bare en overlevde.
Det hele endte selvsagt med at han ble avsatt og drept.

Men det finnes flere underlige familier. Habsburgerne er kanskje spesielt interessante i så måte. Slikt skjer når man gifter seg nesten utelukkende med søskenbarn i noen hundre år.

Keiser Rudolf II av Guiseppe Arcimboldo
Rudolf II var en høy beskytter av kunst og vitenskap (se bare bildet til venstre, som er malt av en av hans protesjeer). Vår venn Tycho Brahe levde under hans beskyttelse og gjorde flere av sine beregninger i Rudolfs hage (kanskje galskap er smittsomt...). Samtidig var han mystiker og huset flere alkymister, samt at han skal ha hatt noe å gjøre med golem-myten (men det er nok veldig skummelt, for Wikipedia vil ikke gå inn på det). Det går angivelig også rykter om at han hadde en dverg-samling og hadde kjemper i hæren sin. Kanskje det ikke bare var keiseren som var gal.

Rudolf var melankoliker, men mot 1590-tallet skal tilstanden ha forverret seg, samtidig som han fikk alvorlig paranoia. Han var livredd for at familien skulle blande seg i hans saker, og ble stadig mer overbevist om at noen i familien planla å drepe ham. Han nektet å ta imot ambassadører fra andre makter, og truet angivelig en av sine egne ministre med en dolk. Han forsøkte flere ganger å ta selvmord. Men det ultimate bevis på galskap: Prester og bønner irriterte ham, angivelig, og han var livredd sakramentene. Gal eller en vampyr. Helt sikkert.

Karl II av Spania er kanskje det ultimate bevis på at du ikke bør gifte deg med din egen niese. I alle fall dersom deres foreldre også var nær beslektet og deres foreldre også... Vel. Det er altså viktig lærdom som kan trekkes ut av dette.

Kong Karl II
Karl II er i Spania kjent som El Hechizado, som betyr Den forheksede, da man trodde misdannelsene og de mentale probeleme skyldtes magi, da det selvsagt ikke kunne være inavl. Husk at dette foregikk i den Spanske inkvisisjonens høymaktsdager. Det var ikke bare kongen det var noe galt med.

Karl II var den siste i rekken av spanske habsburgere, naturlig nok, da det alt ved fødselen visstnok var tydelig at han ikke ville kunne formere seg (Wikipedia er min venn). Til tross for dette syntes man visst det var en god idé å skaffe ham en kone. Man var livredde for at den spanske habsburgslekten skulle dø ut, da det ville sette igang en enorm strid over hvem som skulle ta over som konge (noe som da også fulgte Karl IIs død), og det var derfor viktig å gjøre alt man kunne for å holde ham i live til han hadde fremskaffet en arving. Den stakkars kvinnen var Marie Louise av Orleans, som i det ulykkelige ekteskapet med en mann som var ute av stand til å konsummere ekteskapet, for ikke å snakke om å frembringe noe barn, ble veldig deprimert og spiste seg til døde innen ti år var gått. Man skaffet ham selvsagt en ny kone innen et år var gått, uten at det virket inn på antall arvinger selv om man utførte en eksorsisme på henne for å gjøre henne mer fruktbar, noe man også hadde gjort på hennes mann uten videre hell.

Det fortelles at en av tegnene på Karl IIs galskap var at han på et tidspunkt ga ordre om at likene av hele hans familie skulle graves opp slik at han kunne se på dem. Da han lå på dødsleiet, plasserte man kroppen til St. Frans av Assisi ved siden av ham i sengen. Karl II døde sannsynligvis at syfilis, som han sannsynligvis fikk ved fødselen av sin far, som var en ivrig besøker av bordeller i Madrid. Det hjalp sannsynligvis ikke på hans mentale helse.

Keiser Ferdinand I

Ferdinand I var født med vannhode og sterkt reduserte åndsevner. I tillegg hadde stakkaren de fysiske kjennetegnene til Habsburgslekten groteskt forstørret (noe som også gjaldt de to andre representantene for slekten jeg har nevnt. Det synes kanskje ikke så godt på grønnsak-bildet...). Legene hevdet helt fra han var liten at han aldri ville kunne formere seg (det tok altså litt lengre tid å komme til det punktet i den østerrikske delen av Habsburgfamilien), men man (som her betyr Metternich) fant selvsagt likevel en kone til ham; Maria Anna av Sardinia. Brudgommens onkler informerte ham så om hva det var meningen han skulle gjøre på bryllupsnatten, men det antas at det ikke ble noe av.

På dødsleiet skal faren, keiser Franz, ha gitt sønnen råd om å herske, men ikke forandre noe. Det betydde i praksis at makten ble liggende hos Metternich, mens Ferdinand ifølge Wikipedia gikk gjennom korridorene i en feltmarskalksuniform med en paraply under armen. Ferdinand I er kjent for sin ene tydelige ordre: Ich bin der Kaiser un will Knödel (som visstnok betyr "jeg er keiser og vil ha boller"), som han sa da noen antydet at det ikke ville være bra for magen hans å spise dem. Da den misfornøyde allmuen i revolusjonsåret 1848 marsjerte mot palasset, kom Ferdinand med gullkornet "Har du lov til å gjøre det?", og om arbeidet med å styre landet skal han a uttalt: "Det er lett å styre, det som er vanskelig er å signere ting".
Hans favorittsyssel besto i å presse seg ned i en papirkorg og rulle rundt som en ball. Det må jo kunne sies å være bedre for omgivelsene enn enkelte andre favorittsysler jeg har nevnt i denne artikkelen. Da han ble avsatt, skal Ferdinans siste råd til etterfølgeren ha vært "Vær snill".


Kilder:
Mad Monarchs
Wikipedia: Vlad III Dracula
Wikipedia: Mustafa I
Wikipedia: Murad IV
Wikipedia: Ibrahim I
Wikipedia: Rudolf II
Wikipedia: Carlos II
Wikipedia: Ferdinand I

Comments

Tor,  20.03.06 22:28

Han siste der høres jo ut som en kjernekar. Jammen kjedelig at vi ikke har flere slike nå om dagen. Og det er vel også et tegn på at verden har gått fremover at man i dag ikke lenger kan holde til i slottsparken, men må gjemme seg i tvilsomme militærleirer i u-land hvis man skal mishandle fanger.

Jørgen,  20.03.06 23:01

Golem-myten?

Jørgen,  20.03.06 23:04

Hm... OK, jeg leste litt om det. Det minner meg på at jeg kunne tenke meg å se filmen 'Der Golem'.

Torgar,  21.03.06 08:47

Dette var jo spennende personligheter, kanskje Carl I. kan nå opp til disse etter neste stortingsvalg?

Og her sitter jeg og tror at monarki og monarker er kjedelige.

Are,  21.03.06 09:54

Hahaha, fantastisk artikkel! Jeg og Lene morer oss storlig på morgenkvisten her. Ingenting er som en tekst av denne sorten når man skal manne seg opp til en dag stappet med slitsomt informatiker-arbeid! Yeah!

Anders G.,  21.03.06 11:49

+1 :)

Jørgen,  22.03.06 13:03

Når det gjelder Vlad; var ikke den påle-greia en slags taktikk for å skremme vannet av tyrkere?

Er det ikke 'strigoi' de kaller onde ånder i Romania? Som senere har kommet til vesten og blitt til vampyren.

Kjellove,  22.03.06 13:16

Hvis vi pusser mythbusters på disse artiklene, mister vi mye av moroa.

Camilla,  22.03.06 14:39

Det er selvsagt ikke akademikeren i meg som taler nå, men:
man skal ikke sjekke ihjel en god galskapshistorie.

Anders K.,  22.03.06 15:16

Det fine med galskap er at virkelighet og fantasi blandes. Det gjelder også for galskap som alibi for en god historie, myntet på et åndsfriskt publikum. Det er noe jeg setter stor pris på.

Ida Lovise,  26.03.06 18:53

camilla camilla,
de sanne tema maa fram..

VLAD,


vladi dady we like 2 party
kai eddy,  28.08.08 17:57

Alle kjenner legenden… Mange kjenner myten… Men få kjenner sannheten.


Vlad Tepes (uttales 'tse-pesh', betyr grovt oversatt Spidderen), ulea betyr “sønn av, og dracul betyr “sønn av Draken” – der Vlads far var medlem i Drakeordenen i 1431. Vlad Tepes var en rumænsk krigsfører og prins i det femtende århundrede også kalt Draculea («Dragens sønn») eller Vlad III Dracula etter sin far Vlad Dracul - kallenavnet Dracul kommer av medlemskapet i Drageordenen, en forsvarsallianse mot det osmanske riket som var en hærfører og fyrste av fyrstedømmet Valakia i det nåværende Romania. Hans Romanske etternavn, Drăculea, kommer fra hans fars navn, Dracul. Det gamle Romanske ordet for slangen (drac) er nå for tiden den mest vanlig henvist til djevelen. Ordet "dracul" betyr "Djevel" på Romansk. Det Latinske ordet Draco betyr "dracul" og "drage" likedan. Menneskene i Valakia ga Vlad II etternavnet Dracu. Hans sønn Vlad III ville senere bruke etternavn Drăculea i flere dokumenter. Han altså fikk navner Ţepeş, som betyr "Spidderen". Han ble kalt dette fordi han ville drepe sine fiender, som spiddet dem. I Tyrkia, var han kjent som "Kazıklı Bey": som betyr "Spiddende Prins".

Fyrst Vlad fikk tilnavnet Dracula, Dragens sønn, av sine undersotter fordi hans far var leder av den kristne drageordenen. Under krigen mot de vantro tyrkerne førte fyrst Vlad sitt folk til seier i slag etter slag. For å skremme okkupasjonshæren ut av Valakia, kuttet han hodene av alle sine falne motstandere og spiddet dem på staker som han satte rundt hele borgen sin til skrekk og advarsel. Tyrkerne kalte ham derfor Tepes, Spidderen. Draculas favoritt torturmetoder inkluderte flåing, kastrering og koking av ofre, men for rumenerne er han helten som stoppet de barbariske tyrkerne. Dracula nøt å spise sine måltider på trappen foran sin slott, hvor han således imens kunne kikke på sine fienders pålespiddede lik vrei seg i smerte. Han var imidlertid en brutal hersker og lot anslagsvis mellom ti og tjue tusen mennesker, blant annet tyrkiske krigsfanger, ble spiddet levende på påler uten å skade vitale organer slik at smerten varte lenger før døden inntraff. Han hadde for vane å spidde folk på lange trepåler i endetarmen, slik at de dødde langsomt og smertefullt.

Han styrte med jernhånd og deltok i en rekke suksessrike slag mot tyrkerne. Han var populær blant befolkningen, både på grunn av den vellykkede kampen mot tyrkerne, men også fordi han utryddet korrupsjonen blant skatteinnkreverne. Han var imidlertid en brutal hersker og lot anslagsvis mellom ti og tjue tusen mennesker, blant annet tyrkiske krigsfanger, bli spiddet levende på påler uten å skade vitale organer slik at smerten varte lenger før døden inntraff. Han var beryktet for å sette sine fiender på påler. Det sies at Draculea nøt å spise sine måltider på trappen foran sitt slott, hvor han således imens kunne kikke på sine fienders pålespiddede lik. En annen gang satt han ved et bord under åpen himmel og spiste mens han moret seg ved å se alle ofrene som vrei seg i smerte på pålene, og for å skjerme lukten av lik ga han ordre skulle spiddes på en ekstra høy påle, da han la merke til at hoffmennene holdt seg for nesen for å skjerme seg for lukten. Han ga da ordre om at hoffmannen skulle spiddes på en ekstra høy påle, slik at ingen ble sjenert av lukta fra likene. Han var kjent som hard, men rettferdig hersker som fikk ryddet opp den lovløshet hvor han hadde en høyt utviklet sans for tortur og henrettelser, og var kjent for å spidde sine fiender på påler som brøt loven. Gjennomboringen foregikk ved at det ennå levende offeret ble spent fast og en spiss påle drevet langsomt inn mellom offerets ben og hele veien opp gjennom kroppen. Man passet på at pålen ikke var for spiss, selve spiddingen var en særdeles ubehagelig måte å dø på. Denne prosessen kunne ta opp til timer og til og med dager før offeret døde.

Vlad Tepes vokste som barn opp som fange og gissel hos tyrkerne. Et av de andre gislene fikk for eksempel rødglødende jern stukket inn i øynene av de som vurderte å flykte. Da han var innesperret i tyrkisk fangenskap senere i livet, fanget han mus og fugler som han hadde stor glede av å torturere og --- spidde på bittesmå spyd. Tyrkerne løslot ham i den tro at han var lojal mot sine tyrkiske herrer. Vlad ble en nasjonalhet i hjemmelandet. I 1461 kommer Mohammed II, marsjerer Mohammed sine styrker mot hovedstaden der Vlad Tepes bodde og hadde samlet sine styrker. Tepes hadde dagene i forveien tredd 20 000 tyrkiske soldater på staker som de skulle ha snudd i panikk da de ble beordret til å marsjere gjennom en skog og så sine egne soldater var staket ned på påler. Vlad likte å bruke tiden sin på å kjempe mot tyrkerne og i den forbindelse var det ingenting han likte bedre enn å stikke dem på store påler og la dem henge der til de døde og så litt til. En gang han gikk mellom de døende kroppene til ofrene skal han ha utbrutt: "Så vakre de er!"

Matteus,  28.08.08 20:30

Hmm, interessant bruk av litt løsrykt gjentakelse som literært virkemiddel. Gir en fantastisk følelse av déjà vu mellom andre og tredje avsnitt. Er det et bevisst forsøk på å lese teksten til Camilla gjennom øynene til de hun skriver om? Spennende.

Jørgen,  29.08.08 01:33

OK, det var vel en helt grei oppsummering av det Camilla skrev i artikkelen, pluss litt løst "faktastoff" av typen "Hitler hadde bare én testikkel og prompet ukontrollert". Jeg gir deg C+ på denne lekseprøva.

kai,  29.08.08 03:27


Alle kjenner legenden… Mange kjenner myten… Men få kjenner sannheten.

Vlad Tepes (uttales 'tse-pesh', betyr grovt oversatt Spidderen), ulea betyr “sønn av, og dracul betyr “sønn av Draken” – Hans Romanske tilnavn Drǎculea, er stammet fra hans fars tittel Dracul, betyr 'sønn av Dracul'. (Vlad II Dracul); senere var et medlem av Drage Orden skapt av Keiseren Sigismund. Ordet "dracul" betyr "Djevel" eller "demon" i moderne Romania men i Vlad's tid altså betydde "dragen", og stammer fra det Latinske ordet Draco, også betyr "dragen".

Det gamle Romanske ordet for slange (drac) er nå tidens mest felles og tilfeldig henvist til djevelen - som folk av Valakia ga Vlad II tilnavnet Dracu (Dracul blir en mer grammatisk korrekt form), noe som helst forbindelse med en mørk makt var mest trolig tilfeldig. Hans sønn Vlad III ville senere bruke en rekke dokumenter av tilnavnet Draculea. Gjennom ulike oversettelser (Draculea, Drakulya) Vlad III med tiden kom til å bli kjent som Dracula. Han ble kalt "Spidderens Prins".

Under krigen mot de vantro tyrkerne førte fyrst Vlad sitt folk til seier i slag etter slag. For å skremme okkupasjonshæren ut av Valakia, kuttet han hodene av alle sine falne motstandere og spiddet dem på staker som han satte rundt hele borgen sin til skrekk og advarsel. Draculeas favoritt torturmetoder inkluderte flåing, kastrering og koking av ofre, men for rumenerne er han helten som stoppet de barbariske tyrkerne. Draculea nøt å spise sine måltider på trappen foran sin slott, hvor han således imens kunne kikke på sine fienders pålespiddede lik vrei seg i smerte. Han var imidlertid en brutal hersker og lot anslagsvis mellom ti og tjue tusen mennesker, blant annet tyrkiske krigsfanger, hadde han for vane å spidde folk på lange trepåler i endetarmen, slik at de dødde langsomt og smertefullt.

Han styrte med jernhånd og deltok i en rekke suksessrike slag mot tyrkerne. Han var populær blant befolkningen, både på grunn av den vellykkede kamper mot tyrkerne, men også fordi han utryddet korrupsjonen blant skatteinnkreverne. Han var imidlertid en brutal hersker og lot anslagsvis mellom ti og tjue tusen mennesker, blant annet tyrkiske krigsfanger, bli spiddet levende på påler uten å skade vitale organer slik at smerten varte lenger før døden inntraff. Det sies at Draculea nøt å spise sine måltider på trappen foran sitt slott, hvor han således imens kunne kikke på sine fienders pålespiddede lik. En annen gang satt han ved et bord under åpen himmel og spiste mens han moret seg ved å se alle ofrene som vrei seg i smerte på pålene, og for å skjerme lukten av lik ga han ordre skulle spiddes på ekstra høy påler, da han la merke til at hoffmennene holdt seg for nesen for å skjerme seg for lukten. Han ga da ordre om at hoffmannen skulle spiddes på en ekstra høy påle, slik at ingen ble sjenert av lukta fra likene. Han var kjent som hard, men rettferdig hersker som fikk ryddet opp den lovløshet hvor han hadde en høyt utviklet sans for tortur og henrettelser, og var kjent for å spidde sine fiender på påler som brøt loven. Gjennomboringen foregikk ved at det ennå levende offeret ble spent fast og en spiss påle drevet langsomt inn mellom offerets ben og hele veien opp gjennom kroppen. Man passet på at pålen ikke var for spiss, selve spiddingen var en særdeles ubehagelig måte å dø på. Denne prosessen kunne ta opp til timer og til og med dager før offeret døde.

Vlad Tepes vokste som barn opp som fange og gissel hos tyrkerne. Et av de andre gislene fikk for eksempel rødglødende jern stukket inn i øynene av de som vurderte å flykte. Da han ble innesperret i tyrkisk fangeskap senere i livet, fanget han fugler og mus som han hadde stor glede av å torturere – spikket små spyd, som selv om han var innsperret gjorde så for å kunne leve ut sine ekstreme drømmer. Tyrkerne løslot ham i den tro at han var lojal mot sine tyrkiske herrer. I 1461 kommer Mohammed marsjerende med sine styrker mot hovedstaden der Vlad Tepes bodde og hadde samlet sine styrker. Tepes hadde dagene i forveien tredd 20 000 tyrkiske soldater på staker som de hadde snudd i panikk da de ble beordret til å marsjere gjennom en skog og så sine egne soldater var staket ned på påler. Vlad likte å bruke tiden sin på å kjempe mot tyrkerne og i den forbindelse var det ingenting han likte bedre enn å stikke dem på store påler og la dem henge der til de døde og så litt til. En gang han gikk mellom de døende kroppene til ofrene skal han ha sagt: "Så vakre de er!" Vlad Tepes' brutalitet skapte myten om at han var vampyr. Han var hensynsløs og blodtørstig, men ikke vampyr. Vlad levde fra 1431 til 1476 og ble en nasjonalhet i hjemmelandet. Det sies at det Vlad Tepes er begravet foran alteret i kirken etter å ha dødd i kamp med tyrkerne i 1476.

Hva syns dere nå?

Jørgen,  29.08.08 08:27

Jeg synes du er flink. Stå på!

Kjellove,  29.08.08 11:32

Ja, endelig får vi sannheten, gitt.
kai eddy,  29.08.08 11:43

Den egentlige sannheten hvordan personen var får vi aldri vite, men at han var en brutal blodtørsdig konge er det ingen tvil om slik historien viser seg for å være. Det er meg, kai eddy, hvis noen lurer på det:-)
kai eddy,  29.08.08 11:47

Men takker likevel. PS. Han holdt da orden over forbrytere og andre skadedyr, og med den rikdom som han hadde medelte han med sine landsboere.
kai eddy,  29.08.08 13:15

Tempelridderordenen var en kristen munkeorden med militære funksjoner som ble opprettettet under korstogene, som ble danna i 1119 for å verna pilegrimer i Det hellige landet. Tempelridderne var organiseret som en krigerisk munkeorden med rett til å innkreve skatter i deres områder. Ordenen fikk hurtigt stor militær makt. De fikk samtidig økonomisk makt, fordi de fikk så mange donasjoner og hadde politiske forbindelser. Det førte til, at de etterhånden fungerete som en meget effektiv bank, som var et torn i øyet på mange konger og adelige i Europa. Tempelridderne ble etterhånden en av de viktigste faktorer i korsfarerstatenes forsvars- og angrepsstyrker, hvilket bl.a. kan ses i deres deltagelse i kong Amaury I av Jerusalems invasjon av Egypt i 1160 årene. Da muslimene under Saladin tok tilbake Jerusalem i 1290, fortsette tempelridderne sitt virke i Europa. Baphomet navnet leder til bake slutten av Korstogene, da middelaldersk orden av Tempelriddere ble undertykte av Kong Philip IV av Frankrike. Mange konger hadde stor gjeld til ordenen, mellom annet til den franske kongen Philip IV. Den 13. oktober 1306 arresterte han hele ledelsen for ordenen og anklaget de for forbrytelse mot den sanne religionen. Mange tempelriddere ble drept og eiendommen til ordenen ble tatt i beslag. Hundrevis av franske tempelriddere tilsto å ha tilbede djevelen Baphomet, å ha forbanna Jesus og lignende kjetteri, formentlig under tortur, alt fra satanisme til homoseksuelle tendenser og ha smurt Baphomet inn med baby fett fra drepte barn, 600 av de erklærte senere at tilståelsen var falske, og tilsto gjort på grunn av tortur hos inkvisisjonen.

Baphomet skulle, ifølge vitneutsagnene, ha et demonisk hode med et langt skjegg, og skinnende øyne, eller et hode med tre ansikter. Baphomet betegner hedensk tilbedelse. Det tar utgangspunkt i bukken, og det første kjennskapet er fra Tempelridderne. Tempelridderne hadde tilbedt en rekke guder for fruktbarhet og helse. Mange konger sto i dyp gjeld til tempelridderne, blant dem den franske kongen Philip IV. Kong Philip IV bestemte seg for å knuse ordenen, mye fordi han hadde utestående gjeld med dem. Fredag den 13. ble mange riddere arrestert og drept, hengt og brent i deres tempel i Paris, og datoen er opphavet til disse dagers overtro.

Jørgen,  29.08.08 18:38

Damn! Er det History Week på calcuttagutta eller noe denne uka?

kai eddy,  29.08.08 18:43

Hmm. Ville bare piffe opp stemninga her med litt historie, skader vel ikke det. Gjør det vel?

Matteus,  29.08.08 19:43

Hmm... Vil anbefale Camillas artikkel om fredag den 13. for forklaringer på den dagen. Den er ikke fullt så bastant i påstanden om hvilken hendelse som er opphavet til akkurat den overtroen. Den er veldig god når man vil piffe opp stemningen med litt nyansering.
Den ligger her: http://www.calcuttagutta.com/index.php?m_c=m_va&articleid=3831

Go Camilla!

Kjellove,  30.08.08 08:23

Damn, er det Wikipedia-uke igjen?

Jørgen,  30.08.08 08:58

Håper ikke det.

djevelen,  21.11.08 21:58

Jeg er Mørkets Prins, alle kaller meg for en bloduggende vampyr. Men vit da dette, jeg ga min frihet til mitt folk, ikke noe annet.

- Vlad Tepesh