Most recent comments
Jogging og blogging
Are, 1 måned, 1 uke
Liveblogg nyttårsaften 2016
Are, 1 måned, 1 uke
Reading in dark times
Are, 3 måneder, 1 uke
Moldejazz 2016
Camilla, 6 måneder, 3 uker
Dørskilt
Karoline, 7 måneder, 1 uke
Halifax
Tor, 8 måneder
Sony Smartwatch 3 review
Tor, 8 måneder, 2 uker
Numerikk, takk
Tor, 8 måneder, 3 uker
Topp tur
Camilla, 11 måneder
Tolkien reading day
Tor, 11 måneder
50 book challenge
Camilla, 1 måned, 3 uker
Two years ago
h-bar
Tor
Five years ago
Februarmat: Eplepannekaker
Camilla
Controls
Register

En reisereportasje fra det ukjente Oslo

Oslo er kongen av suburbia. Oslo har så masse suburbz at flere tidligere selvstendige byer nå har konurbert seg inn i hovedstadsområdet, og blitt degradert til forsteder for Oslo. Det fører til at Oslo blir litt som Tyskland: Det består av en masse stedsnavn både jeg og dere har hørt mange ganger, men ingen aner hvor eller hva er, som et geografisk svart felt, og man vet kun at navnene, med flere hundre tusen mennesker i hver, ligger ett eller annet sted mellom Carl Berner og Sverige. Jevnaker? Jessheim? Kjeller? Dette må det bli en slutt på, tenkte jeg, og pakket sekken med Kvikk Lunsj og appelsin, satte meg på T-banen, krysset av på kartet og suste i vei mot følgende ukjente horisonter: Ammerud, Grorud, Stovner, Røa, Tveita og Bøler. (Holmlia kuttet jeg ut fordi det er omtrent én time unna sentrum.) Alle er viden kjent fra media og dagspresse, men frem til nå totalt ukjente for alle som ikke bor der. Er det noe annet der enn boligblokker, grå lønnsmottagere og kulørte kriminelle?


Ah, herlig å komme hjem etter en lang dag på malingstynnerfabrikken.
Lurer på om jeg får Prozac ned i Winner Tip-en?



Ammerud
Første stopp var Ammerud, som selvsagt uttales med lang m og veldig stum d, gjerne mens man sikler litt. Det første som slo meg var at dette var akkurat det jeg hadde forventet, men etter en spasertur gikk det opp for meg at det var enda mer. En gammel og nesten utslitt vits befant seg rundt meg på alle kanter og var sannhet: Det så nøyaktig ut som det gamle Sovjet! Bortsett fra at sola skinte. Enorme boligblokker og masse lutryggede mennesker med slitte klær og deprimerte ansiktsuttrykk. Ett øyeblikk trodde jeg at jeg så en pen jente, men hun viste seg å være enten prostituert eller white trash-slut (som er nesten det samme, bare at sistnevnte har masse unger i stedet for penger), med sitt omtrent seksten år gamle ammeutstyr hengende godt ute i snøføyka. Poverty meets surplus society; ikke særlig pent, men likevel det nærmeste man kommer. Trist.


Небоскрёбий в Владивостoке или Волгогрaде или где-нибудь.


Etter hvert åpnet jeg appelsinen min, som ikke smakte særlig bedre enn u-presset appelsin bruker å gjøre, så jeg heiv den i søpla. Det gav en ordentlig tur-følelse. Da la jeg merke til at søppeldunken også var full av tomme spylevæske-kanner. Dette var like rundt hjørnet for Café Hyggelig, som bestod stort sett av et oppvarmet campingvogn-fronttelt med røykemulighet.


Trykk på bildet for en heftig close-up-funksjon.



Hyggelige Café Hyggelig. Camping hele året!


Så, Ammerud, takk for meg.

We’ll meet again, don’t know where, don’t know when, but we’ll meet again some sunny day, tror jeg.

Grorud
Neste stopp Grorud, som er berømt for en rekke ting. Noe ikke mange vet, er at det var her de oppfant grayscale. Andre igjen hevder at da fargene ble oppfunnet på 30/40-tallet fantes det ikke T-bane til Grorud, og beboerne fikk dermed aldri nyte godt av den nye oppfinnelsen. Uansett hva som er sant: En gang jobbet jeg sammen med en kar fra Grorud, en pensjonert sjømannsalkis uten pensjon, så han måtte løsarbeide slik som meg. Og han så nøyaktig ut som en diger First Price-pakke: Kun klærne hans hadde farge. Resten av ham var nyanser av rynker, grått og blasse tatoveringer av nå avdøde hula-piker.


Her bor Grorud-beboerne. Dette er en liten del av én av fire slike blokker.
I tillegg kommer alle de andre blokkene.



Grorud er kanskje den mest berømte av disse stedene fordi den er størst, men jeg tror det er fordi den er mest slik. Her var det akkurat som på Ammerud, bare mye mye større og mye mye mer. Blokkene var dobbelt så høye og tre ganger så grå. Folk i gatene så dobbelt så triste ut, og nærbutikken lå enda litt nærmere inngangen i blokka. Statistisk Sentralbyrå kan opplyse at gjennomsnittsinntekten på Grorud er 166 000 kr i året, og selv om det er mer penger enn jeg har hatt noen gang, viser det seg at det er et stykke under gjennomsnittet for Norge.
Det foregår visstnok en slags Grorud revival, har jeg hørt. Jeg så ikke noe til den, men lykke til og vær så god. Jeg tror det trengs.


Narvesen på Grorud T-banestasjon.


Stovner
Jeg har aldri skjønt dette med «Johnny fra Stovner». Betyr det en vanlig suburb-person, eller en halvkriminell mulatt (som riktignok er det samme som en vanlig suburb-person)? Men det fant jeg fort ut. Det betyr en helt vanlig kjøpesenter-kid. For: Når man kommer ut fra T-banestasjonen, forbi gjeng-ungdommene som står og enten krangler eller har en røff omgangstone, så er det eneste man ser boligblokker i alle retninger, samt en politistasjon som består av noen Moelven-brakker.

Ser man derimot nøyere etter, så står det «Stovner Senter» med store bokstaver på den nærmeste blokka. Og går man inn på Stovner Senter, utfolder det seg et fullt ekvipert shoppingsenter. Altså nøyaktig det samme som i sentrum, eller i alle norske byer. Veldig gjennomsnittlig, eller kanskje standarisert: Det folk vil ha, masse blinkende ting til salgs så nært hjemme som mulig, og gjerne et slags underholdningstilbud: En kjempeskjerm som viser TV2, med mulighet for å kjøpe en burger og sitte og se på – akkurat som hjemme! Jeg tenkte å prøve, bare for å få feelingen av hva arbeiderklassen nå til dags driver med hele dagen, samt om burgerne nå til dags er like kvalme som da jeg var en teenager, men jeg ble sjokkert da en burger kostet nesten hundre kroner. Det er jo det man betaler for ting man vil ha på ordentlig! (I tillegg kan jeg kritisere de Burger King-ansatte for å stå og mase og mase etter bestillingen, selv om man ikke står i kø og er tydelig opptatt med å studere menyen, men det er en annen debatt. De er antageligvis ukjent med at det finnes folk som ikke kan menyen utenat.)

De hadde også en fascinerende gamling-kafé med sju – 7 – permobiler (slike el-rullestoler) parkert utenfor på rekke og rad, men ettersom jeg tilbragte helga hos mine besteforeldre, er krumkaker og kniplingsduker ikke så eksotisk som burger og tv.


Boligblokk? Burger King? Nei, Stovner Senter!


Stovner er altså omtrent som alle andre steder, hovedsakelig fordi det består av et digert kjøpesenter. Med unntak av følgende episoder:

a) To ansatte på en klesbutikk begynte å krangle og nesten sloss mens jeg gikk forbi.
b) Jeg var dum nok til å ta fram kameraet mitt for å ta bilde av inngangen til senteret, noe som er vanskelig å gjøre uten å ta det fram. Resultatet var at en fyr prøvde å stjele det. Heldigvis er jeg så skillful at jeg fikk ristet ham av meg.
c) I anledning et gavekort hos Free Record Shop jeg fikk til jul, har jeg forsøkt å finne ut om de har det samme litt kjedelige DVD-tilbudet på alle filialene. Det har de, bortsett fra at Stovner Senter kjører en hard kampanje på filmen «Izzat».
d) På vei ned igjen til T-banen hadde gjeng-ungdommen forsvunnet, i stedet lå det en fyr rett ut på gulvet der. Det var vanskelig å si om han var et voldsoffer, døddrukken eller bare spilte død for å kunne kaste seg over den første og beste som ville hjelpe ham.

I tillegg så jeg noe gjennom et vindu som så ut som et bibliotek, i den andre enden av senteret, men det var umulig å finne veien dit, det var ingen folk der og dermed vanskelig å avgjøre om det var åpent, stengt eller nedlagt.

Røa
Røa kommer i en særstilling fordi jeg ikke ekskursjonerte dit, men var der i embedets medfør. Jeg trodde lenge Røa var langt nordøst, i nærheten av Holmlia. Ikke bare var det et sex-sjokk å finne ut at Holmlia ligger i sør, like i nærheten av rike Nordstrand, men at Røa faktisk ligger på beste vestkant og er en forstad til Frogner og Majorstuen. På Røa så jeg kun velstående folk, nesten ingen tok T-banen, de fleste kjørte rundt i dyre biler. Leilighetene jeg jobbet med å bygge, var ikke særlig digre og kostet fem millioner. Jeg så kun én neger, han hadde tilsynelatende dyre klær, men brukte likevel kollektivtrafikk. Han var kanskje miljøbevisst. Dessuten gikk en god del pakistanske kvinner rundt omkring med bøtte og mopp.

Det verste var faktisk de rike leilighets-kjøperne som kom innom byggeplassen for å kikke på sin fremtidige bopel. Eldre pene fruer og ektemenn som trippet rundt på anlegget med hjelmen ukomfortabelt plassert slik at den ikke skal ødelegge den blå sveisen, håpløse forsøk på å holde pelskåpa sagmuggfri, og ett par hadde faktisk med en jævla puddel oppi stillaset! Og det aller aller verste var megleren som var med dem. Maken til slick type har jeg faktisk aldri sett på tv engang.

Tveita
Tveita er kjent for Tveita-gjengen, og ingenting annet. Selv om gjengen ikke finnes lenger, og beboerne flere ganger har prøvd å få folk til å slutte å bruke begrepet. Så hva har Tveita å by på nå til dags? Stort sett masse boligblokker og et kjøpesenter ved navn «-nesten hjemme». Både senteret og blokkene var helt like alle andre sentre og blokker.


Hjemme? Bare nesten.



Tveita-beboere som koser seg nesten hjemme.


Med ett unntak, da. Vekterne på senteret lignet ikke andre vektere. Én prøvde kanskje å være i sivil, for han hadde på seg en slags hiphop-genser, men det hjalp ikke så mye, siden vekterbuksa med nøkler, plastkort, raslende metallgjenstander av alle slag og en slik framtung batong-lommelykt avslørte ham. Den andre vekteren jeg så, satt på cafeen og pratet kameratslig med en gjeng kriminelt utseende pakistanerungdommer, før han fikk en walkie talkie-beskjed og sprang av gårde. Kanskje gjorde han viktig miljøarbeid, kanskje er jeg fordomsfull. Det er vanskelig å si noe generelt om en gruppe som ikke bare er u-homogen, men også hater homoer og samtidig bruker alle pengene sine på fancy styling og homo-klær.


Trivelige Tveita Borettslag, som ble berømt da gjengmedlemmet «Bønna» ble skutt og drept her i 1988.


I tillegg har de det fabelaktige Tveita Solsenter, og en litt rar statue som ser ut som et OL 94-piktogram. Det var vanskelig å finne ut noe om hva den forestiller og i hvilken anledning den var reist, for brøytemannskaper hadde brukt området til å dumpe overskuddssnø, og den var ganske begravd i eksos i fast form. Men om sommeren sprer den nok kulturverdier og estetisk glede, regner jeg med.


Den berømte Tveita-statuen.



Tveita Solsenter, som så ut til å ligge i et ombygd parkeringshus.


Bøler
Jeg vet ikke hvorfor jeg dro til Bøler. Det skulle jeg i alle fall ikke ha gjort. Det bestod, ikke overraskende, av blokkbebyggelse og et ganske lite kjøpesenter, på størrelse med øverste etasje av det senteret som omgir polet i Molde, og det mest interessante var oppslagstavla, som bugnet av flotte tilbud om meditasjon, healing, superslanking som garantert virker og alskens annen virkelighetsflukt. I tillegg tok det dritlang tid før neste T-bane gikk tilbake igjen.


Den futuristiske Bøler T-banestasjon.


Til gjengjeld var det ganske masse sprø folk der. En krokrygget gammel dame gikk sakte foran meg mens hun hadde en samtale med seg selv som gikk omtrent slik:

– Hey baby, så mye sne.
– Ja, sne sne sne.
– Det er forjævlig. Sne sne sne overalt.

Akkurat da jeg hadde kommet meg forbi henne, snudde hun seg til de andre bak seg og begynte å spørre hvordan det gikk – heldig med den! På Narvesen var det ei afrikansk dame med rødt hår og leopardmønstret pelskåpe som ropte og skreik spørsmål om prisen på alt mulig, som om hun bare hadde råd til én ting og verden skulle gå under om to sekunder.

Og på T-banen hjem igjen satt det nok ei gammel dame, tydeligvis fra Nordmøre og kanskje verdens mest rynkete, og spilte kassegitar og sang den flotte «Go tell it on the mountain». Det svingte skikkelig, men dessverre gikk hun etter hvert over til mer perifere bedehussalmer, og til slutt begynte hun å prate på engelsk til en tyrker (som åpenbart kunne norsk) om at Himmelens rike var på vei og om de snakket spansk i Tyrkia. Alt i alt en fin tur.

Så, nå har jeg vært kulturelitistisk og gitt fattigdoms-Norge et passe utiltalende ansikt. Neste gang jeg raljerer mot folk jeg ikke har lyst til å være, blir det run-of-the-mill-Paris Hilton-look-alikes på Grünerløkka med høyhælte rosa støvletter på isen, skalla Mexico-bikkjer med strikkegenser i den ene hånda og caffè latte, ciabatta eller ei slik quilt-aktig Louis Vitton-veske i den andre. Abu Rasol, skygg banen!
Camilla, Eivind likes this

Comments

Anders G.,  03.03.06 13:38

Leste artikkelen med stor interesse! Har tenkt tanken på å kjøre samtlige ruter for å få med meg andre deler av Oslo enn Majorstuen, Blindern, Vindern og Karl Johan. Nevnte akkurat for Are at jeg på t-banen hjem i går kveld hadde møtt ei dame som sang og spilte gitar, to minutter senere leser jeg om ditt møte. Artig sammentreff. Greit nok med noen som skaper litt liv, så lenge de ikke er påtrengende, noe hun heldigvis ikke var i mitt tilfelle. :)

Jon Are,  03.03.06 14:04

ПРИЧУДЛИВЫЙ :)

Torgar,  03.03.06 14:20

Lo høyt når jeg så for meg puddelen på stilaset.
Flott artikkel :)

Arne,  03.03.06 16:28

Dette var jo et knallbra reisebrev, som faktisk vekte gamle minner hos meg. Da jeg tjenestegjorde på Akershus festning for det eminente luftforsvaret, gikk jeg nemlig to-tre ganger i uken til kiropraktor på Linderud senter (hvorfor gikk jeg ikke til kiropraktor i sentrum, men valgte å reise en halvtime mot øst for å få ryggen brukket mon tro).

En aldeles merkelig mexicaner ved navn Armando de Soto, om jeg ikke husker feil, påstod naturligvis at han var både lege, kiropraktor og kampsportekspert. Linderud kan nok sammenlignes med de grå og vemodige suburbias du har besøkt her, med en og annen fargeklatt for å skape balanse.

Krigsskolen ligger på Linderud, men den lokale videregående skolens elever var likevel fryktelig nysgjerrige da en person i militæruniform gikk fra T-banestasjonen og forbi klasseromsvinduene, på vei mot det stygge senteret. Gang på gang. Jeg ble faktisk lurt til å begynne på kampsportkurset til den rare mexicaneren, og fikk militærtransport til og fra. Alle utgifter ble selvsagt dekket av forsvaret, som kan være skrekkelig generøse om man bare vet å utnytte det.

-neboskryoby in Âëàäèâîñòoêå or Âîëãîãðaäå or somewhere

Anders K.,  03.03.06 17:03

Takker og bukker, etc.

Den puddelen var faktisk nesten like utrolig som eierne sine, og over halvparten så utrolig som hun gitardama. Det var meget fristende å bare skubbe den ned, ca 12 meter, noe jeg nok hadde sluppet unna med ettersom jeg akkurat da satte sikring på stillaset og kunne uimotsagt ha hevdet at den virret rundt der den ikke skulle. Den hadde sikkert landa på beina, men knekt dem og hatt dem stikkende ut av ryggen etterpå.

Tydeligvis har russisken min skapt stor forvirring, og det har mest å gjøre med at den er enda mindre grammatisk korrekt enn norsken til Harald Heide-Steen jr. Teksten betyr nesten: «Skyskrapere (som er en grov overdrivelse, men jeg greide ikke å slå opp boligblokk) i Vladivostok, Volgograd eller noe.» Kred til Jon "Fabelaktig" Are, i alle fall.
Eivind likes this

Camilla,  03.03.06 19:05

herlig.
fine bilder også. det må jeg si.
meget underholdende. jeg tviler dessverre på at man kunne skrive like mye og morsomt om trondheim.

Tor,  03.03.06 21:46

Tja, si ikke det. Det hvis du kjører litt utover forbi Solsiden og den veien begynner det egentlig å ligne på en lavere versjon av Detroit.

Anders K.,  05.03.06 15:11

I går så jeg faktisk på tv at Tveita Borettslag ble kalt for «reine Ukraina».

Ida Lovise,  07.03.06 16:06

Ur the man!

så bra at du faktisk kom deg utover dit,
har tenkt det samme mange ganger
men stagnerer i stagnasjonen.

finebilder
og crazy text.

thats u.

Ragnhild,  07.03.06 18:27

ikke for å snu trenden, men jeg synes det var litt vanskelig å henge med og det ble litt kjedelig etterhvert. utrolig fine bilder, spesielt det første. et viktig arbeid.

Are,  07.03.06 19:16

Jeg holdt på å gå glipp av denne artikkelen, som forøvrig minner meg om Aftenposten Aftens kampanje "Ingen kjenner Oslo bedre". Jeg føler jeg kjenner Oslo litt bedre nå, i alle fall. Jaggu er det ikke mange steder det ikke fins fnugg av grunn til å besøke.

Anders K.,  07.03.06 19:39

Håper den bare minner om, og ikke ligner på, kampanjen. De håpløse våpenskjoldene. Artig idé, håpløst knølete utført. Spesielt det der bøyde og moste severdighet-symbolet.
Vegard,  07.03.06 19:47

Interessant sak. På Nygårdstangen har Bergen det Gunnar Staalesen kaller "Vesle Manhattan", som består av fylkeshuset, DnB-bygget og Ingeniørhøgskolen. Han burde strengt tatt døpe det om til "Vesle Grorud", men bergenserne er seg selv like, de vil gjerne sammenliknes med det største og beste.

Det alle disse forstedene har felles, utenom at de har hvert sitt kjøpesenter, er at de bare blir omtalt i media av to grunner.

Den ene er når det har blitt utøvet hard, rasistisk motivert vold. Den andre er når deres lag i en eller annen obskur lagidrett (håndball: Nordstrand, kvinnefotball: Røa, basketball: Ammerud, ishockey: Manglerud osv.) vinner serien. Da sender sportsrevyen ut den aldrende NRK-eksperten på obskur idrett, Sølve Grotmol, for å kommentere.

Anders K.,  07.03.06 20:55

Alle jeg kjenner strømmer til CG. Utrolig.

Det er dessuten rart at det ikke heter bare Manhattan. Det ligger tross alt like ved Florida og et steinkast unna Montana.

Anders,  07.03.06 21:37

Det jeg har hørt om "Johnny fra Stovner" er at en gang når krompen (han under kongen) var mindre (5, 10, 15?) så kalte han seg selv for Johnny fra Stovner, helt sikkert for å unngå og bli kjent igjen. Det var helt sikkert flere detaljer i den historien, men de kan ikke jeg.

Vegard,  07.03.06 21:45

Kommentar til ca. to poster over:

Jeg søkte etter informasjon om Doctor Bombay på Internett og havnet på denne siden. (Dere vet, han svensken som hadde hits som "Taxi Driver in Calcutta" og "Import Bride from Göteborg".) Eller mest fordi du tipset meg om den.

Anders K.,  07.03.06 21:58

Haha. Kjent igjen! Han fyren der er seg selv lik.

Det minner meg på en ordveksling jeg hadde med en rojalist-kamerat nylig. Jeg mente at vi får aldri en så bra konge som Haakon VII var. Han er uenig, og mener Harald gjør en god jobb og er med i tiden. Hva? utbryter jeg: Han sitter jo bare der med sneipen i kjeften. «Med i tiden» my ass. Kanskje for tolv år siden, da han gikk rundt på Lillehammer 94 med slik grell jakke! Joda, sier rojalisten: Når vi nå for tiden har et svekket kongehus, så må vi også ha en svekket konge. Det sier seg helt selv. Og jeg kunne jo ikke være uenig i det.

Ragnhild,  08.03.06 10:23

det ble med ett så fristende å blande seg inn. men et svekket kongehus må for royalistenes sak ha en adekvat konge som har som siktemål å forandre den profilen. saken blir en annen for dem som ønsker monarkiet fjernet, selvfølgelig.

Ragnhild,  09.03.06 08:02

eventuelt dronning, da.

Eivind B.,  09.03.06 13:04

Fint at du tar deg tid til å gjøre noe ingen andre(?) vil gjøre. Denne artikkelen får meg til å tenke på mine verste mareritt, som å bli boende i en blokk på Grorud. Uff, nei. Takke meg til Vindern. De grusomme kidsa på 13-år med alt for moteriktige klær og for langt hår med mye voks er bare barnemat å takle i forhold til de narkomane og kriminelle voldsforbryterene man møter på hvert hjørne på østkanten. Fordommer? Neida.

Ragnhild,  09.03.06 15:47

Kanskje det er fordi jeg ikke er så kjent i Oslo at jeg går til forsvar for de som bor der. (Sne-damen trives nok bedre i oslos suburbia en for eksempel i Bergen.)

Vegard,  09.03.06 19:50

På din strabasiøse forstadsferd, så du noe til hun due-damen fra "Home Alone in NY"? Jeg hørte rykter om at hun har flyttet til Oslo-bygda, men hun er vel død av H5.n1WASP.commwarrior-viruset.

Anders K.,  09.03.06 21:55

Jeg så henne ikke noe sted, men jeg så en dueflokk formet akkurat som henne.

Anders K.,  26.04.06 14:02

Update: Masseslagsmål på Kafé Hyggelig!

Jeg mener å huske at de var veldig fine.

Eivind,  11.07.11 10:50

Hurra! Kjempebra!
Category
Travel reports
Tags
Views
16192