Nå er jeg i Italia. Hva gjør du der, spør du kanskje. Vel, nå skal du høre. Sannheten er vel kanskje at jeg tenkte «Italia, hey!», men den offisielle forklaringen er at jeg er på OSI VIII, eller den åttende konferansen om Optics of Surfaces and Interfaces. Hvorfor tenkte du «Italia, hey!» spør du kanskje. Eller kanskje ikke, de fleste ville vel grepet sjansen til å ta en tur til Italia på statens regning. Men jeg var egentlig litt skeptisk. Sannheten er at jeg trives best i land der ikke alle uniformerte menn, være det seg paliti, tollere eller parkeringsvakter, har bart og en pistol som ser godt brukt ut. Og jeg synes egentlig det er helt greit om drosjesjåføren ikke kjører i 120 forbi skiltet det står 20 på.
Jeg må likevel innrømme at jeg trives ganske godt. Det er ganske greit, når det er en halvtimes coffee break, at det står en italiener som kjapt lager espresso til alle, og at det er en tretimers lunsjpause som man kan tilbringe i godt lag på en av de svært mange sjarmerende spisestedene i nærheten av hotellet. Og det er egentlig helt greit at man kan gå i skjorte uten noe under, uten at det blir for kaldt eller regner, selv ikke når man sitter ute og tar et glass vin klokken 11 om kvelden. Da er det egentlig bare sjarmerende at det viser seg at når det skal gå en «shuttle bus» fra hotellet til konferansen, så betyr det egentlig at det kommer en italiener med varebil, som roper og skriker i mobiltelefonen, mens han kjører som en villmann. Eller at prosjektoren ikke blir skikkelig skarp. Eller at trådløsnettet på konferanselokalet ikke funker, fordi «det finnes bare 5 ip-adresser», og teknikeren er ikke på jobb i dag.
-Tor Nordam
