I løpet av de siste ukene har det dukket opp en ny kampanje i gangene på NTNU. Den vil ha DIN IDÉ og lover 1.000.000 KRONER. (Etter nærmere ettersyn viser det seg at den egentlig bare vil ha mine og andre NTNU-ansattes idéer, og sannsynligvis bare dem som er kompatible med "technology transfer", et uttrykk med tunge Gløshaugen-assossiasjoner.) Tittelen på konkurransen er "Gullegget".
Men tilbake til grunnen til at denne artikkelen er arkivert under "rant".
På pauserommet vårt dukket det nemlig opp en glassbolle full av gull-fargede plastegg.
Jeg antar at målet med dette stuntet ikke var opplysning (det henger som sagt plakater overalt), men heller et forsøk på å 1) gjøre prosjektet til et samtaletema under lunsjen og 2) skape positive assossiasjoner til prosjektet ved å knytte det til sukkertøy.
Hos oss gikk dette i så fall ikke etter planen. Første reaksjon var undring (er det julepynt? Påskepynt? Hvem har så dårlig smak?). Deretter oppdagelse, og så irritasjon og et anstrøk av forakt.
Dersom NTNU-ansatte har et snev av miljøbevissthet vil reaksjonen ha vært lignende også ved andre institutter. Se på bildet igjen: Hva er hovedbestanddelen i dette reklamestuntet? Det stemmer: plastavfall. Alt utenom dropsene går rett i søpla (og det er ingen lett tilgjengelig kildesortering av plast).
På hjemmesidene til denne konkurransen står det at
Målet er at disse skal nå markedet i form av nye produkter eller tjenester som kommer samfunnet til gode.
Det høres jo veldig fint og flott ut, men hvis målet er samfunnsnytte tror jeg noen må sette seg ned og tenke hardt på det der med veien og målet.
Her er min gode idé (og NTNU Technology Transfer kan få denne gratis):
1) Legg inn en kontrollmekanisme mellom sukkerhøye ansatte og produksjonslinjen. Ta et steg tilbake og tenk før dere produserer søppel.
2) Gi oss en glassbolle full av NTNU-drops og lapper neste gang; vi er smarte nok til å koble dem sammen, og dropsene var virkelig veldig gode.
