Most recent comments
Liveblogg nyttårsaften 2017
Tor, 11 months, 2 weeks
Jogging og blogging
Are, 1 year, 11 months
Liveblogg nyttårsaften 2016
Are, 1 year, 11 months
Reading in dark times
Are, 2 years
Moldejazz 2016
Camilla, 2 years, 4 months
Dørskilt
Karoline, 2 years, 5 months
Halifax
Tor, 2 years, 5 months
Sony Smartwatch 3 review
Tor, 2 years, 6 months
Numerikk, takk
Tor, 2 years, 6 months
Topp tur
Camilla, 2 years, 8 months
50 book challenge
Camilla, 11 months, 2 weeks
Controls
Register

- Denne termosen kan mose trynet ditt ved bråstopp i 100 km/t

- Denne termosen veier 200 kilo ved bråstopp i 100 km/t, skriver Dagbladet som overskrift på en artikkel som ikke egentlig har noe med løse gjenstander i bil å gjøre. Det er så utrolig mange ting som er feil med det utsagnet, så jeg greier ikke å la det ligge, selv om jeg vet jeg burde holde meg for god til å la meg provosere av tåpelige titler i Dagbladet, og egentlig til å lese Dagbladet i det hele tatt.

For å begynne med å henge meg opp i detaljer vil jeg påpeke at vekt måles i Newton, ikke i kilogram, og i alle fall ikke i kilo. Men det er egentlig greit nok, alle forstår dette utsagnet som «Denne termosen har en vekt som tilsvarer vekten til en masse på 100 kg ved bråstopp i 100 km/t», og mange tenker antagelig ikke engang over at utsagnet kan forstås på noen annen måte.

For å gå videre, hva betyr det egentlig at en gjenstand «veier» et eller annet? Vanligvis betyr det at tyngdekraften trekker gjenstanden nedover med en viss kraft. I dette tilfellet menes formodentlig at det skal en kraft som tilsvarer vekten av en masse på 200 kg til for å holde den i ro i forhold til bilen, ved en bråstopp i 100 km/t. Det utsagnet er naturligvis bare søppel, eller i beste fall er det basert på en hel haug med antagelser.

Hva betyr egentlig en bråstopp? Betyr det at du hogger i bremsene? At kolliderer med en annen personbil? Med en fjellvegg? Med en trailer? Jeg tolker det som at man stopper i løpet av et meget kort tidsrom, men hvor kort det tidsrommet er har mye å si for «vekten» til denne termosen. Hvis vi dropper hele bilen, og kun ser på kraften som skal til for å stoppe en termos, er det naturligvis akselerasjonen som bestemmer den, og akselerasjonen er rett og slett farten, delt på tiden du bruker på å stoppe.

Tiden man bruker på å stoppe i det som kan kalles en bråstopp varierer egentlig så mye med type bråstopp at jeg vil si at det ikke gir mening å komme med slike generelle utsagn. Man kunne like gjerne sagt «Denne termosen kan mose trynet ditt ved bråstopp i 100 km/t». Det høres kanskje mindre vitenskapelig ut, men det er i alle fall ikke direkte feil. Jeg mistenker forøvrig at ved en bråstopp i 100 km/t er det andre ting som bekymrer deg mer enn at termosen din «veier» 200 kg. For eksempel at du selv «veier» 10000 kg.

Hvis jeg fortsatt hadde undervist hadde jeg gitt denne saken til studentene mine og bedt dem forklare hvorfor overskriften er søppel. Eller kanskje mer pedagogisk, bedt dem finne ut hvilke antagelser som er gjort.

-Tor Nordam
Camilla, Matteus, Eivind, Karoline, Ulf likes this

Comments

For jeg blir med jevne mellomrom fortalt denslags av folk som kjører bil. Og jeg sier det er tull, men de tror ikke på meg.

Forøvrig. Dagbladet? Du leser fortsatt Dagbladet? Jeg trodde vi hadde snakket om denslags.
Tor,  28.02.12 22:27

Du får heller be dem om å vise utregningen, siden de åpenbart ikke har gjort en.

Det er derfor det hadde vært så fint å få en autoritativ en fra deg.
Tor,  28.02.12 22:42

Jeg burde legge til litt mer matematikk.

Sett at du kjører i 100 km/t, og bråbremser. Med gode dekk kan du da greie en akselerasjon på 7-8 m/s2. I såfall vil kraften som skal til for å holde en termos på 1.5 kg i ro i forhold til bilen* være 10-12 N, eller det samme som vekten av en masse på 1-1.2 kg. Ganske beskjedne greier.

Sett at du kjører 100 km/t og krasjer med en fjellvegg. Da vil bilen stoppe fullstendig i løpet av kanskje 1 m, som tilsvarer en akselerasjon på 380 m/s2. I såfall vil kraften som skal til for å holde en termos på 1.5 kg i ro i forhold til bilen* være 570 N, eller det samme som vekten av en masse på 58 kg. Ikke fullt så beskjedent, men antagelig ikke ditt største problem i situasjonen.

For å komme frem til tallet de presenterer i artikkelen må ma anta at bilen stopper fullstendig i løpet av 29 cm. Det er mulig det er realistisk, men det slår meg som noe mer ekstremt enn en gjennomsnittlig bråstopp.

*Hvis du sitter med ryggen i fartsretningen og holder termosen mot ansiktet er dette kraften termosen vil mose trynet ditt med.
Camilla likes this

Anders K.,  29.02.12 09:15

Jeg hengte meg også litt opp i detaljer: På engelsk kan title bety overskrift, men Dagbladet er på norsk og har bare én tittel: Dagbladet.
Tor likes this
Tor,  29.02.12 09:28

Pinlig, pinlig.

Matteus,  29.02.12 14:49

Det beste er den lille faktaboksen til høyre i artikkelen, der leserne blir bedt om å ikke glemme fysikkens lover.
Camilla likes this

Matteus,  29.02.12 14:57

Selv om det kan tenkes at de har regnet med at termosen ligger så løst og friksjonsfritt i den bakre hattehylla at den ikke bremses i det hele tatt sammen med bilen. Dersom bilen stopper på 1 m (avstanden mellom hattehylla og fremsetet) og termosen ikke stopper i det hele tatt, så vil den fortsatt bevege seg i 100km/t når det treffer nakkestøtta di, og da kan den antakeligvis bremses på en kortere lengde og virke med en større kraft.

Men jeg er enig i at hvis du kjører rett i en fjellvegg så har du antakeligvis større problemer.
Category
Physics
Tags
fysikk
tullinger
bilulykker
Views
2559