Sjokk-ingress!
VG er antagelig Norges mest sjokkerende avis. Hvem har vel ikke stått i kø på butikken og fundert på hvor uendelig mange kombinasjoner man kan lage med ordet «sjokk»? Og hvor uendelig mange små trivialiteter som kan gjøres om til en nyhet bare ved å klistre på at noen ble sjokkert? «Knekt tannpirker funnet på restaurantbord!» er ingen nyhet. Men «Kvinne (87) fikk tannpirkersjokk på restaurant!» er med én gang verdt trykksverten og vel så dét. Og hva er egentlig et sex-sjokk?

Statistikk-sjokk!
Vel, nå er svaret her. Svaret på hvor mange kombinasjoner man kan lage, altså. Jeg har ikke greid å finne ut akkurat hva et sex-sjokk er. Men ved hjelp av Norsk aviskorpus (som lagrer all tekst fra nettavisene, blant annet for å registrere nyorddannelser), Atekst (som arkiverer digitale versjoner av trykte avisartikler) og et enkelt regneark, er det mulig å kvantifisere dette absurde sjokksystemet.

For eksempel har vg.no, siden nettsiden ble lansert i oktober 1998 til jeg gjorde mine undersøkelser 20. og 21. desember 2010, brukt ordet «sjokk» og dets avledninger hele 17 342 ganger. I papirutgaven har de nøyd seg med 13 470 tilfeller. Dette tilsvarer at ordet sjokk har vært brukt gjennomsnittlig tre ganger i hver eneste avis i over tolv år. Kjøper du VG, er du altså garantert å få lese om minst én person som har fått sjokk.

I samme tidsrom har VG, både på nett og papir, brukt til sammen 344 unike sammensatte ord med ordet sjokk. Av disse har 271 «sjokk» som andre ledd, og 73 har «sjokk» som første ledd. Disse to variantene er noe forskjellige både når det gjelder semantisk innhold og bruksområde. I sammensatte ord på norsk er det andre ordet hovedledd, mens det første er beskrivende i forhold til dette. Ord med «sjokk» som andre ledd beskriver dermed forskjellige typer sjokk, altså en reaksjon, og spesifiserer hvilket tema reaksjonen har grunnlag i. Et sexsjokk kan være alt fra overfallsvoldtekt til å uforvarende skru på fjernsynet midt i en dristig shampo-reklame mens man har svigers på besøk. Et regningssjokk er som regel reaksjonen man får etter å ha åpnet en uventet høy (eller lav) regning. Disse ordene kan masseproduseres og brukes om så og si alt. Det er derfor den største gruppen av ord, men også den med størst gjennomtrekk: Av 271 slike ord er over halvparten brukt kun én gang.

Ord med «sjokk» i første ledd beskriver derimot først og fremst handlinger eller gjenstander, og spesifiserer dernest at disse er sjokkerende. Eksempler er sjokk-avsløring eller sjokk-bryllup. Disse ordene er noe mindre generiske, og har derfor en fastere kjerne av ord som anvendes hyppigere. Representanter for denne gruppen er derfor de mest brukte ordene totalt.

Og bare for ordens skyld: Etablerte, meningsbærende ord som elektrosjokk eller sjokkgranat (eller for så vidt også artisjokk) er ikke medregnet i denne oversikten. Grunnen til at tallene for nett og papir behandles separat er at jeg har talt antall publiseringer totalt. Jeg har valgt å unngå å telle overlappinger, altså artikler som har vært publisert både på nett og på papir, dobbelt.

Ti på topp-sjokk!
Ettersom så mange ord er brukt kun noen få ganger, kan det være interessant å se på hvilke ord som er oftest brukt. De vanligste ordene med «sjokk» i andre ledd er:

Det første man legger merke til (bortsett fra at klassikeren sexsjokk er på førsteplass), er at mange av de samme ordene går igjen, men med litt forskjellig plassering. For eksempel er sexsjokk langt hyppigere brukt på nett enn på papir, mens pornosjokk opptrer oftere på papir enn på nett. Årsakene til dette kan være mange. Én faktor er kanskje at nettleserne gjennomgående er yngre enn papirleserne, og vil ha en annen oppfatning av disse begrepene. (Se for eksempel på nakensjokk, som ligger på andreplass på nett, men på sisteplass på papir.) Sexsjokk på nett genererer oppmerksomhet og klikk, mens pornosjokk for eldre lesere vil forårsake forargelse ‒ som også er én av VGs største salgsvarer. Dersom dette stemmer, betyr det at ordene brukes i helt forskjellige kontekster ut fra hvilken målgruppe de publiseres for, og hva som er forventet reaksjon på artikkelen (eller overskriften).

En annen medvirkende årsak kan være at nyhetsterskelen generelt er noe lavere på nett, hvor en sak ligger fremme en begrenset tid, kanskje ikke en hel dag. At sex forekommer er ikke nødvendigvis en stor nok nyhet til å få spalteplass i papirutgaven, mens en nettartikkel som kjent ikke trenger å handle om det som står i overskriften i det hele tatt, så lenge publikum klikker på linken.

Videre avslører listen to forskjellige hovedfokus i nett- og papirutgaven. Papirutgaven har en vektlegging av forbruker- og personlig økonomi-stoff: Prissjokk er godt representert med nesten tre hundre forekomster, og vi finner også et større fokus på skatter og avgifter (mens det er nettet som skriver mest om renta). Prissjokk er et anvendelig begrep ‒ det kan handle om alt fra pølser til bolig ‒ og er det noe som provoserer «folk flest», så er det at vi ikke kan tjene like mye som vi gjør i Norge og betale like lite som vi gjør i Spania. Pris og strøm er de to definitivt mest brukte begrepene i denne gruppen, begge er mer brukt enn noe enkelt ord i nettutgaven. Også været opptrer oftest i papirutgaven. Tabloidene spår jo kuldesjokk hver januar og varmesjokk hver juli, så at disse to parhestene har nesten like mange plasseringer er ingen overraskelse.

De vanligste ordene med «sjokk» i første ledd er:

Disse konstruksjonene er langt mer brukt, men som nevnt med et mindre utvalg. De er også langt mer anvendelige. Det klart mest brukte sjokk-ordet av alle er «sjokkmelding», som jo kan være alt fra «du får ikke spille på landskampen!» (sport) eller «du har aids!» (helse/personlig tragedie) til «firmaet ditt er konkurs!» (økonomi) og «du tapte valget!» (politikk). Sjokkmeldinger kan også være positive, som for eksempel «du får spille på landskampen selv om du er helt ny på laget» eller «du har ikke aids likevel». Altså et omvendelig begrep som har all grunn til å score høyt på frekvenslista.

Vi finner flere slike multi-ord, som sjokkbeskjed (det er jo det samme som sjokkmelding) og sjokkopplevelse. Ellers er det mange begreper fra sportsspråket (sjokktap, sjokkseier og sjokkåpne, som jeg tror er et sportsord, det kan i hvert fall ikke dreie som om post eller hermetikk) og såklart finans (sjokktall og sjokkrapport).

Ti på bunn-sjokk!
Som nevnt er en stor del av sjokk-ordene kun brukt én eller to ganger. Disse er ofte de morsomste, og som comic relief skal jeg her liste opp noen av dem:

Dyrerelaterte sjokk:
Biesjokk, vepsesjokk, rottesjokk, grisesjokk, pytonsjokk, selsjokk, krokodillesjokk og kyllingsjokk.

Rusrelaterte sjokk:
Ølsjokk, spritsjokk, narkosjokk, kokainsjokk og marihuanasjokk.

Fonetisk baserte sjokk:
Sjokosjokk, sjakksjokk og rockesjokk.

Klesrelaterte sjokk:
Kjolesjokk, hotpantssjokk og bh-sjokk.

Klimarelaterte sjokk:
Snøsjokk og solsjokk.

Dessuten kan jeg nevne to nyord som faktisk har blitt så vanlige at de har fått en klart definert betydning og dermed kan kalles ekte ord: Sjokkbrekk, som er en innbruddsmetode basert på å kjøre en bil eller en truck eller noe lignende rett gjennom en vegg eller et vindu, og så karre med seg verdisaker på få sekunder. Denne metoden brukes ofte hvis målet er uhåndterlige ting som spilleautomater eller hele minibanker, som bør forflyttes så fort som mulig og kan åpnes i fred og ro på et senere tidspunkt. Ikke så subtilt, men effektivt og etter hvert ganske vanlig. Det andre ordet er sjokkrock. Selv om ordet er nytt (fra engelsk shock rocker) er konseptet gammelt: Rockemusikk som fremføres så teatralsk og provoserende at foreldre skal bli sjokkerte og barna deres følgelig skal bli ekstra glad i musikken. KISS hold på for førti år siden, Marilyn Manson dreiv på da jeg var ung, og nå gjør vel så mange musikere dette i den grad at ingen blir sjokkerte lenger, spesielt ikke foreldre som vokste opp med kontrasten mellom KISS og Jens Book-Jenssen. Sånn kan det gå.

Hvorfor «sjokk»?
Hva er det som gjør at tabloidene har lagt sin elsk på ordet sjokk? Det inneholder jo det meste av det tabloidene ønsker å formidle: Noe overraskende, noe viktig (jamfør tannpirkereksempelet i ingressen) og helst noe publikum kan føle seg en smule forulempet over.

Bokmålsordboka definerer tabloidavis som «avis i tabloidformat, som presenterer stoffet på en lettfattelig og ofte sensasjonspreget måte». Sammensatte ord med «sjokk» gjør en hvilken som helst nyhet både lettfattelig (saken oppsummeres i ett ord) og sensasjonspreget (noen fikk sjokk!) på samme tid. «Sjokk» er også løst definert, i alle fall i dagligtalen, og andre alternativer som «skandale» eller «katastrofe» har noe strammere definisjonskrav. «Sex-skandale» bør helst innebære kjente personer i en viktig og ikke vanligvis sex-relatert stilling, som for eksempel statsledere. «Sexsjokk» kan derimot lett brukes om kjente personer som er kjent for å være lettkledde, og som ikke opptrer i avisen av noen annen grunn enn nettopp dét. Sjokk er rett og slett et billig og tilgjengelig ord med et noe vilkårlig bruksområde ‒ det perfekte verktøy for alle deskarbeidere.

Hva er et sjokk?
Etter å ha fôret dere med misbruk av ordet sjokk, kan det være på sin plass å avslutningsvis justere med litt informasjon om hva sjokk egentlig betyr. I tabloidspråket brukes sjokk ‒ som vi nå har sett ‒ om nær sagt hva som helst som er litt overraskende eller uventet. I virkeligheten er derimot sjokk en spesifikk medisinsk betegnelse. Det finnes en rekke forskjellige typer fysiske sjokk, som alle har til felles at de er et resultat av svikt i blodomløpet som kan medføre organsvikt. Dette er ofte den rent tekniske grunnen til at man dør av blodtap (eller trauma med indre blødninger), som i sin tur medfører redusert blodmengde til hjernen eller lungene, som så går i sjokk og settes ut av drift.

Videre finnes det psykologiske sjokk, som er den tilstanden tabloid-sjokk prøver å alludere. Et ekte sjokk, eller egentlig en «akutt stressreaksjon» er derimot langt mer alvorlig enn for eksempel et regningssjokk eller et strømprissjokk. Tilstanden har mye til felles med posttraumatisk stresslidelse, og er en mekanisk reaksjon på en sterk mental påkjenning. Vitner til ulykker, mord eller andre svært ubehagelige situasjoner vil i mange tilfeller bli midlertidig sjokkskadet, og ute av stand til å gjøre rede for seg selv eller omgivelsene.

Legg merke til at når politiet uttaler «vitnene er sjokkskadet og er ennå ikke avhørt», skriver avisene sjelden «drapssjokk!» ‒ når det faktisk er dét det er. Selv VG-desken vet at sjokk-ord er tullete ord som kun skal brukes i vanvare.