I dag er det 17. juni, og alle vet vel hva det betyr: Republikken Island er 67 år, og det er på tide å pensjonere seg. Neida. I vesteuropeisk sammenheng er Island reine spedbarnet, både geologisk og politisk. Øya boblet opp fra havet for tretti milliarder år siden, nesten ingenting, og beboerne løsrev seg fra kolonisten Danmark i 1944, mens danskene selv var opptatt med å være okkupert av Tyskland. Ganske smart, egentlig. Så i dette øyeblikk går islendingene i tog og vifter med flagg og gir ungene pølse og is.
Men Island er likevel kontrastenes land (i likhet med alle land, egentlig, med unntak av Luxembourg). Språket er nemlig Europas eldste, og jeg tenkte å feire dagen med å utbre litt inter-nordisk språkforståelse. Og det har jeg tenkt å gjøre ved hjelp av noe så nyskapende og lærerikt som en interaktiv artikkel. For er det noe jeg har lært etter alle mine år på universitet og høgskole, så er det at hvis man bruker YouTube i undervisningen, så er det automatisk gøy og lærerikt for ungdommen. Jeg skal derfor vise en svært populær islandsk musikkvideo, og så få dere til å forstå sangteksten.
Dette er en parodi på Tina Turner-sviska Simply The Best. Det er også en viktig video i islandsk nåtidshistorie: Det er nemlig valgkampsangen til Besti Flokkurinn (Det beste partiet), tullepartiet som vant det forrige valget etter at alle de ekte partiene ble avslørt som korrupte og økonomisk grovt uansvarlige. Noe over en tredjedel av reykjavikingene syntes denne videoen var så overbevisende at de ville ha frontsangeren, Jón Gnarr, til borgermester. Eller, kanskje mer sannsynlig: De ville sende en beskjed til alle de sittende politikerne ved å velge en komiker med tulle-budskap i stedet. Det er jo komisk oppi det hele.
Teksten er en tulle-tekst, og den inneholder ingen nyttige setninger som du kan få bruk for hvis du drar til Island. Men det er heller ikke poenget. I så fall kunne jeg bare listet opp de sedvanlige kasusbøyningsskjemaene og bedt dere pugge dem. Poenget er derimot å gi en omtrenttig forståelse for hvor likt og samtidig ulikt norsk og islandsk egentlig er. Det er viktigere enn å kunne bestille hotellrom eller spørre etter veien til nærmeste frisørsalong. Det kan du nemlig gjøre på engelsk.
For at interaktiviteten skal funke, må du se videoen flere ganger, i denne rekkefølgen her:
1. Først i ro og fred, uten å scrolle nedover, kanskje til og med i full screen. Nynn med på refrenget og hør hvor mange ord du forstår.
2. Hør sangen igjen, mens du fortløpende leser den islandske teksten som står under her. Da forstår du garantert enda litt mer.
3. Deretter kan du markere de hvite feltene mellom verselinjene, som inneholder spoilers, nemlig detaljerte forklaringer og oversettelse av hver linje til norsk.
4. Hør sangen en siste gang, mens du nå forstår alt som blir sagt. Nyt mestringsfølelsen, og angre på at du betalte masse penger for selvhjelpsbøker og klatreutstyr når det egentlig var så enkelt.
• Við betyr «vi», og viljum er derfor første person flertall av vilja, som betyr å ville. Det betyr også å ville ha. • Borg er naturligvis by, og islendingene har, i likhet med russerne, ennå ikke oppfunnet foranstilt artikkel. Borg betyr derfor både «by» og «en by». Sem betyr «som». • Flott og hrein er temmelig likt norsk. Hlýr betyr varm, men brukes vel her mest i overført betydning, «hjertevarm» eller «koselig». Altså vanskelig å være uenig her: |
• Hágæða betyr «høy kvalitet». • Her ser man for øvrig et godt eksempel på at islendingenes engelsk-nulltoleranse er en sterkt overdrevet myte, nemlig ordet stöff. Det betyr ting/greier. • At vit er í noe betyr at noe er bra, at det er vett i det, altså at den som har laget tingen har lagt kyndig arbeid i den. Det kan brukes om alt mulig, og betyr med andre ord ganske det samme som hágæða. Denne smør-på-flesk-formuleringen er en fin parodi på standard politikerspråk: |
• Ekki er jo bare «ikke» baklengs. Ikke så komplisert. Meira betyr også akkurat det du tror. • Blöff rimer på stöff, og siste alternativ er da töff. • Islendingene kjønnsbøyer også pronomener, akkurat som vi tøffe vestlendinger (Kvar er boka? Ho er der), mens østlendingene sier «den» om alt. Hún viser altså til byen. • Þurfa betyr «trenge», mens det med et verb (þurfa að vera) betyr «å måtte (være)». |
• Við viljum igjen, naturlig nok i en sangtekst som også fungerer som valgprogram. • Gos betyr «brus», både som i at ting spruter utover (vulkanutbrudd heter eldgos) og drikken som også på norsk er oppkalt etter denne prosessen. Brunnur betyr brønn, og det dreier seg såklart om verdens mest luksuriøse oppfinnelse, brusfontenen. Politikere som lover velgerne brusfontener vinner jo alltid, og denne statistikken er fremdeles uendret. • Lestur betyr tog, men siden Island ikke har ett eneste tog (de hadde engang en toglinje på omtrent femten meter, fra havna til havnelageret, men den er nedlagt for lenge siden) betyr det et slikt «Thomas-tog» som kjører rundt med unger inni. De har bare ett slikt et også, og det kjører rundt i den temmelig kjedelige dyrehagen, som de også vil oppgradere: |
• Først må jeg si at denne fyren som synger her snakker helt rart. Han er den eneste jeg har hørt som sier "ekkji". Jeg vet ikke hvorfor, dette er ikke fra noen dialekt. Han er antageligvis bare rar. • Gler betyr glass, og glerjaður betyr glasurert, slik man gjør med keramikk for at den skal bli glatt og ekkel å ta på. Hallir er flertall av höll, som ikke betyr «høl», men tvert imot «palass». Jeg mistenker at de sikter til rådhuset, som er kledd med glasurerte åttitalls-steinheller og skal se fancy ut selv om det egentlig ikke er det. • I motsetning til stöff og blöff, er steinsteypa et supert eksempel på hjemmelagde, logikkbaserte nyord. Det betyr selvfølgelig sement. • Brýr er et uregelmessig flertall av brú, som uttales [bro] og for øvrig er ett av flere eksempler på at islandsk i skrift ser nynorsk ut, men ofte uttales som riksmål. (Ég uttales for eksempel «jej».) Det siktes til betongbrua over dammen midt i sentrum, ei bru som i mange år har hatt samme rolle i bybildet som rådhuset i Bergen – Jeg ser ikke bort fra at arkitekten har hemmelig adresse, for å si det slik. |
• Því er dativ av það, altså «det». • Gefum betyr «la oss gi», jeg skal senere komme tilbake til denne bøyningen. • Islandsk språk er svært opptatt av vett, og en fáviti er en som har lite (få) av det: En idiot. |
• Her kjenner vi igjen -um-endelsen fra við viljum. |
• Bestasti er en såkalt barnslig form av bestur. • Flokkur betyr såklart parti. En flokk, liksom. |
• Engu betyr ingen. «Byen som er ingen lik» velger jeg å oversette til |
• Brød blir muggent, kjøtt blir skjemt og melk blir sur. Det er altså en smakssak hva man vil kalle ting som ikke virker lenger. På norsk holder vi oss som regel til: |
• En av mine favoritt-ting ting med islandsk er at alle ord med a-a-stamme bøyes til ö-u, noe som gir latterlige resultater for norske ører: Mamma blir i alt annet enn nomiativ til mömmu, og siden de også bøyer navn blir for eksempel Sara til Söru og Klara til Klöru. Ha ha! • Verbet taka (altså töku) betyr naturligvis «ta», og taka til er det samme som å ta til, altså begynne eller sette i gang. • Tökum er annen person flertall, som også fungerer som en slags inkluderende (eller eventuelt patroniserende) imperativ/oppfordring: Notum bílabelta! = «Nå bruker vi bilbelte, dere!» Jeg velger derfor denne varianten her: |
Kafli uttales /kapli/ og betyr naturligvis «kapittel», og skil er et skille. Vi har ikke ordet «kapittelskille» på norsk, men må si |
Dette er den kjente bokstavregla fra amerikansk idrett. |
• Gefum husker vi fra før. Ráðhús er såklart rådhuset, og tökufólk (taere) er noen som tar seg til rette: Husokkupanter. Ráðhústökufólk er et sammensatt ord for anledningen, som ikke antyder noen voldsom tillit til de folkevalgte. • Verð betyr pris eller verdi, og brukes i flere sammensetninger. Verðlaun betyr utmerkelse eller pris, mens verðskuldað betyr «fortjent». • Hlé er i slekt med det eldre norske «le»: et skjul, et avbrekk eller en pause. |
• Horngrýti later til å være et slags synonym for helvete, mens skepna betyr «skapning». Jeg får altså ikke dette til å bety noe annet enn «helvetesdyrene» – en real kraftsalve. Husk at Island ligger på samme breddegrad som Helgeland. Det siktes til de sittende politikerne, og slik sett snakker de jo på vegne av samtlige islendinger. Det er mulig ordet har et spesifikt bibelsk innhold, men det kjenner jeg ikke til. • Að hýrast er såklart «å hyres inn», og húsdyragarður er jo dyrehage, noe partiet har vist flere ganger at de er svært opptatte av. Altså: |
Það er tími fyrir þáttaskil. |
• Þáttur betyr «del», og mange andre ting som kan assosieres med dét. Her betyr det «rolle», litt som i engelsk «part». Vi husker kaflaskil, og þáttaskil betyr «rollebytte». |
• Þegar betyr «når», og kúldrast inn er å presses eller trenges inn i noe. • Klefi er et urgammelt og interessant ord – de eldste forekomstene er gresk kléis og latin clavis, begge betyr nøkkel. Det har altså å gjøre med å låse eller stenge noe. En enklave er et innestengt landområde, og eldre norsk «klave» er den trestanga man hekter på nakken til gårdsdyr for å låse dem fast til plogen eller vogna eller hva det nå er de skal dra etter seg. Det har altså å gjøre med noe som stenger og begrenser, og på islandsk betyr klefi avlukke eller bås. Jeg kan mindre om opprinnelsen til kjör, men det betyr i alle fall valg eller avstemning. Kjörklefi er altså stemmeavlukke. De fremstiller dermed valgprosessen som noe ufrivillig tull. Og hver er vel særlig gira på å avgi stemme når samtlige partier er avslørt som medansvarlige i at du plutselig ikke har sparepenger lenger? |
• Krumpa betyr å krølle eller knørve. • Seðill betyr både papirlapp og pengeseddel, men her er det selvsagt stemmeseddelen det er snakk om. Hnefur er selvsagt «neve». |
• Her har de tillatt seg en spansk en for å stavelsene til å gå opp: Þú mátt, «du må», har blitt til bare mátt (ekki). Hvem utsagnet henvender seg til går jo uansett fram av personbøyningen, men dette er ikke like standard på islandsk som i for eksempel latinske språk. • Veðja er å vedde, og vitlausur er selvsagt det motsatte av noe med vett i, noe helt på trynet. • Hest er hest, ingen protest: |
• Islandsk imperativ er noe for seg selv. Det finnes flere varianter, basert på både grammatiske og nyanse-messige forhold, men ofte setter de rett og slett bare «du» etter verbet. Velja + þú = veldu. • Før jeg dro til Island, trodde jeg rogalendingene hadde diktet opp ordet okkar for å være rare. Men egentlig henger de bare tusen år etter oss andre. |
• Folk fra Reykjavik kaller seg selvsagt reykvíkingar. • Líta sér nær betyr helt bokstavelig å se nærme på seg selv – altså å gå i seg selv, eller tenke seg om. • Skoða hjarta sitt, se på hjertet sitt, er en enda mer poetisk versjon av akkurat det samme. |
• Fjölskylda betyr det samme som norsk «skyldfolk»: Familie. • Jafnvel er det samme som nynorsk «jamvel». • Trúnaður tilsvarer nynorsk «trunad», altså «pålitelighet». Vinur er «venn», og en trúnaðarvinur er en nær venn du stoler fullt og fast på. |
• Alle som heter Bjarte, hvis det er noen av dere her, vet at det betyr lys. Eða betyr «eller». • Forstavelsen tor- forekommer aldri alene, og har ingenting med navnet Þór å gjøre. Det betyr «vanskelig», og tortími er ødeleggelse eller utslettelse. Dette er jo klassisk politikerprat: Enten stemmer du på meg, ellers går samfunnet under. |
Ókeypis handklæði á öllum sundstöðum! |
• Ókeypis, eller «ukjøps», betyr gratis. Handklæði er akkurat det samme som håndkle. • Öllum er dativform (vi husker jo ö-u-stammen) av allir, som betyr «alle». • Sund betyr svømming (det betydde opprinnelig «å komme seg over et sund»). Staður betyr sted, og sundstaður, "svømmested", betyr såklart svømmehall. |
Ísbjörn í Húsdýragarðinn! |
• Enda mer om dyrehagen. Dette er vel et eksempel på partiets praktiske sans. Arktiske og grønlandske isbjørner er kjent for å bli med isflakene sine litt for langt ut i rom sjø, og iblant drive over voldsomme distanser. Med jevne mellomrom kommer de i land på nord-Island, hvor viltnemnda skyter dem fordi de raserer økosystemet og plager innbyggerne. Det beste partiet vil heller løse to problemer på én gang: |
Allskonar fyrir aumingja! |
• Aumingi oversettes ofte med «stakkar». Dette omfatter både trengende, altså de fattige, og pleietrengende, det vil si handicappede. Hvem kan vel være uenig i dette: |
• Liðinn tilsvarer omtrent «avliden», eller «avgått ved døden». Smør på flesk igjen: lík betyr nemlig lik. Det siktes igjen til det sittende kommunestyret i temmelig krasse ordelag. |
• Vatnsmýri (Vassmyra) er Reykjaviks hovedflyplass (for innenriksfart), som ble bygget et godt stykke utenfor byen under krigen. Men etter krigen flyttet alle på hele øya inn til hovedstaden, som vokste noe helt enormt og omsluttet flyplassen. Som nå ligger midt i sentrum. Det er både svært praktisk og til stor sjenanse – hva man skal gjøre med Vatnsmýrinn er dermed et evig uløst tema. Men Besti Flokkurinn har svaret: |
Fíkniefnalaust Alþingi í tvö þúsund og tuttugu |
• Fikni betyr nysgjerrighet (som nynorsk nyfikne) eller, kanskje mest aktuelt her, et ustyrlig behov. Efni betyr material eller substans (igjen nynorsk: emne). Fikniefni er altså narkotika, som de fremstiller som et stort problem på Alltinget. Det tror jeg egentlig ikke det er. • Og tuttugu, tjue, er kanskje, på tross av deres poetiske folkesjel, islendingenes vittigste ord. |
• Komum er nok en oppfordrende flertallsform: La oss komme. Öll betyr "alle". |
• Sjálfbært betyr «selvbærende», eller på ekte norsk «bærekraftig». • Gegn betyr gjennom, og sæi er subjektform av sjá. Til sammen blir det «gjennomsiktighet». Med «bærekraftig gjennomsiktighet» sikter de naturligvis til at de vil ha en offentlighetslov om innsikt i forvaltningen, slik at det skal bli vanskeligere med slike sleipe deals som politikerne hittil har drevet på med bak lukkede dører. Det eneste helt seriøse forslaget deres, som de til gjengjeld er helt alene om... |
• Stökkva er til en viss grad i slekt med nynorsk «støkke» (preteritum: stokk), altså å skvette eller kveppe. Artige ord som alle har med brå bevegelser å gjøre. |
• Bjarni Ben(ediktsson) er partileder for Sjalfstæðisflokkurinn (Høyre), tilhører landets økonomiske elite og ble etter bank-kollapsen avslørt som gjennomkorrupt. Einar Ben(ediktsson) er en sær musiker og nestleder for Besti Flokkurinn. (Jeg regner med at Bjarni Bens navn er sensurert fordi man, i likhet med i Norge, ikke kan slenge dritt på personnivå i offisiellt valgkampmateriale.) |
• Stokka, derimot har ingenting med «støkke» å gjøre. Dette er det samme på norsk: Å stokke kortene. Spil betyr kort. På norsk er det ikke noe særlig å blande kortene i politisk forstand, men islendingene er litt mer amerikanske enn oss, og bruker «new deal»-metaforen. • Fokking trenger vel ingen nærmere beskrivelse. |
• Tollahlið betyr «tollgrind», eller bomring. • Seltjarnarnes er en rar, liten kommune som ligger ytterst på et nes utenfor bykommunen, som en slags eksklave. Det hele minner litt om Vatikanstaten, på en måte. (Kart) De fire tusen innbyggerne må gjennom Reykjavik uansett hvor de skal, så en bomring ville enten ruinert dem, eller sørget for at de holdt seg hjemme alltid. Ha ha! |
Fella niður allar skuldir! |
• Denne sier vel seg selv. Hogg ned gjelda som den jungelen den er. |
• Ókeypis betyr fremdeles gratis. • Hljóm = musikk, skáli = hus eller hall (jfr gildeskål), og garður = hage, park. Hljómskálagarðurinn er en park i Reykjavik der det står en musikkpaviljong, som for øvrig kan sees på 2:37 i videoen. Det har alltid vært gratis å gå dit. Jeg liker at han begynner å stamme litt, for tro det eller ei: Her begynner valgflesket å bli skikkelig tynt. |
• Fækka betyr «redusere». Öllum er, som tidligere omtalt, dativ av allir, altså alle. • I motsetning til oss, har islendingene hele tretten julenisser, som kalles jólasveinir. De ser ut som fjøsnisser, og opptrer én dag hver fram til jul. De utgjør altså en slags adventskalender/hanukkah-tradisjon med smågaver tretten dager på rad. Jula er jo stri nok fra før, og med slank lommebok kan det nok lønne seg å slå dem sammen til én. |
• Hérna, uttales [hjedna], betyr egentlig «her» (eller på dialekt «herno»), og er det mest klassiske fyllordet som islendinger lirer av seg mens de tenker på hva neste ord skal bli. Når de står og prøver å huske noe er det ikke uvanlig at de sier hédna, hédna, hédna ... Og endelig kommer selve punchlinen: |
Som man ser, er norsk og islandsk på en fascinerende måte nesten helt likt, men samtidig veldig forskellig. En del av vokabularet overlapper, mens en annen del ikke gjør det. Enkelte formuleringer kjenner vi igjen, mens andre høres ganske fremmede ut. Og de fleste la sikkert også merke til de mange forskjellige bøyningsendingene som dukket opp her og der, som vi ikke trenger å stresse med på norsk. En god del engelsk har også sneket seg inn, mye mer enn hva norske språkkonservatister vil innrømme.
Alt i alt er det litt som dansk: Når de plaprer i vei er det ikke så greit å henge med, men når man får undertekster virker det plutselig som om man har forstått dem hele livet. Og det er, såvidt jeg kan forstå, selve definisjonen på et broderfolk.
