Most recent comments
Liveblogg nyttårsaften 2017
Tor, 10 months, 2 weeks
Jogging og blogging
Are, 1 year, 10 months
Liveblogg nyttårsaften 2016
Are, 1 year, 10 months
Reading in dark times
Are, 2 years
Moldejazz 2016
Camilla, 2 years, 3 months
Dørskilt
Karoline, 2 years, 4 months
Halifax
Tor, 2 years, 5 months
Sony Smartwatch 3 review
Tor, 2 years, 5 months
Numerikk, takk
Tor, 2 years, 5 months
Topp tur
Camilla, 2 years, 7 months
50 book challenge
Camilla, 10 months, 2 weeks
Controls
Register

Du hater jo Facebook



Avisene kan fortelle oss at vi er en nasjon av Facebook-avhengige, som sitter og klaprer på tastaturene dagen lang så det går ut over arbeid, venner og familie. Jeg regner med at de fleste Facebook-brukere – som ifølge mine observasjoner modererer sin tidsbruk til et realistisk nivå – vet at denne avhengigheten egentlig gjelder en svært liten prosentandel av brukerne. Og at problemet som oftest er personen, ikke teknologien. (Jeg baserer denne antagelsen på at det samme gjelder for dataspill, chatting, sms-sending og alle andre angiveligvis livsfarlige ting oppfunnet de siste tjue åra.)

Men likevel finnes de, folk som bruker all sin energi på Facebook. De som skriver at de har dusjet og skriver at de har pusset tennene, og alt som har skjedd innimellom. Hvem som leser det de skriver, er riktignok en uløst gåte. Det finnes også, på den andre enden av skalaen, folk som bruker all sin energi på å hate Facebook og proklamere flere ganger daglig at de aldri skal ha noe med det å gjøre. (Her er et svært underholdende eksempel.) Disse blir, i enda større grad enn de avhengige, tatt til inntekt for hele sin gruppe.

Jeg har nemlig inntrykk av at mange Facebook-brukere ikke anerkjenner at dette Facebook-hatet (i likhet med sitt motstykke Facebook-avhengigheten) egentlig kun angår en liten andel av ikke-medlemmene. For mange er dette et paradoks: Det å ikke være medlem kan vel ikke være annet enn en protesthandling? En måte å vise at man vil være spesiell? Et hat mot alt som er nytt? Faktum er at noen få er ikke medlemmer fordi de hater Facebook intenst (og etter min mening allerede bruker for mye tid på det som det er). De aller fleste er ikke medlemmer fordi de ikke er interessert. Akkurat som med Telemark Bataljon, Frimerkeklubben og Blindeforbundet.

I begynnelsen sa folk «Er du ikke på Facebook? Har du ikke hørt om det?» Nå sier folk «Du hater jo Facebook, for jeg har sett at du ikke er der.» Jeg ser meg stadig vekk nødt til å presisere at jeg ikke synes det er noe galt med at Facebook finnes, og at jeg slettes ikke synes alle Facebook-medlemmer burde dø. Og hva kan jeg svare når folk mener jeg er «avslørt» fordi jeg vet hva poking er? Diskusjonen om Facebook har altså fått en urokkelig forutsetning, nemlig det gamle slagordet brukt av så og si samtlige diktaturer i verdens historie: «Enten er du med oss, eller mot oss – og inntil videre regner vi med at du er mot oss.»

Jeg prøver selvsagt ikke å si at Facebook er et diktatur. Jeg er riktignok kritisk til Facebooks informasjonsopphopning, men viktigere er det at jeg ikke trenger henvendelser fra massevis av folk i tide og utide (Jeg ble nesten gråhåret av MSN), jeg tenker ikke på min omgangskrets som et «nettverk» (Ganske mange folk fra nittitallet er jeg glad for å ikke kjenne lenger), og jeg har ikke internett hjemme (Case closed). Jeg er altså på mange måter utenfor målgruppen. For meg er det et passivt valg å ikke være medlem. Jeg har ikke for vane å kjøpe produkter jeg ikke trenger. (Selv om de er gratis.) Men jeg har heller ikke for vane å hate ting jeg knapt vet noe mer om enn at de ikke er av interesse for meg. Det ville da blitt et aktivt valg, et aktivt hat, og da må jeg også bruke tid på å hate en rekke andre ting, som bilavgifter, muslimer og folk som går i operaen. Da vil jeg heller, for å si det høflig, prioritere annerledes.

Jeg prøver heller ikke å si at jeg som ikke-medlem føler meg utstøtt fra den sosiale arena. Det går helt greit, jeg har både mobiltelefon og venner som sier fra når det er fest selv om de må sende sms. Men jeg føler meg derimot, med én gang Facebook diskuteres, tillagt en rekke absurde, nærmest militante meninger som det aldri ville falt meg inn å klekke ut på egenhånd.

Noen vil kanskje si at det å i det hele tatt skrive denne teksten beviser at jeg hater Facebook. Men dette fenomenet handler egentlig ikke mest om Facebook, det handler om å ta utgangspunkt i at folks grunnleggende og styrende følelse er hat til det ukjente. Det finnes enkelte (hovedsakelig hvite heterofile) som man ikke kan ha avslappede samtaler med som såvidt berører tematikken seksuell legning eller etniske grupper, fordi de krever en reprise av Seinfelds disclaimer Not that there's anything wrong with that etter hver eneste setning. Utelater man disclaimeren, blir utsagnet automatisk tolket i lys av et oppfattet hat til disse gruppene. Dette velmente men misforståtte premisset vedlikeholder utgangspunktet om at man snakker om mindreverdige grupper som det er naturlig å hate. Dette er selvsagt grupper det bare er førti-femti år siden man hatet som den naturligste ting av verden, og det oppfattede hatet er ikke tatt fullstendig ut av det blå. Mekanismen som tar utgangspunkt i et standarisert hat er derfor, i historisk kontekst, forståelig. At det samme premisset skal gjelde for Facebook, blir rett og slett latterlig.

Polariserte diskusjoner er likevel de enkleste å delta i, og for mange de eneste som gir mening. Som når enkelte fotballtilhengere får vite at du ikke er interessert i fotball, og du bare må forberede deg på bli beskyldt for å ønske sporten utryddet og nedlagt, uavhengig av om du har brukt mange eller ingen timer av ditt liv på å få i stand et fotball-forbud. Eller når en pensjonist skjønner at du ikke har interesse av å stå og rakke ned på utlendinger, og han eller hun regner med at du villig applauderer alt «de» gjør, fra kvinneundertrykkelse til gjengkriminalitet. Eller, kan man vel like godt si, når et SOS Rasisme-medlem får vite at du ikke applauderer kvinneundertrykkelse som del av en annen kultur, og automatisk regner med at du er en slik som bruker all tiden din på å stå og rakke ned på utlendinger. Jeg kan fortsette i det uendelige: BI-folk som tror sosialdemokrati tilsvarer støtte til Stalin og konsentrasjonsleirene i Sibir, kristne som tror at det å kritisere Israels militære strategi tilsvarer holocaustfornektelse – og altså Facebook-medlemmer som tror at ikke-medlemskap tilsvarer et intenst hat mot dem selv og alle de kjenner.

Det er sikkert masse bra med Facebook. Sales-pitchen får jeg stadig vekk. At folk vil omvende meg er for så vidt greit nok, gatene kryr uansett av folk som vil at jeg skal melde meg inn i Redd Barna eller ett eller annet treningsstudio. Men det største minuset, slik jeg opplever det, er at medlemskap får folk til å tro at de blir hatet av halve befolkningen. Det vet jeg egentlig ikke om jeg orker å være med på.

Comments

Tja

Are,  16.09.10 19:25

Det er jo ikke noe i veien med å stå utenfor facebook. Jeg ser det litt som å ikke stå i telefonkatalogen. Det er upraktisk for andre folk som vil ha tak i deg, men ingen stor greie.

Utover telefonkatalogfunksjonen er facebook en flott måte å samle kunnskap fra sin bekjentskapskrets på - jeg spurte feks nettopp om folk hadde reisetips til USA, og fikk masse respons. Jeg krysspostet til Google Buzz også, det har jo samme effekt, men mot en litt annen gjeng mennesker.

Så når folk ikke er på facebook pleier jeg å spørre "hvorfor ikke, det har jo nytteverdi?". For meg er ikke ulempene særlig nevneverdige.

Jeg vil tro den delen av almuen som blir veldig oppøset over manglende facebookmedlemskap blir mindre ivrig i diskusjonen når det hele har roet seg enda litt mer. Når det er sagt er du jo i en annen minoritetsgruppe som må regne med ekstra oppmerksomhet - de under 40 uten internett hjemme.

Hilsen "har ikke TV"-Are.

Men jeg må tilstå at det er delvis fordi jeg har en viss avsmak for "nettverksbygging", og jeg har aldri helt klart å kvitte meg med det synet på facebook. Jeg har kontakt med de jeg ønsker å ha kontakt med. Jeg liker å skrive brev for hånd. Idéen med masseutsendelse av informasjon ut i eteren gir meg en følelse av ubehag.

Det virker kanskje litt underlig å si slikt i en kommentar på en blog som jeg er en aktiv deltager på, men de to mediene (er facebook et medium? Det er vel det?) har veldig forskjellig fasong i hodet mitt.

I dag var jeg på en demonstrasjon som jeg fikk vite om (og som vel ble organisert) gjennom facebook (jeg fikk en slik mail fra siden som tipset meg om at noen jeg kjente (Tim i dette tilfellet) mente jeg ville synes det var interessant. Selv om det tydeligvis er kjempepraktisk merker jeg at jeg savner den gode gamle "word of mouth"-metoden (hva er det norske uttrykket?) for å samle folk til en demonstrasjon. Kanskje jeg bare er teknofob.
Are,  16.09.10 19:46

Word of mouth? Er SMS nært nok? :)

Calcuttagutta er også laaaaangt mer åpent enn Facebook - her kan jo alle lese og kommentere, man trenger ikke å være venner engang. Mer sjarmerende er det her også!

Jeg kommuniserer ikke mye over facebook - men det er en del mennesker som jeg ser kun i feriene og ikke kommuniserer noe særlig med ellers som det er beint frem kjempekjekt å høre nytt fra innimellom.

.

Jørgen,  16.09.10 22:29

Word of mouth? Snakkismetoden, jungeltelegrafen, munn til munn-metoden, ryktespredning, sladder, ild i tørt gress-metoden, kjakedansmetoden.
Tor,  17.09.10 10:01

Og jeg er heller ikke på Facebook. Og grunnen er nok at det i utgangspunktet ble hypet som noe alle møtte gjøre, uten at det ble lagt vekt på nytteverdien (utenom av de som fremstilte det som en nettverks-ting), pluss nettopp nettverkstingen.

Forøvrig, apropos telefonkatalogen, vi var en gjeng som spilte magic på Gløshaugen i går, og i den anledning bestilte jeg pizza (fra Peppes, en skuffende opplevelse). Da jeg sa jeg skulle ha den levert spurte damen om jeg ville ha den levert hjem, og hun visste allerede adressen min. Det er naturligvis fordi jeg står oppført i telefonkatalogen, og hun hadde sikkert en automagisk dings som slo meg opp i det jeg ringte, men det er litt creepy likevel. I gamle dager kunne jeg aldri tenke meg noen grunn til at noen ikke kunne tenke seg å stå i telefonkatalogen (med mindre man ble forfulgt av en gal stalker, eller nok slikt), men jeg merker at jeg begynner å bli mer skeptisk.

.

Anders K.,  17.09.10 10:14

Når det er sagt er du jo i en annen minoritetsgruppe som må regne med ekstra oppmerksomhet - de under 40 uten internett hjemme.

Det blir faktisk ansett som langt mindre oppsiktsvekkende. (Jeg blir i alle fall ikke beskyld for å hate internett.)

Hilsen "har ikke TV"-Are

For ti år siden ble folk kjempesjokkert av at jeg ikke hadde TV, men i dag er det et mindretall av de jeg kjenner som har det. Og de fleste har ikke antenne på den, bare en Xbox eller noe slikt. Streaming og DVD-er gjør det strengt tatt litt unødvendig å sitte foran skjermen på et bestemt tidspunkt og vente på én lusen episode. (Og er det noen under 60 som ser på værmeldingen?) Jeg er overbevist om at bøker på papir vil holde seg lenger enn det allerede litt arkaiske fjernsynsapparatet.
Ragnhild,  17.09.10 15:53

Dette med å bli beskyldt for hat virker voldsomt. Man trenger heller ikke å elske facebook selv om man er registrert der. Det som derimot kan skje, er at man blir ufrivillig avhengig av slike sosiale media, og muligens utvikle et hat/elsk-forhold til hele greia. Jeg har heldigvis unngått det.

Overdimensjonering av personlige emosjoner er noe jeg ikke helt skjønner poenget med. En av de virkelige intellektuelle størrelsene i vår tid, den avdøde Claude Lévi-Strauss, innleder sin bok "Tristes Tropiques" med at han "hater reising og og oppdagelsesreisende". Denne typen påstått hat synes jeg bare er absurd og egentlig unødvendig, med mindre de har en implisitt mening jeg burde lese mer for å finne ut av. Begrep som hat har jeg vanskelig for å ta med en klype salt.
Tor,  02.02.12 08:24

Jeg har hørt et skittent rykte om at du er på Facebook nå. Er det noe sannhet i dette?
Anders K.,  02.02.12 15:23

Jeg aner en noe konfronterende tone her?

Og jeg henviser til den ovenstående artikkelen, som problematiserer nettopp den konfronterende tonen i all omtale av Facebook.
Ulf likes this
Category
Rant
Tags
Facebook
Views
2470
Google hits
5
Last google search
hater facebook comment