Most recent comments
Liveblogg nyttårsaften 2017
Tor, 11 months, 3 weeks
Jogging og blogging
Are, 1 year, 11 months
Liveblogg nyttårsaften 2016
Are, 1 year, 11 months
Reading in dark times
Are, 2 years, 1 month
Moldejazz 2016
Camilla, 2 years, 4 months
Dørskilt
Karoline, 2 years, 5 months
Halifax
Tor, 2 years, 6 months
Sony Smartwatch 3 review
Tor, 2 years, 6 months
Numerikk, takk
Tor, 2 years, 6 months
Topp tur
Camilla, 2 years, 8 months
50 book challenge
Camilla, 11 months, 3 weeks
Ten years ago
Musikklinjas julekonsert 2008
Camilla
Controls
Register

Verdens mest hypede magnet

På rommet ved siden av kontoret vårt på universitetet er det en lab. Tidligere har det pleid å være en undervisningslab, men tidlig i vår begynte de å tømme den for utstyr, for å gjøre den om til en forskningslab. Og så begynte de å fortelle røverhistorier om magneten som skal inn der.

Jeg vet ikke helt hvorfor, men det er i alle fall et mål for noen her i gangen å gjøre eksperimenter i et kraftig magnetfelt. Så kraftig, faktisk, at det står i manualen til magneten at man bør ikke komme i nærheten hvis man har pacemaker. Det står også en tegning over sikkerhetssonen denne dingsen, og i følge en vittig professor kommer denne sikkerhetssonen garantert til å strekke seg langt inn på kontoret vårt, og kanskje ut på takterrassen. Så hver gang de gjør eksperimenter er det bare for oss å kaste datamaskinene våre. På den annen side vil vi jo kunne bruke veggen vår som en gigantisk kniv-list, og det er jo praktisk.

Det kom imidlertid frem etterhvert at denne magneten ikke var så ille likevel, og at det ikke ville bli noe problem med magnetfeltet. Da begynte man imidlertid å tenke på vekten.

En elektromagnet er jo essensielt en jernklump med masse kobbertråd rundt, så det blir fort ganske tungt når man skal ha en stor en. Det første man begynte å bekymre seg for var om gulvet ville tåle belastningen, eller om man måtte forsterke det. Slik jeg fikk det referert skal han som regnet på det ha sagt «Hmm, ja, nei, ka farsken.» og så bestemte man seg for at det sikkert gikk bra. Hvis ikke er det uansett ikke vi som får den i hodet.

Så begynte man å fundere på hvordan man skulle få den opp hit. Vi sitter jo i femte etasje, og det er bare én av heisene i bygget som er laget for å løfte tunge ting. De vanlige person-heisene tar noe slikt som 1200 kilo, men det finnes også en teknisk heis, som sikkert er til nettopp med tanke på tungt labutstyr, og den tar over 3000 kilo. Problemet er at den er i en annen blokk, så da må man krysse en av de fancy gangbroene arktitekten har fylt dette bygget med, og de er angivelig ikke laget for å tåle så store belastninger.

Det ble derfor avgjort at man skulle forsterke gangbroen ved å sette noe under den (stemple, kalles det visst på fagspråket). Det er imidlertid bare å flytte problemet, for under gangbroen er det jo bare en annen gangbro, så da må man forsterke den også. Og slik ble det bestemt at man skulle understøtte samtlige gangbroer nedover, helt til man kom ned på solid betonggulv nede i U3.

Jeg har sett for meg at dette ville bli en voldsom operasjon, så jeg har sett frem til dette en stund nå, og håpt at jeg ville være her for å få det med meg. Og i går, i lunsjen, fikk jeg vite at senere samme dag skulle det skje. Etter vanlig arbeidstid, for å være minst mulig til hinder når man satte opp alle disse støttene. Jeg begynte å glede meg, og ergret meg samtidig over at jeg ikke hadde med kamera.

Den første skuffelsen kom da jeg kikket ut klokken kvart over fire, og oppdaget at de allerede var ferdige med å understøtte gangbroene, og at det ikke var mer omfattende enn et stålrør av typen stillas-fot under hver bro. Så ble det litt action igjen, da de kom trillende med noe svære trekasser som inneholdt tilbehør til magneten. En egen strømforsyning på størrelse med et stort kjøleskap, for eksempel. På et tidspunkt var det til og med snakk om at man måtte få tak i noen til å kjøre truck, og jeg hadde nesten lyst til å mase om å få lov, men jeg slo det fra meg.

Neste skuffelse kom litt senere, da de kom trillende med selve magneten, på en forholdsvis ordinær jekketralle. Man kunne riktignok se på den at den var tung, og når man dømmer utfra de tre røslige karene (med stor faglig tyngde, som man sier) som dyttet på den hadde den definitivt en ganske betydelig impuls når den kom nedover gangen, men jeg ble likevel skuffet. Jeg hadde i alle fall forventet at man ville anstrenge seg bittelitt for å fordele belastningen, enten ved å bruke to jekketraller, eller ved å legge ut noen stålplater å trille på eller noe slikt.

Uansett, nå er magneten på plass, og hverdagen går egentlig akkurat som før. Så kanskje verdens mest hypede magnet. Skjønt jeg har fortsatt forhåpninger om at det skal skje noe funky når de slår den på.

-Tor Nordam

Comments

Camilla,  26.05.10 18:53

Jeg skjønner fortsatt ikke hvorfor de ikke bare plasserte den i U4.

Tor,  27.05.10 17:22

Antagelig fordi da ville det bli så langt å gå fra kontoret og bort på laben.
Category
Physics
Tags
fysikk
Realfagbygget
lab
elektromagnet
Views
2237