Most recent comments
Liveblogg nyttårsaften 2017
Tor, 11 months, 2 weeks
Jogging og blogging
Are, 1 year, 11 months
Liveblogg nyttårsaften 2016
Are, 1 year, 11 months
Reading in dark times
Are, 2 years
Moldejazz 2016
Camilla, 2 years, 4 months
Dørskilt
Karoline, 2 years, 5 months
Halifax
Tor, 2 years, 5 months
Sony Smartwatch 3 review
Tor, 2 years, 6 months
Numerikk, takk
Tor, 2 years, 6 months
Topp tur
Camilla, 2 years, 8 months
50 book challenge
Camilla, 11 months, 2 weeks
Five years ago
Endelig \(\LaTeX\)-støtte
Tor
Controls
Register

The Swingometer

Jeg antar mange har sett Monty Pythons Election Night Special, som Camilla linket til senest i går. Hvis ikke anbefaler jeg at man ser den nå. Veldig morsom. Det var imidlertid en ting jeg ikke var helt med på, og det var dette med «The Swing». Jeg skjønte jo at det måtte ha å gjøre med hvor mange velgere som hadde skiftet side siden forrige valg, men jeg tenkte ikke noe mer over det. Nå har jeg imidlertid sittet igjennom atskillige timer av BBCs Election Coverage, så nå vet jeg at «The Swing» er noe man er meget opptatt av i britiske valg. Så opptatt, faktisk, at man har laget «The Swingometer» for å illustrere «The Swing» best mulig, og denne urskiven med én viser i Monty Python-sketsjen er en tidlig versjon av dette. Jeg sakser fra Wikipedia:

The swingometer is a graphics device that shows the swing from one party to another on British election results programmes. It was invented by Peter Milne, and later refined by David Butler and Robert McKenzie.

The first outing on British television was during a regional output from the BBC studios in Bristol during the 1955 general election (the first UK general election to be televised) and was used to show the swing in the two constituencies of Southampton Itchen and Southampton Test.

Following this use in 1955, the BBC adopted the swingometer on a national basis and it was unveiled in the national broadcasts for the 1959 general election. This swingometer merely showed the national swing in Britain but not the implications on that swing on the composition of parliament. These issues were not addressed until the 1964 general election.


Til begynne med var altså Swingometeret en fysisk dings i studio, som man brukte til å vise endringen fra sist valg. Den begynte som sagt som en liten urviser, som man kan se i dette dramatiske klippet fra 1970, da The Swing was off the chart:



Senere utviklet man stadig større og mer fancy utgaver av det samme prinsippet, før man kjørte et par valg uten swingometeret. I 1992 var imidlertid swingometeret tilbake, større enn noen gang, og med en spennende kombinasjon av mekanikk og elektronikk. Fra Wikipedia:

The swingometer was brought back for the 1992 general election covering the whole side of the election studio and also had to be manhandled by at least four technicians as well as Peter Snow who had taken over the election graphics role following the death of Bob McKenzie.


Her er en video som muligens bare er tilgjengelig i Storbritannia.

I 1997 gikk man for første gang over til et virtuelt swingometer, og det har man holdt seg til siden. Jeg tror det er ganske vanlig at man har hatt en dedikert nyhetsoppleser til å operere swingometeret, og de siste valgene har det betydd at en eller annen stakkar må tilbringe hele kvelden i et lite rom med grønne vegger. Her kan man se et bilde av Jeremy Vine som trener på sine «swingometer moves» i forkant av årets valgsending. Det ser litt tullete ut, og sannheten er at det så litt tullete ut på tv også. Det så ut som om han stod i et digert, rundt rom, med et stort kart over Storbritannia på gulvet, som han titt og ofte bøyde seg ned og pekte på, og et gigantisk swingometer på veggen (se bilder i Camillas valgdekningsartikkel). Ganske ofte var det imidlertid åpenbart at han ikke kunne se hvor han pekte, og i tillegg hadde han fryktelig dramatiske bevegelser hele tiden, og det så ikke akkurat ut som Minority Report. Så frem til vi har fet nok skjermteknologi til å lage noe som faktisk er så kult som det ser ut tror jeg at jeg ville droppet denne idéen om et swingometer-rom med en sprø mann inni.

Det virker forøvrig som om trenden er å tone ned spesialeffektene en smule. Se for eksempel på denne videoen fra 2008, med den samme Jeremy Vine:



-Tor Nordam
Camilla likes this

Comments

Anders K.,  08.05.10 10:15

Swingometrene var bedre før. Det er jo en effektiv fremstillingsmåte når det står mellom to muligheter, og så lenge man ikke blir alt for ivrig på det tekniske. Så vidt jeg vet har man brukt slike to ganger i Norge, selvsagt under EEC- og EU-avstemningene i henholdsvis 1972 og i 1994. 72-versjonen er kjempefin, med sin enkle, effektive og detaljerte fremstilling, og programleder i stram dress og slips. Muligens kjederøyker han også i beste sendetid. Legg også merke til at de har tatt høyde for hundre prosent i hver retning, dette er folk som var forberedt på det meste.



94-versjonen er derimot et klassisk eksempel på 1994-tankegang: "Dersom vi bruker flest mulig farger på minst mulig areal og putter inn skrift overalt der det er plass, trenger vi ikke bry oss om at det står masse stillaser og søppel rundt".



Legg også merke til at de har glemt å skrive "data", så de har tilføyd det på en bit maskeringstape nederst i hjørnet. Jeg har ikke greid å finne noe bilde av programlederen, men jeg regner med at han eller hun hadde på seg en kne-lang strikkegenser med hundre farger og tusen "verdifulle" OL-pins på.

Jeg synes å huske at man hadde et slags navn på dette urverket, en slags catchphrase den vinteren, men jeg husker ikke hva det var. EU-klokka, ja/nei-uret, Europa-pendelen eller ett eller annet slikt. Swingometer høres garantert bedre ut.

Camilla,  10.05.10 11:11

Heh. Jeg husker det fra EU-valget når du nevner det. De er i alle fall fascinerende greier.