Most recent comments
Liveblogg nyttårsaften 2017
Tor, 10 months, 2 weeks
Jogging og blogging
Are, 1 year, 10 months
Liveblogg nyttårsaften 2016
Are, 1 year, 10 months
Reading in dark times
Are, 2 years
Moldejazz 2016
Camilla, 2 years, 3 months
Dørskilt
Karoline, 2 years, 4 months
Halifax
Tor, 2 years, 5 months
Sony Smartwatch 3 review
Tor, 2 years, 5 months
Numerikk, takk
Tor, 2 years, 5 months
Topp tur
Camilla, 2 years, 7 months
50 book challenge
Camilla, 10 months, 2 weeks
Controls
Register

Om å være forut for sin tid

I 1797 oppfant den engelske knappeselgeren John Hetherington flosshatten. Det var ingen revolusjonerende oppfinnelse i seg selv – Hetherington tok bare en vanlig hatt, og gjorde den tre ganger så høy. Akkurat slik man på 1970-tallet gjorde skjortekragene fem ganger lengre, eller på 1980-tallet gjorde skulderputene åtti ganger bredere. En velkjent teknikk. I tillegg kledde han kreasjonen sin med silke, for å gjøre den ekstra, ekstra fin. Men han glemte én viktig ting: Flosshattens århundre hadde ikke begynt. Han var tre år forut for sin tid. Denne korttenktheten skulle koste Hetherington dyrt.

Konsekvensene lot ikke vente på seg. Det følgende er helt sant: Da han brukte hatten i offentlighet for første gang, brøt det ut panikk i Londons gater. Noe slikt hadde folk aldri sett før. Kvinnene besvimte, mennene hoppet i Themsen, barna gråt og hundene bjeffet etter den stakkars Hetherington, som trodde han skulle bli byens kjekkeste dandy. Det med hundene er kanskje ikke helt sant, men det er sant at en gutt fikk knekt armen da en flyktende folkemasse trampet over ham. Hetherington ble arrestert og dømt for å ha «gått omkring med en høyreist og skinnende blank konstruksjon på hodet, fremstilt for å skremme skjøre mennesker». Han fikk femti pund i bot, en mildt sagt astronomisk sum på den tiden. Og dette skjedde på det pyntesyke 1700-tallet, da man gikk rundt med parykker så store som skyskrapere og kjoler så brede som skipssider. Kanskje ble folk skremt fordi de syntes han var naken. Ikke vet jeg.

La oss hoppe to år og noen måneder fram i tid, til århundrets slutt – den 31. desember 1799. Alle med litt utdanning vet hva som skjedde på denne historiske dagen: Folket kastet av seg de bløtkakelignende Mozart-parykkene, vrengte seg ut av de skarlagensrøde musketérjakkene med blonder og gullkanter, slengte sine trekantede pirathatter med strutsefjær elegant ut av vinduet, og sparket av seg dameskoene med gullspenner, sløyfer og bånd på. Endelig. 1. januar 1800 er det opp med raketter og på med svart frakk og flosshatt. Ikke noe dill-dall her i gården, sier århundrets første Kiki Sørum (som tilfeldigvis var Kiki Sørum). Til nød en beskjeden spaserstokk. Vekk med silkebånd, gullbrokade og transvestitt-estetikk. Inn med kullfyring, fabrikkpiper og dampmaskiner. Virkeligheten har kommet for å bli. Flosshattproduksjonen nådde uante høyder, og John Hetherington kunne nå vært en rik mann, hadde han ikke blitt arrestert på vei til patentkontoret.

1800-tallet kom og gikk, på godt og vondt og helt i rute, og i 1899 klappes flossen sammen for siste gang. Hetherington har blitt gammeldags og i veien. Ting skal skje enda fortere, det tjuende århundre er her, vi har ikke tid til å gå og balansere på hodet som en annen Afrika-pike. Damene legger vekk korsettet og soldatene slutter å gå med signalfarget tversover. Vekk med oligarker og dampskip, inn med ideologier og atomubåter. Og slik henruller, eller hva det nå heter, nok et århundre på sitt eget vis.

Og i 1997 dukker de moderne Hetherington-ene opp: De utålmodige. De vet hva som er på vei, for de har sett det på tv og film hele livet, og de gleder seg så mye at de ikke greier å vente – og de er tre år for tidlig ute, men de tror det ikke gjør noe. De tar en snarvei inn i fremtiden, og ikler seg sølvklær med V på brystet, laser-aktige dingser i hendene, og de simpelthen elsker elektronisk piping og blinking. De er klare for år 2000 – flygende biler, teleportering og intergalaktiske parlamenter – QLTX1K!

Dessverre utløser også de en omfattende panikk. Denne gang med rette: Sølvklær-folka bruker enorme mengder ecstacy, er utålelig virkelighetsfjerne, og plager alle med den høylytte pipinga og blinkinga si. Epileptikerne fortviler, og folk flest blir mer enn stressa. Vi er ikke klare, det er for tidlig! De har ikke engang rukket å finne opp hologram-telefonen!

Sølvklær-folka blir enten arresterte eller tvangsinnlagte, en hel del dør av tørst, og subkulturen deres nedlegges på rekordtid. Selvfølgelig vil ingen følge opp en rusmisbruker-mote, og sølvklærne blir liggende på bunnen av teaterkista og se dumme ut. Disse idiotene har endret historiens gang!

2000-tallet er ødelagt, og det kommer aldri til å bli slik det skulle bli.
Camilla likes this

Comments

Camilla,  12.12.07 10:10

Det er alltid det jeg har hevdet.
Jeg er født i feil århundre.

Are,  13.12.07 22:30

Artig historisk tilbakeblikk! Du prøver å fortelle oss at du har masse sølvklær innerst i skapet?

Anders K.,  13.12.07 23:12

Vel, mer eller mindre. I alle fall at potensialet var enormt, men det ble i stedet karakterløst og dafft. Jeg velger å skylde på den dødfødte kombinasjonen av avant garde og postmodernisme. Det eneste som kan redde oss nå, er en retro-retrobølge om ti år.
Category
History
Tags
Framtiden
fortiden
Views
3563
Last edited by
Anders K., 25.07.10 14:37